Grunnleggerene av ITOY
Truck of the Year-prisen har siden 1977 vært en viktig målestok for hvilke lastebiler som setter nye standarder innen teknologi, komfort og miljøvennlighet. Hvert år samler en internasjonal jury av motorjournalister og transportfagfolk for å vurdere de nyeste modellene på markedet. Vinneren får ikke bare en pokal, men også en bekreftelse på at produsenten har lykkes med å kombinere innovasjon og praktisk nytte på en måte som både sjåfører og transportbedrifter setter pris på. I 1994 ble prisen tildelt Volvo FH, en modell som senere skulle bli et av de mest ikoniske navnene i europeisk lastebilhistorie. Artikelen nedenfor ser nærmere på hvorfor FH stod ut i konkurrancen, hvilke teknologiske språng den representerte, og hvordan den har påvirket bransjen i de følgende trettiårene.
Fra pionerer til nullutslipp
Da Volvo FH ble introdusert i høsten 1993, var markedet allerede prget av sterke konkurranter som Iveco EuroStar og DAF 75/85-serien. Volvo valgte imidlertid å gå en egen vei ved å utvikle et helt nytt chassis, en ny motorfamilie og en førerhus som satt fokus på både ergonomi og fremtidssikring. Målet var ikke bare å vinne Truck of the Year, men også å laste grunnlaget for en lastebil som kunne møte strengere utslippskrav og økte krav til førerkomfort som skulle komme de neste årtiene. Resultatet ble en bil som kombinerte høyfast stålteknologi, avansert injeksjonsstyring og et romslig førerhus – egenskaper som juryen belønnet med 74 poeng, langt foran konkurrentene.
Storsatsing
Grundlaget for Volvo FH var et helt nytt og bredere chassis laget av høyfast stål. Dette materialet ble valgt fordi det gir bedre stivhet og stabilitet uten å måtte stole på den tradisjonelle «fjæringen» som ofte oppstår i vanlige høystålskonstruksjoner. Ved å øke bredden og dybden på rammekonstruksjonen fikk Volvo både større lastekapasitet og bedre lastfordeling, noe som er avgjørende for tunge laster og langdistanskjøring. For de tungeste applikasjonene ble rammen gjort enda dypere og kraftigere, noe som gjorde FH egnet til både bygge- og anläggningsarbeid samt internasjonale godstransporter. På fjæringssiden introduserte Volvo en ny parabolsk «S‑spring»-løsning for biler med enkel drivaksel. Dette systemet skulle forbedre komforten på stålfjæring ved å redusere vibrasjoner og støy, samtidig som tradisjonelle flerlags stålfjæring og luftfjæring fortsatte å være tilgjengelige for de som foretrukket de vanlige alternativene.
Ny motor
Den mest opslående nyheten i FH-serien var den nye 12‑litersmotoren D12A. Denne motoren representerte et betydelig teknologisk språng for Volvo, både når det gjelder effekt, miljø og driftssikkerhet. D12A fikk elektronisk styrte enhetsinjektorer med svært høyt innsprøytningstrykk, noe som gjorde forbrenningen mer presis og reduserte utslipp av partikler og nitrogenoksider. For å optimalisere forbrenningskammeret introduserte Volvo også overliggende kamaksel – et brudd med den tidligere praksen om separate topplokk på større Volvo‑motorer. Dette gjorde det mulig å skape ett mer kompakt og sterkere topplokk, som senere ble beskrevet som det mest kompliserte støpegodset Volvo‑fabrikken hadde produsert opp til da. Motorene ble levert med effekter på 340, 380 og 420 hestekrefter, og hadde fire ventiler per sylinder, stor kjølekapasitet og smidde stempler bygget for å tåle høye temperaturer og belastninger. Kombinationen av høy effekt, lavt forbrenn og god holdbarhet gjorde D12A til et attraktivt valg for både lange transporter og krevende bygg prosjekter.
FH16
For de som trengte enda mer kraft, tilbød Volvo FH også FH16‑varianten med en 16‑litersmotor. Selv om grunnblokken ikke var helt ny, ble D16A videreutviklet med elektronisk drivstoffstyring og en ny toppversjon på 520 hestekrefter, i tillegg til en 470‑hesters variant. Dette gjorde FH16 til en av de sterkeste seriene på markedet på den tiden, spesielt egnet for tung lastetransport i fjellområder eller for spesiell laste som krever ekstra trekkkraft. Til motoren kom to nye 14‑trinns girkasser: SR 1900, som ble tilgjengelig i FH12 420, og den kraftigere SRO 2400, som standard ble montert på FH16 520. Alle FH12‑modeller kunne også utstyres med det elektronisk styrte Geartronic‑systemet, som gjorde girskiftet jevnere og reduserte førerens arbeidsbelastning, spesielt i tettbygde områder eller ved ofte stops og starter.
Ny hytte
Førerhuset i Volvo FH var et eget kapittel for seg. Volvo ønsket å skabe en hytte som ikke bare fungerte godt for europeisk langtransport, men også kunne tilpasses andre typer kjøring, som distriktsleveranser eller byggeplassarbeid. For å få plass til en større radiator under gulvet ble hytta montert høyere enn i tidligere generasjoner. Dette gjorde også at luftinntakene kunne plasseres slik at det ble mer rom bak førerhuset på chassiset – en viktig detalje for de som ønsker å montere extra utstyr som kraner, lift eller spesielle lasteplattformer. Selvom Volvo valgte bort helt flatt gulv for å oppnå denne høyden, gav Globetrotter‑hytta betydelig bedre plass enn både standard sovehytte og daghytte. Hytta ble bygget i galvanisert stål og tilbydes i tre utstyrsnivåer: standard, C og CD. Topputgaven CD kunne for eksempel leveres med skinninteriør, justerbare seter og ekstra lagringsrom, noe som gjorde lange kjorte dager mye mer behagelige for sjåføren. Instrumentpanelet var vinklet mot føreren, ergonomien var forbedret og synligheten var bedre enn i tidligere Volvo‑modeller – faktorer som bidrar til både sikkerhet og redusert trøtthet.
Et ikon fødes
I ettertid har Volvo FH vist seg å være mer enn bare en vinner av Truck of the Year 1994. Modellen
