Introduksjon
Statnett, som er ansvarlig for hovednettet i Norge, har fått mange søknader om å delta i reservemarkedet. For å kunne godkjenne disse søknadene må de først sjekke om det lokale nettet kan håndtere den ekstra belastningen. Denne prosessen kalles prekvalifisering, og den har vist seg å være både viktig og litt komplisert, særlig når det gjelder nett under 110 kV. I artikkelen nedenfor ser vi nærmere på hvordan Statnett håndterer søknadene, hva som skjer hvis det lokale nettet ikke svarer, hvordan landet er delt inn i 19 regioner, og hvilke endringer som kan komme fra 2027 og fremover.

Automatiske avslag
Når en aktør sender inn en søknad om å bli prekvalifisert for reservemarkedet, sender Statnett søknaden videre til det regionale nett­selskapet som eier nettet der ressursen skal plasseres. Det lokale selskapet har da tre uker til å svare om det finnes nok kapasitet i nettet og om deltakelsen kan skape problemer som overbelastning eller spenningsfall. Hvis de ikke svarer innen fristen, antar Statnett at svaret er nei – altså får søknaden et automatisk avslag.

Denne praksisen kan virke streng, men den er nødvendig fordi Statnett ofte mangler et fullt overblikk over hvordan nettet ser ut under 110 kV i mange deler av landet. Uten den lokale kunnskapen risikerer de å godkjenne en ressurs som senere kan forårsake flaskehalser eller endog strømavbrudd.

Det er likevel ikke helt låst. Statnett har åpnet for at behandlingen kan gjenåpnes hvis det lokale nett­selskapet senere sender tilbake et svar innen Statnetts egen behandlingsfrist på tre måneder. Med andre ord, selv om man får et førstegangsnei fordi ingen svarte, får man en ny sjanse hvis selskapet endelig kommer med informasjon. Denne fleksibiliteten viser at Statnett prøver å balansere behovet for rask behandling med hensikten om å ta beslutninger basert på korrekt informasjon.

For ungdom som kanskje tenker på fremtidige karrierer innen energi eller teknologi, illustrerer dette punktet hvordan samarbeid mellom forskjellige aktører – her Statnett og de lokale nett­selskapene – er avgjørende for at nytt grønn energi kan komme på plass uten å ødelegge eksisterende infrastruktur.

Oversikt over 19 regioner
For å gjøre arbeidet lettere har Statnett delt inn landet i 19 egne regioner. Disse regionene er ikke bare geografiske områder; de er basert på hvor kapasitetsområdene overlapper hverandre. Et kapasitetsområde er et sted i nettet der det er mulig å tilsette ekstra effekt uten å overskride tekniske grenser. Når flere av disse områdene ligger i samme del av landet, kan de overlappe, og da blir det vanskelig å vite nøyaktig hvor mye ledig kapasitet det faktisk finnes. Ved å gruppere dem i regioner får Statnett et enklere overblikk og kan lettere se hvor det er plass til nye ressurser.

På nettsidene til Statnett finnes nå en offentlig oversikt som viser hvor mye gjenværende kapasitet det er i hver av de 19 regionene, unntatt den kapasiteten som er reservert for såkalle fleksibilitetsgrupper. Disse gruppene er aktører som har fått spesielle avtaler om å kunne justere forbruket eller produksjonen raskt for å hjelpe nettet i spisse situasjoner. Oversikten er tenkt å være et verktøy for både energiselskaper og kommuner som vil vite hvor de kan plassere nye solpaneler, vindturber eller batterilagring uten å risikere å overbelaste nettet.

Informasjonen presenteres på en enkel måte: hvert regionnummer har et tall som viser total kapasitet og hvor mye av den som er ledig. Dette gjør det lettere å sammenligne forskjellige deler av landet og å se hvor det er størst behov for investeringer i nettoppgradering eller hvor det allerede er god plass til ny fornybar energi.

For en tenåring som kanskje driver et lite prosjekt med solceller på skolens tak, kan denne oversikten være lik en kart over hvor det er trygt å sette utstyr uten å måtte bekymre seg for at naboenes lys blir dempet eller at sikringen utløser.

Store forskjeller
Forskjellene mellom regionene er store, og dette viser hvor ulik tilstanden til nettet er over hele landet. La oss se på noen eksempler:

Troms og Finnmark er den geografisk største regionen, men her er det praktisk talt ingen ledig kapasitet igjen – 0 av totalt 6 MW. Dette betyr at nærmest hele kapasiteten i dette området allerede er opptatt, enten av eksisterende produksjon, forbruk eller reserver til fleksibilitetsgrupper. For nye prosjekter her må man enten vente på at noen frigir kapasitet, eller investere i å styrke nettet selv.

