Fergesambandet mellom Horten og Moss i fare for å miste strømtilgangen
Som Energiteknikk har omtalt, risikerer fergesambandet mellom Horten og Moss, den såkalte Bastøferga, å stå uten strømtilgang hvis en annen enn dagens operatør vinner anbudet for strekningen fra 2029. Årsaken er at det er operatøren, Torghatten Sør, som sitter på eierskapet og kundeforholdet til nettselskapet Elvia og har betalt anleggsbidrag for etableringen av ladestrømmen.

RME tar seg tid
Både Elvia og Statens vegvesen har sendt brev til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om hvordan dette skal løses, uten å risikere at en ny operatør havner i kapasitetskø i nettet. Vegvesenet har blant annet bedt RME vurdere muligheten for overtagelse av gjeldende tilknytningspunkt og effektuttak, og eventuelle prinsipper for dette, og hvilke konsekvenser dette får for tilsvarende saksforhold. RME fortalte Energiteknikk i høst at et vedtak kunne ventes ved utløpet av november, men den tidsplanen er nå ettertrykkelig røket.

Trenger avklaring
Leder av Statens vegvesens ferge-avdeling, Dag Holen, sier de trenger en avklaring av saken fra RME “jo før, jo heller”. – Om situasjonen på Moss-Horten materialiserer seg i alle tilsvarende situasjoner, vil det påvirke handlingsrommet vårt når vi skal realisere Stortingets mål om null- og lavutslippsferger, sier Holen til Energiteknikk. Fra første januar i år ble det innført et krav til nullutslipp i offentlige anskaffelser av ferger og fergetjenester. Holen kaller uklarhet om eierskap til nettilgang for ladingen en “soleklar utfordring”. – Det kan langt på vei blokkere muligheten til å realisere stortingsvedtaket om nullutslippsferger, sier han.

Peker på operatøren
Holen er likevel tvilende til om det er riktig at det er Statens vegvesen, som utlyser anbudet, som bør overta nettilknytningen fra Torghatten Sør, i forkant av et anbud og eventuelt operatørbytte. – Det kan være en løsning, men det utfordrer noen andre prinsipielle valg som er tatt tidligere i den forbindelse, sier Holen. – Der har vi jo så langt, etter vår vurdering med godt resultat, latt det være opp til det enkelte fergeselskapet hva slags teknologi de vil bruke, legger han til.

Ulike teknologivalg
Holen peker på at dette har ført til forskjellige løsninger rundt omkring i landet. – Det er jo ulike teknologivalg fergeselskapene tar. Det handler om hvor mye energi man trenger og hva slags teknologi man har til å kunne overføre den nødvendige energien, sier Holen og peker på at fergeselskapene i dag har både egne vurderinger, erfaringer og kontakt med leverandører – samt oversikt over hva det koster. – Vegvesenet er ikke tjent med å skulle ha ansvaret for å drifte anlegg som skal tilpasses båtene? – Så langt har vår holdning vært at det beste er at fergeselskapet står for det valget og kan gjøre sine vurderinger der, sier Holen.

Ikke overførbart
Elders i Elvia påpeker at saken om Bastøferga ikke nødvendigvis er direkte overførbar til saker andre steder i landet. – Bakgrunnen for tilknytningen til Torghatten Sør var at kunden på eget initiativ ville elektrifisere driften av fergene i 2021, sier Elders. – Med tanke på bytte av operatør nå, ville det vært lettere om det ikke var operatøren selv som var anleggseier, sier Elders. Holen er på sin side ikke enig med Elvia i at Bastøyferga er et unik tilfelle. – Potensielt ser vi jo at denne problemstillingen kan gjøres gjeldende på mange områder innenfor det vi holder på med i Statens vegvesen. For vår del trenger vi å få avklart det her på en god måte, sier Holen.

Kan vekte anbud
Holen viser blant annet til at eierskapet til nettilknytningen vil være en stor fordel for den eksisterende operatøren i en ny anbudsrunde. – Oppdraget vårt er å sørge for at det er god konkurranse hver eneste gang vi har en anbudskonkurranse i markedet, sier han. – Betyr det at kanskje en tilbyder som ikke har den tilgangen, må få andre vilkår i anbudskonkurransen enn den som sitter på konsesjonen? – Det er vanskelig å svare på her og nå, av flere grunner. Det jeg kan si, er at i andre type anskaffelser er det ikke så uvanlig at man bruker verktøy i anskaffelsen til å utjevne forskjeller mellom tilbydere, sier Holen. – For eksempel at man kan legge til fordel eller ulempe i økonomisk verdi for ulike aktører, for å nøytralisere fordeler, legger han til.

