Fra verktøy til tjenestekontor – Inge Bauges vei
Inge Bauge begynte sin karriere i Byggmestrenes Servicekontor i 1987. Før det hadde han jobbet som tømrer, tatt mesterutdanning og drevet egen byggmesterbedrift med fem ansatte. Da han kom til kontoret var hovedoppgaven å jobbe med opplæring, organisasjonsarbeid og å vareta byggmestenes interesser. Etter nesten 40 år har han nå gitt over stafetten til Morten Gundersen som ny daglig leder, mens Bauge selv fortsetter som konsulent en stund til.
Jeg var ikke noe skolelys
Allerede som barn likte Bauge bedre verktøy enn skolebøker. Foreldrene kom fra en gård, faren var elektriker, og han brukte mye tid på å snike, hammer og tre. I karakterboken stod det: «Inge har kvikksølv i baken». Han beskriver seg selv som en «rampegutt» som hellere ville være ute enn inne med leksene.
På yrkesskolen endret seg bildet. Da begynte han å få ordentlige karakterer. Klasseklassen bygde selv en enebolig i løpet av de månedene de gikk på skolen. For Bauge var det helt fantastisk å få lov å jobbe med hendene og se resultatet av eget arbeid. Den erfarenheten gjorde at han bestemte seg for å bli tømrer på alvor.
Læreplass og egen bedrift
Etter skolen fikk han læreplass hos byggmester Johs Norvik i Fana. Der lærte han grunnene i faget, fra å lese tegninger til å montere konstruksjoner. Etter noen år tok han mesterutdanning og startet egen byggmesterbedrift. Bedriften hadde fem ansatte, blant dem to lærlinger. Han trivdes med å være både håndverkere og leder, og han fikk tidlig innsikt i hva som kreves for å drive en bedrift som både er lønnsom og respekteres av fagfolk.
Veien til Servicekontoret
I 1987 gikk Bauge til opplærings- og laugskontoret for å høre om ledige lokaler. I stedet fikk han vite at mannen som drev kontoret skulle slutte. Det viste seg å være en heldig sjanse. Bauge var allerede medlem av lauget, hadde lærlinger der og likte miljøet. Da han fikk tilbudet om å ta over stillingen, syntes han valget var enkelt: han kunne bli i et miljø han allerede kjente og samtidig bidra til å utvikle fagopplæringen videre.
Fra 110 lærlinger til nedgang
Da Bauge begynte som leder av Servicekontoret, var det høyt aktivitet. En høst skrev de hele 110 nye lærekontrakter – et rekordtall for området. Men byggekrisen som rammet Bergen snart gjorde at tallene falt drastisk. Mange bedrifter måtte kutte ned, og antallet nye lærlinger sank til nesten null i noen år.
Oppbygget etter krisen
I løpet av de følgende årene jobbet kontoret hardt for å få tak i tillit igjen. De la vekt på å følge opp hver lærling, å ha regelmessige trivselssamtaler og å sikre at opplæringen fulgte fagets krav. Da Servicekontoret feiret 40‑årsjubileum i 2018, hadde de hjulpet 3 345 tømrerlærlinger til å avlegge svenneprøven. I inneværende år har de tatt inn 146 nye lærlinger – et tegn på at markedet og interessen for faget er på vei opp igjen.
Å holde fokus på faget
Bauge mener at det viktigste i arbeidet er å holde tømrerfaget i sentrum. Når de har oppfølgings- og trivselssamtaler, må samtalen alltid handle om hva lærlingen lærer på jobben, hvilke verktøy de bruker og hvordan de utvikler seg som håndverkere. Han advarer mot at samtalen bare blir om papir og regler, fordi da tapes den praktiske delen som gjør faget levende.
Overgangen fra skole til arbeidsliv
En av de største utfordringene Bauge ser nå er at overgangen fra skole til arbeid er blitt vanskeligere for mange unge. De kommer fra skolen med teori, men mangler ofte erfaring med å jobbe i et lag, å ta ansvar og å løse praktiske problemer på byggeplassen. Kontoret har derfor brukt mye tid på å hjelpe bedrifter med å ta godt imot de unge lærlingene.
Bauge råder bedrifterne til å invitere lærlingene til kontoret, fortelle om bedriftens historie, hvilke prosjekter de har nå og hva de planlegger fremover. På den måten får de unge et klare bilde av hva som venter, og de føler seg mer inkludert og motivasjon til å lære.
Når papiret blir viktigare enn håndverket
En av Bauges største bekymringer er at dokumentasjon, kontroll og juss får stadig større plass i byggebransjen, på bekostning av faktisk håndverk. Han sier at det ofte er viktigere å ha lest monteringsanvisningen og kryss av en boks enn å sikre at døren faktisk lukker eller at konstruksjonen holder.
Han mener at akademia og byråkrati har fått for mye makt. Når alt må dokumenteres, sjekkes og godkjennes, bruker håndverkerne mindre tid på å jobbe med tre og verktøy, og mer tid på å fylle ut skjema. Dette går både på bekostning av produktivitet og av gleden ved å skrive noe med hendene.
Bauge har de siste ti åra sett en stadig økning i tvister og juridiske prosesser der dokumentasjon