Nordland viser et mer håpfullt bilde: av totalt 12 MW er 8 MW fortsatt ledig. Det vil si at

Introduksjon
Statnett, som er ansvarlig for hovednettet i Norge, har fått mange søknader om å delta i reservemarkedet. For å kunne godkjenne disse søknadene må de først sjekke om det lokale nettet kan håndtere den ekstra belastningen. Denne prosessen kalles prekvalifisering, og den har vist seg å være både viktig og litt komplisert, særlig når det gjelder nett under 110 kV. I artikkelen nedenfor ser vi nærmere på hvordan Statnett håndterer søknadene, hva som skjer hvis det lokale nettet ikke svarer, hvordan landet er delt inn i 19 regioner, og hvilke endringer som kan komme fra 2027 og fremover.

Automatiske avslag
Når en aktør sender inn en søknad om å bli prekvalifisert for reservemarkedet, sender Statnett søknaden videre til det regionale nett­selskapet som eier nettet der ressursen skal plasseres. Det lokale selskapet har da tre uker til å svare om det finnes nok kapasitet i nettet og om deltakelsen kan skape problemer som overbelastning eller spenningsfall. Hvis de ikke svarer innen fristen, antar Statnett at svaret er nei – altså får søknaden et automatisk avslag.

Denne praksisen kan virke streng, men den er nødvendig fordi Statnett ofte mangler et fullt overblikk over hvordan nettet ser ut under 110 kV i mange deler av landet. Uten den lokale kunnskapen risikerer de å godkjenne en ressurs som senere kan forårsake flaskehalser eller endog strømavbrudd.

Det er likevel ikke helt låst. Statnett har åpnet for at behandlingen kan gjenåpnes hvis det lokale nett­selskapet senere sender tilbake et svar innen Statnetts egen behandlingsfrist på tre måneder. Med andre ord, selv om man får et førstegangsnei fordi ingen svarte, får man en ny sjanse hvis selskapet endelig kommer med informasjon. Denne fleksibiliteten viser at Statnett prøver å balansere behovet for rask behandling med hensikten om å ta beslutninger basert på korrekt informasjon.

For ungdom som kanskje tenker på fremtidige karrierer innen energi eller teknologi, illustrerer dette punktet hvordan samarbeid mellom forskjellige aktører – her Statnett og de lokale nett­selskapene – er avgjørende for at nytt grønn energi kan komme på plass uten å ødelegge eksisterende infrastruktur.

Oversikt over 19 regioner
For å gjøre arbeidet lettere har Statnett delt inn landet i 19 egne regioner. Disse regionene er ikke bare geografiske områder; de er basert på hvor kapasitetsområdene overlapper hverandre. Et kapasitetsområde er et sted i nettet der det er mulig å tilsette ekstra effekt uten å overskride tekniske grenser. Når flere av disse områdene ligger i samme del av landet, kan de overlappe, og da blir det vanskelig å vite nøyaktig hvor mye ledig kapasitet det faktisk finnes. Ved å gruppere dem i regioner får Statnett et enklere overblikk og kan lettere se hvor det er plass til nye ressurser.

På nettsidene til Statnett finnes nå en offentlig oversikt som viser hvor mye gjenværende kapasitet det er i hver av de 19 regionene, unntatt den kapasiteten som er reservert for såkalle fleksibilitetsgrupper. Disse gruppene er aktører som har fått spesielle avtaler om å kunne justere forbruket eller produksjonen raskt for å hjelpe nettet i spisse situasjoner. Oversikten er tenkt å være et verktøy for både energiselskaper og kommuner som vil vite hvor de kan plassere nye solpaneler, vindturber eller batterilagring uten å risikere å overbelaste nettet.

Informasjonen presenteres på en enkel måte: hvert regionnummer har et tall som viser total kapasitet og hvor mye av den som er ledig. Dette gjør det lettere å sammenligne forskjellige deler av landet og å se hvor det er størst behov for investeringer i nettoppgradering eller hvor det allerede er god plass til ny fornybar energi.

For en tenåring som kanskje driver et lite prosjekt med solceller på skolens tak, kan denne oversikten være lik en kart over hvor det er trygt å sette utstyr uten å måtte bekymre seg for at naboenes lys blir dempet eller at sikringen utløser.

Store forskjeller
Forskjellene mellom regionene er store, og dette viser hvor ulik tilstanden til nettet er over hele landet. La oss se på noen eksempler:

Troms og Finnmark er den geografisk største regionen, men her er det praktisk talt ingen ledig kapasitet igjen – 0 av totalt 6 MW. Dette betyr at nærmest hele kapasiteten i dette området allerede er opptatt, enten av eksisterende produksjon, forbruk eller reserver til fleksibilitetsgrupper. For nye prosjekter her må man enten vente på at noen frigir kapasitet, eller investere i å styrke nettet selv.

Nordland viser et mer håpfullt bilde: av totalt 12 MW er 8 MW fortsatt ledig. Det vil si at