Baggrunn
Akershus Energi har i mange år jobbet med å bygge kraftverk som vind, vann og sol i nærheten av lokalsamfunn. Selskapet mener at det beste resultatet kommer når kraftselskapene, kommunene og grunneierne jobber tett sammen. Gro Caroline Sjølie, som er prosjektleder i Akershus Energi, forklarer i en pressemelding at de vil bruke samme måte også i Kongsvingerregionen. „Vi har lang erfaring med å utvikle kraftprosjekter i tett samarbeid med kommuner, grunneiere og lokalsamfunn. Det er slik vi ønsker å jobbe også her,” sier hun. Denne tilnøyingen skal sikre at lokale får medbestemmelse og at eventuelle bekymringer blir hørt før noen gravmaskiner setter i gang.
Prosjektet Vinger Vindkraftverk
Det planlagte vindkraftverket får navnet Vinger Vindkraftverk og skal ligge på et område som kan romme opptil 22 vindturbiner. Hver turbinen vil ha en effekt på rundt 7,3 MW, hvilket gir en samlet installert effekt på rundt 160 MW. Med de forventete vindforholdene i området anslås det at verkets årsproduksjon blir rundt 400 GWh. For å sette dette i perspektiv: 400 GWh er nok strøm til å drive omtrent 40 000 hjem i ett helt år, eller tilsvarende å lade omkring 80 millioner smartphones helt opp. Det er dermed et betydelig bidrag til Norges mål om å øke andelen fornybar energi i energiblandet.
Økonomiske gevinster for Kongsvinger
En av de største punktene som blir fremhevet av utbyggerne er de kommunale inntektene som vindkraftverket kan gi. De anslår at Kongsvinger kommune hvert år kan få rundt 26 millioner kroner fra eiendomsskatt og produksjonsavgift. Dette beløpet kan brukes til å forbedre skoler, bygge nye sykleveier, støtte kulturarrangementer eller redusere lokale skatter. For en kommune av Kongsvingers størrelse er 26 millioner kroner en betydelig sum – det tilsvarer omtrent halvparten av årets driftsbudget for mange små kommuner. Pengene kan også gå til å finansiere nødvendige oppgraderinger av det lokale elnettet, noe som er viktig fordi regionen i dag har begrenset nettkapasitet.
Store kommunale inntekter og nettutbygging
De tre kraftselskapene som står bak Vinger Vindkraftverk har også laget en energistrategi for Kongsvingerregionen. Strategien viser at ny kraftproduksjon kan utløse nødvendige investeringer i elnettet. Når flere produsenter leverer strøm til nettet, øker behovet for å styrke og utvide overføringsekapaciteten slik at strømmen kan nå både lokale brukere og andre deler av landet uten å skape flaskehalser. Ved å bygge vindkraftverket nå, får regionen dermed ikke bare ren energi, men også en anledning til å modernisere infrastrukturen som vil gagn både nåværende og fremtidige generasjoner.
Tidsplan og neste skritt
Selv om entusiasmen er stor, vil det ta noen år før Vinger Vindkraftverk står klart. Utbyggerne sier at hvis alt går som planlagt, kan de første kilowattimene produsert fra vindkraftverket være klart i 2033. Det betyr at det er omtrent åtte år med planlegging, tillatelser, byggearbeid og testing før verket kan levere strøm til nettet. I mellomtida vil det bli holdt flere lokale informasjonsmøter, der innbyggere kan stille spørsmål, uttrykke bekymringer og få mer kunnskap om hvordan vindkraft fungerer. Det første møtet er planlagt til begynnelsen av juni, og selskapet lover at det vil være åpent for alle som vil delta.
Skogfinsk miljø og lokalt samfunn
Et viktig hensyn i planleggingen er området særpreg – det skogfinske miljøet. Dette er et kulturlandskap der skogbruk, tradisjonell landbruk og lokale tradisjoner har formet landskapet gjennom mange generasjoner. Gro Caroline Sjølie understreker at de tre selskapene vil lytte nøye til innspill fra både kommunen og innbyggerne før de går videre. „Vi trenger mer kunnskap om området, og hvordan et vindkraftverk her vil påvirke samfunnet og lokalbefolkningen, blant annet det skogfinske miljøet i området,” sier hun. Dette betyr at det vil bli gjort undersøkelser av hvordan turbiner kan påvirke fugleliv, lopphold og den visopplevelsen som folk får når de går i skogen. Målet er å finne en løsning som balanserer behovet for ren energi med respekt for naturen og kulturhistorien.
Dialog og innbyggerinvolvering
For å sikre at prosjektet blir godt mottatt, legger Akershus Energi og partnerna vekt på åpne dialoger. Foruten de planlagte informasjonsmøtene i juni, vil det bli opprettet en nettbasert plattform hvor innbyggere kan lese dokumenter, se kart over planlagte turbiner og sende inn kommentarer når det passer dem. Det vil også bli nedsatt en lokal arbeidsgruppe med representanter fra kommune, næringsliv, miljøorganisasjoner og interesserte borgere. Denne gruppen skal følge prosjektet fra tidlig planlegging til eventuell drift og gi løpende tilbakemeldinger. Slik en struktur gjør det lettere å fange opp små bekymringer før de blir store problemer, og viser at utbyggerne tar lokalsamfunnet på alvor.
Hvorfor vindkraft? Et kort blikk på teknologien
Vindturbiner fungerer ved å bruke vindens kinetiske energi til å snu en rotor. Rotoren er koblet til en generator som omformer den svingende bevegelsen til elektrisk strøm. Moderne turbiner er meget effektive og kan starte å produsere strøm allerede ved vindhastigheter på rundt 3–4 meter per sekund. De er også designet for å være så stille som mulig; lydnivået fra en turbinen på avstand er ofte likt bakgrunnslyden fra en kjøleskap eller en lav samtale. Dette gjør dem egnet å plassere nær bebyggelse, forutsatt at avstanden og plasseringen er nøye vurderet.
Miljømessige fordele sammenlignet med fossile brensler
Når et vindkraftverk produserer strøm, frigjøres det ingen direkte CO2 eller andre skadelige gasser. Over hele livssyklussen – fra produksjon av turbiner, byggearbeid, drift til eventual nedlegging – er utslippset fra vindkraft mye lavere enn fra kull- eller gasskraftverk. For hvert megawatttime strøm som vind erstatter fra fossile kilder, unngår man omtrent 0,5 tonn CO2. Med en årsproduksjon på 400 GWh vil Vinger Vindkraftverk dermed kunne redusere utslipp med rundt 200 000 tonn CO2 per
