Innledning
Vassdragsteknisk forum (VTF) er en gruppe som representerer de som har ansvar for damsikkerhet i Norge – de såkalte vassdragstekniske ansvarlige (VTA-er). Nylig har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sendt ut et forslag til endring av damsikkerhetsforskriften på høring. Forslaget innebærer blant annet at man skal fjerne ordningen der NVE må godkjenne de såkalte revurderingsrapporter. VTF er meget kritisk til dette og mener at endringen kan skape alvorlige problemer for damsikkerheten. I denne artikkelen går vi gjennom hva VTF sier, hvorfor de er bekymret, og hva det kan bety for både dammeiere og samfunnet i stort.
Hvorfor revurderinger er viktig
En revurdering er en grundig gjennomgang av et eksisterende vassdragsanlegg. Man ser på tilstanden til dammen, sjekker beregninger og vurderer om anlegget fortsatt har et tilstrekkelig sikkerhetsnivå. Med andre ord er revurderingen et verktøy som hjelper oss å finne ut hvor stor sannsynligheten er for at noe kan gå galt – for eksempel at dammen kan briste, at det kan oppstå svikt eller at anlegget ikke fungerer som det skal.
VTF understreker at revurderingsrapporten er det viktigste dokumentet NVE har for å vurdere risikoen ved et anlegg. Uten denne rapporten blir det vanskelig å vite om en dam er trygg nok eller om den trenger forbedringer. Derfor mener forumet at NVE må beholde kontrollen med disse rapportene hvis de vil ha et godt grunnlag for å jobbe risikobasert med damsikkerhet.
NVE sitt forslag – fjerne godkjenningsordningen
I høringsskriftet sier NVE at de vil fjerne kravet om at NVE skal godkjenne hver enkelt revurderingsrapport. Grunnen de oppgir er to: først vil de gjøre den ansvarlige for dammen mer ansvarlig for egen sikkerhet, og for det andre vil de spare ressurser ved ikke å bruke tid på «lavrisiko anlegg». Med andre ord tror NVE at hvis de slutter å godkjenne rapportene, vil de kunne fokusere på andre oppgaver og samtidig redusere hva de kalder «dobbeltgodkjenning» – der både en fagansvarlig og NVE ser på samme rapport.
Hvorfor VTF er bekymret
VTF mener at forslaget kan få flere negative følger. Først og fremst peker de på at NVE vil tape muligheten til å få et uavhengig bilde av hvor farlig et vassdragsanlegg egentlig er. Uten NVE sin behandling av rapportene har de ingen grunnlag for å vite om risikoen er høy eller lav. Dette er viktig fordi damsikkerhet ikke bare handler om å følge regler – det handler om å forstå de faktiske konsekvensene hvis noe skulle gå galt.
Et annet punkt VTF tar opp er at fjerningen av godkjenningsordningen kan føre til at VTA-er havner i en vanskelig situasjon. Hvis NVE ikke lenger ser på rapportene, blir det vanskeligere for VTA-åten å motsige fagansvarlige når de mener at noen har vært for lite forsiktig, har gjort feil eller har oversett noe viktig. Dette kan skape en interessekonflikt der dammeieren (som ofte vil spare penger) kan presse VTA-åten til å akseptere mindre konservative løsninger, selv om det kan øke risikoen for brudd.
Risiko for interessekonflikt
VTF forklarer at uten en uavhengig kontroll fra NVE kan det bli mer tiltalende for fagansvarlige å velge løsninger som er trygge på papiret men kanskje ikke nødvendigvis de beste i praksis. Årsaken er enkel: hvis det senere kommer innsigelser fra NVE om at rapporten ikke var god nok, kan fagansvarlig bli skyldig. Derfor kan de velge å være ekstra forsiktig for å unngå kritikken, selv om det betyr at de gjør mer arbeid enn nødvendig. På samme måte kan dammeieren, som ønsker å unngå dyre tiltak, forsøke å få VTA-åten til å akseptere en løsning som er billigere men kanskje mindre sikker. Dette skaper en spenning der ingen part har et klart ansvar for å sikre at dammen faktisk er trygg.
«Rendyrket revisjonsvirksomhet»
Et annet argument VTF kommer med er at NVE risikerer å bli en ren «revisjonsvirksomhet» dersom de slutter å kontrollere beregninger og faglige vurderinger i revurderingsrapportene. Med andre ord skulle NVE gå fra å være en faglig ekspert som sikrer at teknikk og beregninger er riktige, til å bare sjekke at papirarbeidet er gjort. VTF mener at dette er problematisk fordi NVE da mister muligheten til å oppdatere og videreutvikle sin egen fagkompetanse. Når NVE ikke lenger ser på de tekniske detaljene, går de glipp av viktig læring som kunne ha hjulpet dem å bli bedre på å vurdere risiko i fremtida.
Sikkerhetsventil og fagutvikling
VTF beskriver dagens ordning som en «sikkerhetsventil». Når en fagansvarlig ønsker å prøve en ny metode eller en alternativ løsning som avviker fra det vanlige, kan de få tilbakemelding fra NVE gjennom godkjenningsordningen. Hvis NVE ser at forslaget er faglig forsvarlig, kan de gi grønt lys. Hvis de mener det er for risikabelt, kan de si fra. På denne måten fungerer NVE som en kontroll som hindrer at dårlige idéer blir gjennomført uten nok vurdering.
Uten denne ventilene kan det skje at fagansvarlige blir for konservative fordi de er redd for senere innsigelser, eller at de blir for dristige fordi de tror at ingen vil sjekke arbeidet deres. Begge ekstremene kan skade damsikkerheten: det første kan føre til unødvendig dyre tiltak, det andre kan øke sannsynligheten for feil som kan føre til brudd.
Vanntrykk og klassifisering
Foruten spørsmålet om godkjenningsordningen tar VTF også opp et annet punkt i høringssvaret deres: forslaget om å bruke statisk vanntrykk som et nytt kriterium for å bestemme konsekvensklasse. I dag klassifiseres dammer fra 1 til 4 basert på hvor alvorlige konsekvensene skulle være hvis dammen brast – for eksempel fare for liv og helse, skade på bygninger eller miljø. VTF mener at dette er en god måte å måle risiko på fordi den ikke avhenger av dammenes størrelse eller høyde, men av hva som
