Etter en klage fra de fem berørte kraftprodusentene, opphever Energiklagenemnda vedtaket og ber RME isteden beskytte produsenter mot nettselskapers kostnadsoverskridelser, går det fram av vedtaket som Energiteknikk har sett.
Det var i fjor Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fattet vedtak om at Fagnes tariffering av kraftprodusenter var i tråd med regelverket til tross for store overskridelser på nettprosjekt.
Sakens utgangspunkt er Fagnes nye 23 kilometer kilometer lange 66 (132) kV-luftledning fra Mauranger stasjon via Jukla kraftverk til Eidesfossen transformatorstasjon i Kvinnherad og Ullensvang kommune, som ble dobbelt så dyr som estimert.
Kostnadssprekk
Kraftprodusentene Hardanger Energi, Småkraft, Locus Hydro, Nordic Power Torsnes og Forte Vannkraft klaget til RME fordi de mener Fagne på grunn av kostnadssprekken ikke kan kreve de fulle kostnadene ved nettilknytningen som produksjonsrelatert nettariff.
Produsentene synes ikke å ha reell beskyttelse mot kostnadsoverskridelser etter RMEs tolkning.
Energiklagenemda
Statnetts kostnadsestimat var 82 millioner kroner i konsesjonssøknaden fra 2016, med et intervall på 75 til 115 millioner kroner. Fagne, som tok over prosjektet, ga produsentene i juni 2018 et overslag på 120 millioner kroner, som i etterkant ble oppdatert en rekke ganger.
Den endelige kostnaden kom på om lag 175 millioner kroner for et nettanlegg driftet på 66 kV.
Saken ble først omtalt av Radio Haugaland.
Feil insentiver
Produsentene har dessuten hevdet at de ble utsatt for et betydelig press fra nettselskapene for å ta investeringsbeslutning sommeren 2018, og at den etterfølgende kostnadssprekken har satt produsentene i en vanskelig situasjon med sterkt redusert lønnsomhet i kraftverksprosjektene.
Klagen til RME om å få redusert tariffen nådde ikke fram. I november 2024 fattet RME vedtak om at Fagne hadde tariffert produsentene i tråd med forskrift om kontroll av nettvirksomhet. RME avviste samtidig produsentenes søknad om dispensasjon.
Kraftprodusentene klaget på RMEs vedtak og argumenterte med at risikoen for kostnadsoverkridelser må ligge på nettselskapet, noe som også vil sikre at nettselskapene har insentiv til å kontrollere og minimere kostnadene.
Det er lagt liten eller ingen vekt på nettselskapets eget ansvar for eventuelle store kostnadsoverskridelser.
Energiklagenemda
Fagne påpekte imidlertid at dersom produsentene får redusert tariff, vil Fagnes forbrukskunder måtte dekke deler av kostnaden gjennom sin tariff.
Forskriftsendring
RME sto fast på sitt vedtak og sendte saken over til Energiklagenemda. Om differansen mellom investeringskostnadene og kostnadsoverslaget skulle dekkes av nettselskapet, argumenterte RME med at det ville innebære at de endrer praksis for inntektsregulering av nettselskapene, og at det trolig ville kreve forskriftsendring.
Søknad om konsesjon var ifølge RME ikke mulig, siden det vil endre kostnadsdekningen og dermed kunne gi tariffmessige virkninger for de øvrige kundene.
Produsentene mangler beskyttelse
Energiklagenemda er uenig i store deler av RMEs argumentasjon.
– Produsentene synes ikke å ha reell beskyttelse mot kostnadsoverskridelser etter RMEs tolkning, uavhengig av om disse ved innkreving av anleggsbidrag ville vært omfattet av tidligere eller gjeldende regelverk for anleggsbidrag, heter det i klagenemdas vedtak.
Etter nemndas syn har RME tolket sitt mandat for snevert.
Energiklagenemda
I den grad RME har vist til formål bak regelverket i sin begrunnelse for vedtaket, har RME ifølge klagenemda vektlagt hensynet til at uttakskundene ikke skal dekke kostnaden til produksjonsrelaterte anlegg.
– Det er lagt liten eller ingen vekt på nettselskapets eget ansvar for eventuelle store kostnadsoverskridelser, heter det i vedtaket.
Uttakskunder mot produsenter
Klagenemda mener RME ved sin argumentasjon reduserer spørsmålet om kostnadsfordeling når et nettselskap har stått for store kostnadsoverskridelser og brutt informasjonsplikten, til et spørsmål om det er produsentene eller uttakskundene som skal ta regningen gjennom tariffer.
– Etter nemndas syn er det ikke uproblematisk å sette produsenter opp mot uttakskunder, i en vurdering av hvorvidt produsentene kan få redusert tariffgrunnlag som følge av kostnadsoverskridelser fra nettselskapets side, heter det i vedtaket.
Energiklagenemda mener det kreves en særlig begrunnelse dersom det ikke er nettselskapet selv som må bære konsekvensene av egne kostnadsoverskridelser.
RME har mandat
I lys av hensynet til forutsigbarhet, ikke-diskriminerende tariffer og sammenheng i regelverket, må det også kunne stilles krav om at kostnadene må være rimelige.
Energiklagenemda
Energiklagenemda understreker at RME har som mandat å føre kontroll med nettselskapenes nettvirksomhet.
– Etter nemndas syn har RME tolket sitt mandat for snevert når det legges til grunn at det ikke er hjemmel for å begrense hvilke kostnader som inngår i tariffgrunnlaget for produksjonsrelatert tariff utover at det skal være faktiske og direkte kostnader, heter det i vedtaket.
Kostnadene må være rimelige
RME må ifølge nemda kunne vurdere om det har vært tale om nødvendige kostnader.
– I lys av hensynet til forutsigbarhet, ikke-diskriminerende tariffer og sammenheng i regelverket, må det også kunne stilles krav om at kostnadene må være rimelige, skriver klagenemda.
RME har delt opp saken i to, slik at spørsmålet om brudd på informasjonsplikten og EØS-retten behandles i en separat sak. Der vil det ifølge nemda være naturlig å se nærmere på hvilke kostnader som faktisk inngikk i de aktuelle kostnadsestimatene og om Fagne overholdt regekverket.
Det er nå opp til RME og partene å vurdere om kostnadsnivået er korrekt.
Energiklagenemda
Slik saken er oversendt fra RME, blir nemnda derfor tvunget til
