Skal erstatte 50 år gamle tremaster med kompositt og stål

Kystlinja – hva er det?
Kystlinja er navnet på en 110 kV kraftlinje som strekker seg fra Kulia transformatorstasjon i Kristiansand og følger kysten sørover helt til Lyngdal trafo i Kvinesdal. Linja har vært i drift siden tidlig 1970‑tall og består av gamle tremaster som nå er over 50 år gamle. For å følge med den økende strømforbruket i Sør‑Agder, planlegger Glitre Nett å oppgradere strekningen til 132 kV, selv om den i første omgang fortsatt vil bli driftet på 110 kV. Oppgraderingen er nødvendig for å unngå at nye storkunder (over 1 MW) må kobles til et nett som ikke klarer å levere nok effekt.

50 år gammel ledning
Den nåværende linjen mellom Leira og Kanten består av tremaster som ble bygget i early 1970‑tall. Disse strukturene er nå slitte og trenger å erstattes. Glitre Nett foreslår å bytte ut de gamle mastene med nye H‑master i kompositt som er 20‑25 meter høye. I vinkler og hvor spennene er lange, vil man bruke master av rørstål. Ideén er å bygge den nye ledningen parallelt med den gamle, i en afstand på ca. 30‑40 meter, slik at man kan jobbe uten å slå ut den eksisterende 110 kV‑linjen under arbeidet. På den måten kan kunder fortsette å få strøm mens oppgraderingen står på.

Et viktig mål er å øke spenningen fra 110 kV til 132 kV. Dette gjør nettet i stand til å transportere mer effekt uten å bygge helt nye transformatorstasjoner. I første fase vil linjen fortsatt bli driftet på 110 kV, men utstyret vil være klart for å gå over til 132 kV når resten av regionalnettet er oppgradert.

Negative naturkonsekvenser
Når man planlegger en ny kraftlinje, må man alltid vurdere hvordan den påvirker naturen. Både Glitre Netts foretrukne løsning (å følge dagens trasé nær kysten) og alternativet å legge linjen langs E39 har, ifølge selskapet, “stor negativ konsekvens” for naturmangfold. Det betyr at bygget kan føre til tap av verdifulle naturtyper, fragmentering av habitat og økt slitasje på jord og vegetation.

Glitre Nett argumenterer for at den kystnære løsningen er mindre skadelig fordi området allerede er påvirket av den eksisterende ledningen og ryddebeltet. Ved å holde seg nær den gamle traséen unngår man å “stikke hull på” store, sammenhengende og relativt urørte skogområder. Kanteffektene – der skogkanten blir mer eksponert og får endrede mikroklima – vil derfor være mindre.

Vanskelig å bygge tett inntil E39
Mange lokale har foreslått at den nye linjen skal flyttes inn i landet og følge E39, hovedveien som binder sammen Sør‑Agder. Glitre Nett har undersøkt dette alternativet, men konkluderer at det er vanskelig å bygge en 132 kV-ledning tett inn til og langs en ny europavei. Grunner til dette inkluderer:

  • Plass og sikkerhet: En kraftlinje krever et sikkerhetsavstand til veien for å unngå at fallen master eller leder tråler ned på kjøretøy. Dette er vanskelig å oppnå hvis linjen skal ligge helt nær vegbanen.
  • Framtidsplaner for næringsområder: Det foreligger ingen konkrete planer for stor næringsvirksomhet ved Lohnelier eller Lindland som skulle kreve en transformatorstasjon i nærheten. Derfor er behovet for å plassere linjen der for å tjene næringslivet begrenset.
  • Bygglogistikk: Å transportere tungt materiel og bygge master i et område som allerede er tettbefolket med veitrafikk kan øke både kostnader og tidsforbruk.

På grunn av disse faktorene ønsker Glitre Nett å bygge hovedparten av den nye linnen parallelt med den gamle kystnære traséen, men å holde seg åpen for mindre justeringer der terreng eller bebyggelse gjør det nødvendig.

Les også:

  • NVE‑ja til Glitre Nett‑oppgradering av "Kystlinja" – Norges vassdrags- og energidirektorat har gitt forhåndsgodkjenning til prosjektet, etter at selskapet har levert detaljerte vurderinger av tekniske og miljømessige aspekter.
  • Ny kystlinje skal styrke strømforsyningen på Agder – Oppgraderingen er en del av en større plan for å sikre at både private hjem og næringsliv i Sør‑Agder får stabil tilgang på elektrisk energi, særlig i perioder med høy forbruk som vinter og sommer.

Hovedprinsippet for oppgraderingen
Ifølge Thomas Klungland, avdelingsleder for regionalnett sør i Glitre Nett, er hovedideen enkel: bygge en ny 110 (132) kV‑ledning parallelt med den eksisterende 110 kV‑linjen, og deretter rive ned den gamle konstruksen. Dette gjør at man kan beholde drift under byggearbeidet og redusere risikoen for langvarige strømavbrudd. Enkelte steder, som krysningen av Trysfjorden, kan det imidlertid være nødvendig å avike fra dagens trasé på grunn av bebyggelse eller andre hensyn. I slike tilfeller vil man vurdere alternative ruter som minst mulig påvirker både natur og lokalsamfunn.

