Innledning
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran har bedt Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) om å se nærmere på to krav i byggteknisk forskrift som handler om radon. Ifølge byggenæringen overlapper kravene hverandre og fører til unødvendig dobbel arbeid, høyere kostnader og lengre byggetid. Målet er å finne en balanse der boligene fortsatt er trygge, men hvor det ikke blir unødvendig dyrt å bygge. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva radon er, hvorfor det er viktig å kontrollere det, hvilke krav som nå skal vurderes, og hva dette kan bety for fremtidige byggeprosjekter.

Hva er radon og hvorfor er det farlig?
Radon er en usynlig, luktløs og smakløs gass som dannes naturlig når uran i jord og fjell brytes ned. Den kan snekke seg inn i bygninger gjennom sprrekker i fundamentet, rundt rør eller gjennom porer i betong. Når radon samler seg inne i rom, kan den pustes inn og skade lungene. Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert radon som den nest viktigste årsaken til lungekreft etter røyking. I Norge er lungekreft den kreftformen som krever flest liv hvert år, og en del av disse tilfellene kan spores tilbake til høy eksponering for radon i hjemmet. Det er derfor viktig å holde radonnivået så lavt som mulig, særlig i rom hvor folk tilbringer mye tid, som soverom og stuer.

De to kravene som overlapper
Byggteknisk forskrift inneholder i dag to hovedkrav som skal begrense radon i nye bygninger:

1. Årsgjennomsnittet for radon må være under 200 becquerel per kubikkmeter (Bq/m³) i alle bygninger med oppholdsrom. For å oppnå dette må alle nye bygninger ha en radonsperre som legges mot grunnen. Sperren fungerer som en barriere som hindrer gassen fra å snekke seg opp gjennom fundamentet.

2. Grunn må være tilrettelagt for trykkreduserende tiltak som kan aktiveres hvis radonkonsentrasjonen i inneluften går over 100 Bq/m³. Dette betyr at byggherren må legge inn rør eller andre systemer under gulvet som kan suge ut radon hvis det viser seg at sperren ikke fungerer tilstrekkelig godt. Tiltaket kan slås på etter behov, og det er tenkt som en “sikkerhetsventil” hvis det første forsvarsslaget svikter.

Begge kravene har samme mål: å redusere radonmengden inne i bygningen. Men fordi de begge må oppfylles, må byggefolk ofte installere både en radonsperre og et system for trykkreduserende tiltak. Dette fører til at man gjør praktisk talt det samme arbeidet to ganger, noe som byggenæringen mener er både tidkrevende og dyrt.

Bygnæringens bekymring: dobbelt arbeid og kostnader
Ifølge representanter for byggebransjen er problemet ikke at kravene er dårlige i seg selv, men at de ofte løser det samme problemet på to forskjellige måter. Når en radonsperre er korrekt installert og vedlikeholdt, vil den i de fleste tilfeller holde radonnivået langt under 200 Bq/m³. I slike tilfeller blir det trykkreduserende systemet sjelden nødvendig, men det må likevel bygges inn og testes under byggeprosessen. Dette betyr ekstra utgifter for materialer, arbeidstid og éventuelle tilpasninger av grunnarbeidet.

For mange mindre byggeprosjekter, særlig i boligområder hvor radonrisjonen er lav, kan disse ekstra kostnadene gjøre boligbygningen betydelig dyrere. Bygnæringen påpeker at pengene som brukes på dobbel sikring kunne vært brukt på andre viktige aspekter av bygget, som bedre isolasjon, mer plass til fellesområder eller lavere husleie for innbyggerne. Derfor ønsker de at én av kravene blir fjernet, forutsatt at dette ikke øker helserisikoen.

Ministerens uttalelse
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran har vært tydelig i sin holdning: radon er en alvorlig helserisiko, og vi må beskytte oss mot den. Samtidig mener han at det finnes steder i Norge hvor risikoen for høye radonverdier er liten, og at derfor kan noen av de nåværende kravene være overflødige. Han sier:

“Radon i boliger er alvorlig, og noe vi må beskytte oss mot. Men mange steder i Norge er det unødvendige strenge krav mot radonstråling, fordi risikoen der er liten. Vi vurderer å fjerne dobbel sikring mot radon, fordi dette fordyrer boligbyggingen.”

Ministeren understreker at eventuelle endringer kun vil bli gjort hvis det er faglig forsvarlig og ikke fører til en økning i kreftfaren. DiBK har fått i oppdrag å utføre en grundig undersøkelse for å avgjøre om trykkreduserende tiltak kan fjernes fra forskriften uten å skape en helserisiko.

Hva skal Direktoratet for byggkvalitet undersøke?
DiBK skal se på flere viktige spørsmål:

• Hvor effektiv er radonsperren alene? De vil se på data fra eksisterende bygninger der kun sperre er brukt, for å se hvor ofte radonnivået holder seg under 200 Bq/m³.
• Under hvilke forhold sperres svikt? De vil undersøke hvilke typer jord, byggeteknikker og konstruksjonsfeil som kan føre til at sperren ikke fungerer somtenkt.
• Hvor ofte og hvor høye blir radonverdiene hvis sperren svikt? Dette vil hjelpe å estimere hvor stort behovet egentlig er for et backup‑system som trykkreduserende tiltak.
• Kostnad‑ og miljøkonsekvenser. De vil beregne hvor mye penger som kan spares ved å fjerne det andre kravet, og vurdere om det er noen negative effekter på byggekvalitet eller miljø.