Fergesambandet mellom Horten og Moss i fare for å miste strømtilgangen
Som Energiteknikk har omtalt, risikerer fergesambandet mellom Horten og Moss, den såkalte Bastøferga, å stå uten strømtilgang hvis en annen enn dagens operatør vinner anbudet for strekningen fra 2029. Årsaken er at det er operatøren, Torghatten Sør, som sitter på eierskapet og kundeforholdet til nettselskapet Elvia og har betalt anleggsbidrag for etableringen av ladestrømmen.

RME tar seg tid
Både Elvia og Statens vegvesen har sendt brev til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om hvordan dette skal løses, uten å risikere at en ny operatør havner i kapasitetskø i nettet. Vegvesenet har blant annet bedt RME vurdere muligheten for overtagelse av gjeldende tilknytningspunkt og effektuttak, og eventuelle prinsipper for dette, og hvilke konsekvenser dette får for tilsvarende saksforhold. RME fortalte Energiteknikk i høst at et vedtak kunne ventes ved utløpet av november, men den tidsplanen er nå ettertrykkelig røket.

Trenger avklaring
Leder av Statens vegvesens ferge-avdeling, Dag Holen, sier de trenger en avklaring av saken fra RME “jo før, jo heller”. – Om situasjonen på Moss-Horten materialiserer seg i alle tilsvarende situasjoner, vil det påvirke handlingsrommet vårt når vi skal realisere Stortingets mål om null- og lavutslippsferger, sier Holen til Energiteknikk. Fra første januar i år ble det innført et krav til nullutslipp i offentlige anskaffelser av ferger og fergetjenester. Holen kaller uklarhet om eierskap til nettilgang for ladingen en “soleklar utfordring”. – Det kan langt på vei blokkere muligheten til å realisere stortingsvedtaket om nullutslippsferger, sier han.

Peker på operatøren
Holen er likevel tvilende til om det er riktig at det er Statens vegvesen, som utlyser anbudet, som bør overta nettilknytningen fra Torghatten Sør, i forkant av et anbud og eventuelt operatørbytte. – Det kan være en løsning, men det utfordrer noen andre prinsipielle valg som er tatt tidligere i den forbindelse, sier Holen. – Der har vi jo så langt, etter vår vurdering med godt resultat, latt det være opp til det enkelte fergeselskapet hva slags teknologi de vil bruke, legger han til.

Ulike teknologivalg
Holen peker på at dette har ført til forskjellige løsninger rundt omkring i landet. – Det er jo ulike teknologivalg fergeselskapene tar. Det handler om hvor mye energi man trenger og hva slags teknologi man har til å kunne overføre den nødvendige energien, sier Holen og peker på at fergeselskapene i dag har både egne vurderinger, erfaringer og kontakt med leverandører – samt oversikt over hva det koster. – Vegvesenet er ikke tjent med å skulle ha ansvaret for å drifte anlegg som skal tilpasses båtene? – Så langt har vår holdning vært at det beste er at fergeselskapet står for det valget og kan gjøre sine vurderinger der, sier Holen.

Ikke overførbart
Elders i Elvia påpeker at saken om Bastøferga ikke nødvendigvis er direkte overførbar til saker andre steder i landet. – Bakgrunnen for tilknytningen til Torghatten Sør var at kunden på eget initiativ ville elektrifisere driften av fergene i 2021, sier Elders. – Med tanke på bytte av operatør nå, ville det vært lettere om det ikke var operatøren selv som var anleggseier, sier Elders. Holen er på sin side ikke enig med Elvia i at Bastøyferga er et unik tilfelle. – Potensielt ser vi jo at denne problemstillingen kan gjøres gjeldende på mange områder innenfor det vi holder på med i Statens vegvesen. For vår del trenger vi å få avklart det her på en god måte, sier Holen.

Kan vekte anbud
Holen viser blant annet til at eierskapet til nettilknytningen vil være en stor fordel for den eksisterende operatøren i en ny anbudsrunde. – Oppdraget vårt er å sørge for at det er god konkurranse hver eneste gang vi har en anbudskonkurranse i markedet, sier han. – Betyr det at kanskje en tilbyder som ikke har den tilgangen, må få andre vilkår i anbudskonkurransen enn den som sitter på konsesjonen? – Det er vanskelig å svare på her og nå, av flere grunner. Det jeg kan si, er at i andre type anskaffelser er det ikke så uvanlig at man bruker verktøy i anskaffelsen til å utjevne forskjeller mellom tilbydere, sier Holen. – For eksempel at man kan legge til fordel eller ulempe i økonomisk verdi for ulike aktører, for å nøytralisere fordeler, legger han til.