Innledning
Høsten 2025 har vist seg å være et rekordår for søknader til høyere utdanning i Norge. Over 150 000 unge har sendt inn søknader, og det er nesten 9 000 flere enn året før. Tallene kommer fra Kunnskapsdepartementet og viser at interesse for studier vokser på mange områder, særlig helsefag, lærerutdanning og teknologi. For mange tenåringer kan det virke som en jungle av tall og prosenttal, men det ligger en spennende historie bak tallene: hva driver unge til å velge bestemte studier, og hva betyr dette for fremtidens arbeidsmarked? I denne artikkelen går vi gjennom de største trendene, hva ministre og eksperter sier, og hva det kan bety for deg som står overfor å velge egen vei.
Tall og statistikk – hva viser tallene?
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har samlet inn søknadstallene fra alle universiteter og høgskoler. I år har det vært 150 856 søkere totalt, noe som er en økning på rundt 6 prosent sammenlignet med 2024. Den største gruppen søkere har valt helsefag, med over 36 000 som har satt en helsefaglig utdanning som førstvalg. Det er om lag 1 000 flere enn året før, og viser at interesse for helserelaterte yrker fortsatt er sterk.
Andre bemerkelsesverdige tall er at det aldri har vært så mange studieplasser tilgjengelig som nå. Dette betyr at flere får muligheten til å studere, selv om konkuransen om de mest populære plassene fortsatt er hård. For mange unge er dette en positiv utvikling: flere plasser betyr at det er mindre sannsynlig at du blir avvist på grunn av plassmangel, selv om du må konkurrere om poengene.
Helsefag på topp – hvorfor er det så populært?
Helsefag har ligget på førsteplass i flere år, og 2025 er ingen unntak. Omtrent 13 000 har søkt til sykepleierutdanningene, et tall som er langt over nivået i 2022, 2023 og 2024. Minister Sigrun Aasland pointerer at selv om søkingen til sykepleier har gått litt ned fra den ekstreme veksten i fjor, så er den fortsatt på et høyt nivå. Dette tyder på at unge ser sykepleie som et meningsfullt og stabilt yrke, særlig etter pandemien som gjorde mange oppmerksomme på hvor viktig helsepersonalet er.
Foruten sykepleier er også andre helserelaterte studier som medisinsk teknologi, fysioterapi og ergoterapi populære. Mange tenåringer nevner at de vil jobbe med mennesker, gjøre en forskjell i hverdagen og ha en arbeidsdag som varierer. Det er også tydelig at lønn og arbeidsvilkår i helsesektoren har blitt bedre de siste årene, noe som gjør yrket mer tiltalende.
Lærerutdanninger får nytt liv
Et av de mest oppmuntrende resultatene er at søkingen til lærerutdanningene viser tegn på å snu en negativ trend. I fjor var antallet søkere til barnehagelærer på det laveste punktet over ti år. I år har det imidlertid vært en økning på 2,65 prosent. Selv om det ikke lyder som mye, er det et viktig teg på at nedgangen kan være overvunnet.
For grunnskolelærer er tallene omtrent like som i fjor, mens lektorutdanningen har hatt en fremgang på over 10 prosent etter sju år med stadig nedgang. Minister Aasland mener at dette skyldes flere tiltak fra regjeringen: bedre lønn, mer kompetanseutvikling for lærere og forsøk på å gjøre arbeidsdagen i klasserommet mindre stressende. Når unge ser at læreryrket blir mer støttet og at det er mulig å ha en balansert arbeidsdag, blir de mer villige til å velge denne veien.
Mange tenåringer som har søkt til lærerutdanninger sier at de vil inspirere neste generasjon, jobbe med kreativitet og ha en jobb hvor hver dag er forskjellig. Det er også en yrkesgruppe hvor du kan se direkte resultat av innsatsen din – når et barn endelig forstår et vanskelig koncept, eller når en barnehagebarn ler av en historie du har fortalt.
Sykepleierutdanninger stabiliserer seg
Som nevnt tidligere har sykepleierutdanningene sett en sterk vekst de siste årene, men i år har søkingen gått litt ned etter den rekordhøye økningen i fjor. Dette er ikke nødvendigvis et dårlig tegn. Minister Aasland forklarer at det var forventet at tallene skulle stabilisere seg etter en sånn eksplosiv vekst. Nå ligger søkingen på rundt 13 000, som fortsatt er langt over nivået fra 2022-2024.
Dette betyr at sykepleier fortsatt er ett av de mest søkte studiene, og at mange unge fortsatt ser det som en trygg og meningsfull karrierevei. For tenåringer som liker å jobbe med mennesker, er interessert i vitenskap og vil ha en jobb hvor du kan gjøre en konkret forskjell, er sykepleie ofte et førstevalg. Det er også et yrke med gode muligheter til videreutdanning og spesialisering, noe som tiltrækker de som vil ha en karriere som kan utvikle seg over tid.
Teknologi og andre fag – hva går ned og hva går opp?
Mens helsefag og lærerutdanninger viser fremgang, har noen andre områder sett nedgang. Direktør Sveinung Skule ved Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse nevner at pedagogiske fag som ikke er lærerutdanninger (for eksempel spesialpedagogikk eller voksenopplæring) har hatt den største veksten i år med hele 49 prosent. Dette viser at det også er interesse for mer nedspekkede og spesialiserte roller innen opplæring og veiledning.
På motsatt side har informasjonsteknologi og estetiske fag gått ned i søknader. Dette kan virke overraskende i en tid hvor teknologi ofte blir fremhevet som framtidens jobb. En mulig forklaring er at mange tenåringer allerede har eksponert seg for teknologi gjennom skole, fritidsaktiviteter eller selvstudium, og føler at de trenger mindre formell utdanning for å komme inn i bransjen. Samtidig kan det være at markedet for visse teknologijobb er oppfattet som mættet, eller at unge søker mer balanserte karrierer der de også