Resultatet av undersøkelsen vil danne grunnlag for et eventuelt forslag til endring i byggteknisk forskrift. Hvis DiBK konkluderer med at sperren alene er tilstrekkelig i de fleste tilfeller, kan det bli

Innledning
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran har bedt Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) om å se nærmere på to krav i byggteknisk forskrift som handler om radon. Ifølge byggenæringen overlapper kravene hverandre og fører til unødvendig dobbel arbeid, høyere kostnader og lengre byggetid. Målet er å finne en balanse der boligene fortsatt er trygge, men hvor det ikke blir unødvendig dyrt å bygge. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva radon er, hvorfor det er viktig å kontrollere det, hvilke krav som nå skal vurderes, og hva dette kan bety for fremtidige byggeprosjekter.

Hva er radon og hvorfor er det farlig?
Radon er en usynlig, luktløs og smakløs gass som dannes naturlig når uran i jord og fjell brytes ned. Den kan snekke seg inn i bygninger gjennom sprrekker i fundamentet, rundt rør eller gjennom porer i betong. Når radon samler seg inne i rom, kan den pustes inn og skade lungene. Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert radon som den nest viktigste årsaken til lungekreft etter røyking. I Norge er lungekreft den kreftformen som krever flest liv hvert år, og en del av disse tilfellene kan spores tilbake til høy eksponering for radon i hjemmet. Det er derfor viktig å holde radonnivået så lavt som mulig, særlig i rom hvor folk tilbringer mye tid, som soverom og stuer.

De to kravene som overlapper
Byggteknisk forskrift inneholder i dag to hovedkrav som skal begrense radon i nye bygninger:

1. Årsgjennomsnittet for radon må være under 200 becquerel per kubikkmeter (Bq/m³) i alle bygninger med oppholdsrom. For å oppnå dette må alle nye bygninger ha en radonsperre som legges mot grunnen. Sperren fungerer som en barriere som hindrer gassen fra å snekke seg opp gjennom fundamentet.

2. Grunn må være tilrettelagt for trykkreduserende tiltak som kan aktiveres hvis radonkonsentrasjonen i inneluften går over 100 Bq/m³. Dette betyr at byggherren må legge inn rør eller andre systemer under gulvet som kan suge ut radon hvis det viser seg at sperren ikke fungerer tilstrekkelig godt. Tiltaket kan slås på etter behov, og det er tenkt som en “sikkerhetsventil” hvis det første forsvarsslaget svikter.

Begge kravene har samme mål: å redusere radonmengden inne i bygningen. Men fordi de begge må oppfylles, må byggefolk ofte installere både en radonsperre og et system for trykkreduserende tiltak. Dette fører til at man gjør praktisk talt det samme arbeidet to ganger, noe som byggenæringen mener er både tidkrevende og dyrt.

Bygnæringens bekymring: dobbelt arbeid og kostnader
Ifølge representanter for byggebransjen er problemet ikke at kravene er dårlige i seg selv, men at de ofte løser det samme problemet på to forskjellige måter. Når en radonsperre er korrekt installert og vedlikeholdt, vil den i de fleste tilfeller holde radonnivået langt under 200 Bq/m³. I slike tilfeller blir det trykkreduserende systemet sjelden nødvendig, men det må likevel bygges inn og testes under byggeprosessen. Dette betyr ekstra utgifter for materialer, arbeidstid og éventuelle tilpasninger av grunnarbeidet.

For mange mindre byggeprosjekter, særlig i boligområder hvor radonrisjonen er lav, kan disse ekstra kostnadene gjøre boligbygningen betydelig dyrere. Bygnæringen påpeker at pengene som brukes på dobbel sikring kunne vært brukt på andre viktige aspekter av bygget, som bedre isolasjon, mer plass til fellesområder eller lavere husleie for innbyggerne. Derfor ønsker de at én av kravene blir fjernet, forutsatt at dette ikke øker helserisikoen.

Ministerens uttalelse
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran har vært tydelig i sin holdning: radon er en alvorlig helserisiko, og vi må beskytte oss mot den. Samtidig mener han at det finnes steder i Norge hvor risikoen for høye radonverdier er liten, og at derfor kan noen av de nåværende kravene være overflødige. Han sier:

“Radon i boliger er alvorlig, og noe vi må beskytte oss mot. Men mange steder i Norge er det unødvendige strenge krav mot radonstråling, fordi risikoen der er liten. Vi vurderer å fjerne dobbel sikring mot radon, fordi dette fordyrer boligbyggingen.”

Ministeren understreker at eventuelle endringer kun vil bli gjort hvis det er faglig forsvarlig og ikke fører til en økning i kreftfaren. DiBK har fått i oppdrag å utføre en grundig undersøkelse for å avgjøre om trykkreduserende tiltak kan fjernes fra forskriften uten å skape en helserisiko.

Hva skal Direktoratet for byggkvalitet undersøke?
DiBK skal se på flere viktige spørsmål:

• Hvor effektiv er radonsperren alene? De vil se på data fra eksisterende bygninger der kun sperre er brukt, for å se hvor ofte radonnivået holder seg under 200 Bq/m³.
• Under hvilke forhold sperres svikt? De vil undersøke hvilke typer jord, byggeteknikker og konstruksjonsfeil som kan føre til at sperren ikke fungerer somtenkt.
• Hvor ofte og hvor høye blir radonverdiene hvis sperren svikt? Dette vil hjelpe å estimere hvor stort behovet egentlig er for et backup‑system som trykkreduserende tiltak.
• Kostnad‑ og miljøkonsekvenser. De vil beregne hvor mye penger som kan spares ved å fjerne det andre kravet, og vurdere om det er noen negative effekter på byggekvalitet eller miljø.

Resultatet av undersøkelsen vil danne grunnlag for et eventuelt forslag til endring i byggteknisk forskrift. Hvis DiBK konkluderer med at sperren alene er tilstrekkelig i de fleste tilfeller, kan det bli