Hvorfor er dette viktig for deg?
Som tenåring kanskje du ikke tenker så mye på hvor strømmen kommer fra, men den er grunnlaget for nesten alt du gjør hver dag – fra å lade mobilen og spille spill, til å kjøre elbuss til skole eller lade opp lydutstyr til bandet ditt. En stabil og sterk kraftforsyning betyr færre uventede strømavbrudd, bedre mulighet for å bruke grønn teknologi (som solpaneler på taket eller elbiler), og en tryggere fremtid for både mennes

Siste artikler

spot_img

Skal erstatte 50 år gamle tremaster med kompositt og stål

Kystlinja – hva er det?
Kystlinja er navnet på en 110 kV kraftlinje som strekker seg fra Kulia transformatorstasjon i Kristiansand og følger kysten sørover helt til Lyngdal trafo i Kvinesdal. Linja har vært i drift siden tidlig 1970‑tall og består av gamle tremaster som nå er over 50 år gamle. For å følge med den økende strømforbruket i Sør‑Agder, planlegger Glitre Nett å oppgradere strekningen til 132 kV, selv om den i første omgang fortsatt vil bli driftet på 110 kV. Oppgraderingen er nødvendig for å unngå at nye storkunder (over 1 MW) må kobles til et nett som ikke klarer å levere nok effekt.

50 år gammel ledning
Den nåværende linjen mellom Leira og Kanten består av tremaster som ble bygget i early 1970‑tall. Disse strukturene er nå slitte og trenger å erstattes. Glitre Nett foreslår å bytte ut de gamle mastene med nye H‑master i kompositt som er 20‑25 meter høye. I vinkler og hvor spennene er lange, vil man bruke master av rørstål. Ideén er å bygge den nye ledningen parallelt med den gamle, i en afstand på ca. 30‑40 meter, slik at man kan jobbe uten å slå ut den eksisterende 110 kV‑linjen under arbeidet. På den måten kan kunder fortsette å få strøm mens oppgraderingen står på.

Et viktig mål er å øke spenningen fra 110 kV til 132 kV. Dette gjør nettet i stand til å transportere mer effekt uten å bygge helt nye transformatorstasjoner. I første fase vil linjen fortsatt bli driftet på 110 kV, men utstyret vil være klart for å gå over til 132 kV når resten av regionalnettet er oppgradert.

Negative naturkonsekvenser
Når man planlegger en ny kraftlinje, må man alltid vurdere hvordan den påvirker naturen. Både Glitre Netts foretrukne løsning (å følge dagens trasé nær kysten) og alternativet å legge linjen langs E39 har, ifølge selskapet, “stor negativ konsekvens” for naturmangfold. Det betyr at bygget kan føre til tap av verdifulle naturtyper, fragmentering av habitat og økt slitasje på jord og vegetation.

Glitre Nett argumenterer for at den kystnære løsningen er mindre skadelig fordi området allerede er påvirket av den eksisterende ledningen og ryddebeltet. Ved å holde seg nær den gamle traséen unngår man å “stikke hull på” store, sammenhengende og relativt urørte skogområder. Kanteffektene – der skogkanten blir mer eksponert og får endrede mikroklima – vil derfor være mindre.

Vanskelig å bygge tett inntil E39
Mange lokale har foreslått at den nye linjen skal flyttes inn i landet og følge E39, hovedveien som binder sammen Sør‑Agder. Glitre Nett har undersøkt dette alternativet, men konkluderer at det er vanskelig å bygge en 132 kV-ledning tett inn til og langs en ny europavei. Grunner til dette inkluderer:

  • Plass og sikkerhet: En kraftlinje krever et sikkerhetsavstand til veien for å unngå at fallen master eller leder tråler ned på kjøretøy. Dette er vanskelig å oppnå hvis linjen skal ligge helt nær vegbanen.
  • Framtidsplaner for næringsområder: Det foreligger ingen konkrete planer for stor næringsvirksomhet ved Lohnelier eller Lindland som skulle kreve en transformatorstasjon i nærheten. Derfor er behovet for å plassere linjen der for å tjene næringslivet begrenset.
  • Bygglogistikk: Å transportere tungt materiel og bygge master i et område som allerede er tettbefolket med veitrafikk kan øke både kostnader og tidsforbruk.

På grunn av disse faktorene ønsker Glitre Nett å bygge hovedparten av den nye linnen parallelt med den gamle kystnære traséen, men å holde seg åpen for mindre justeringer der terreng eller bebyggelse gjør det nødvendig.

Les også:

  • NVE‑ja til Glitre Nett‑oppgradering av "Kystlinja" – Norges vassdrags- og energidirektorat har gitt forhåndsgodkjenning til prosjektet, etter at selskapet har levert detaljerte vurderinger av tekniske og miljømessige aspekter.
  • Ny kystlinje skal styrke strømforsyningen på Agder – Oppgraderingen er en del av en større plan for å sikre at både private hjem og næringsliv i Sør‑Agder får stabil tilgang på elektrisk energi, særlig i perioder med høy forbruk som vinter og sommer.

Hovedprinsippet for oppgraderingen
Ifølge Thomas Klungland, avdelingsleder for regionalnett sør i Glitre Nett, er hovedideen enkel: bygge en ny 110 (132) kV‑ledning parallelt med den eksisterende 110 kV‑linjen, og deretter rive ned den gamle konstruksen. Dette gjør at man kan beholde drift under byggearbeidet og redusere risikoen for langvarige strømavbrudd. Enkelte steder, som krysningen av Trysfjorden, kan det imidlertid være nødvendig å avike fra dagens trasé på grunn av bebyggelse eller andre hensyn. I slike tilfeller vil man vurdere alternative ruter som minst mulig påvirker både natur og lokalsamfunn.

Hvorfor er dette viktig for deg?
Som tenåring kanskje du ikke tenker så mye på hvor strømmen kommer fra, men den er grunnlaget for nesten alt du gjør hver dag – fra å lade mobilen og spille spill, til å kjøre elbuss til skole eller lade opp lydutstyr til bandet ditt. En stabil og sterk kraftforsyning betyr færre uventede strømavbrudd, bedre mulighet for å bruke grønn teknologi (som solpaneler på taket eller elbiler), og en tryggere fremtid for både mennes

Siste artikler

spot_img