Introduksjon
Fra 1. juni 2025 trer det i kraft flere endringer i forskriften om bruk av kjøretøy. Den største nyheten er at transportforetak får et eget og tydeligere ansvar for å sikre at gods blir lastet riktig, spesielt når kjøretøyene veier over 3 500 kilo. Tidligere var det sjåføren som i praksis stod alene med dette ansvaret, men nå må også selskapet som eier eller disponerer over kjøretøyet sørge for at føreren får den nødvendige hjelpen, oppæringen og utstyret for å kunne følge reglene. Målet er å gjøre transporten tryggere og å dele ansvaret på en måte som gir både fører og arbeidsgiver klare retningslinjer.

Hvorfor kommer endringen nå?
Statens vegvesen har i flere år fått signaler om at mange ulykker og skader ved godstransport skyldes dårlig lastsikring. Undersøkelser viser at i en betydelig del av tilfellene er problemet ikke at sjåføren ikke vet hvordan man sikrer lasten, men at han eller hun ikke får riktig informasjon, utstyr eller støtte fra arbeidsgiveren. Ved å flytte en del av ansvaret opp i transportsystemet vil myndighetene sikre at det blir systematisk kontroll med at alle nødvendige tiltak er på plass før kjøretøyet ruller ut fra terminalen. Dette skal redusere risikoen for at lasten flytter seg, at kjøretøyet blir ustabil, eller at det oppstår farlige situasjoner på veien.

Den nye paragrafen § 3-2a – hva sier den?
Den nye bestemmelsen har fått nummeret § 3-2a og lyder slik:
Transportforetaket skal sørge for at føreren kan gjennomføre transporten i henhold til §§ 3-2 og 3-3.
Med “transportforetak” menes det selskapet som har disposisjonsrett over kjøretøyet og som har påtatt seg å utføre transporten. Bestemmelsen gjelder kun for transport av gods med kjøretøy over 3 500 kilo. Med andre ord må selskapet sikre at føreren får:

1. Veiledning – klare instrukser om hvordan lasten skal plasseres og sikres.
2. Opplæring – tilstrekkelig kompetanse på bruk av sikringsutstyr og forståelse av lastens egenskaper.
3. Tilgang til riktig utstyr – bånd, kroker, låser og annet som er nødvendig for å oppfylle kravene i §§ 3-2 og 3-3.

Uten disse elementene kan føreren ikke lovlig gjennomføre transporten, og da kan både foretaket og sjåføren holdes ansvarlig ved kontroll.

Hva betyr dokumentasjonsplikten?
En viktig del av § 3-2a er kravet om dokumentasjon ved transporter som vurderes å ha høy transportrisiko. Dokumentasjonen skal ikke være en komplisert rapport, men en enkel veiledning som viser:

• Hvordan godset skal sikres – hvilke punkter på kjøretøyet som skal brukes, hvilken type bånd eller lås som er passende, og i hvilken rekkefølge.
• Hvilket sikringsutstyr som skal brukes – spesifikasjoner på lengde, styrke og type (for eksempel polyesterbånd med viss bruddstyrke eller stålkroker med låsemekanisme).
• Eventuelle spesielle hensyn – hvis lasten er ustabil, har skjev tyngdepunkt eller krever ekstra understøttelse.

Dokumentasjonen må være tilgjengelig for føreren senest før lasting, og den skal følge med under hele transporten. Ved kontroll kan politi eller vegvesen be om å se dokumentasjonen, og den kan fremvises enten på papir eller digitalt (for eksempel på en tablet eller telefon), så lenge den er lesbar og kan fremvises på stedet.

Når kreves dokumentasjon?
Ikke alle transporter trenger denne ekstra dokumentasjonen. Kravene gjelder kun når en eller flere av følgende betingelser er oppfylt:

• Gods med høyde-/breddeforhold over 3 – altså når lasten er langt høyere eller bredere enn den er dyp. Sådanne laster har tendens til å svinge lettere og krever ekstra stabilisering.
• Transport av betongelementer, stålcoiler og annet stålmateriale, kabeltromler, pappkomprimatorer, stående papirruller, krokløftcontainere og lignende – disse typene gods er tunge, har ujevnt tyngdepunkt eller er følsomme for forskjellige typer kraft.
• Transporter som utføres i henhold til §§ 5-7 til 5-10 – det vil si spesialtransporter som overstiger normale mål, vekst eller andre grenser, og som derfor krever tillatelse og spesielle forholdsregler.

For hver av disse kategoriene må transportforetaket lage en dokumentasjon som er tilpasset den aktuelle lasttypen. Det betyr ikke at man må lage et helt nytt dokument hver gang; et generelt mal kan tilpasses med spesifikke detaljer for den aktuelle forsendelsen.

Sjåføren har fortsatt hovedansvar
Selv om transportforetaket nå får et eget ansvar, understreker forskriften at sjåføren fortsatt har hovedansvaret for at kjøretøyet er forsvarlig og forskriftsmessig lastet. Det betyr at føreren må:

• Sjekke at dokumentasjonen er tilstede og lesbar før han eller hun starter kjøretøyet.
• Utføre en visuell kontroll av lasten og sikringsutstyret før avgang.
• Justere eller rapportere avvik om noe ikke ser riktig ut, selv om dokumentasjonen sier noe annet.
• Følge de generelle reglene for plassering og sikring som står i §§ 3-2 og 3-3.

Hvis transportforetaket ikke oppfyller pliktene sine – for eksempel ikke leverer nødvendig utstyr eller ikke gir riktig veiledning – kan dette bli grunnlag for reaksjoner både mot selskapet og føreren ved kontroll. På samme måte kan en sjåfør som ignorerer tydelige feil eller som ikke bruker tilgjengelig dokumentasjon også holdes ansvarlig.

Hva betyr dette for deg som ung i transportbransjen?
Hvis du tenker på å jobbe som sjåfør, lagerarbeider eller kanskje til og med starte eget transportforetak senere, er det lurt å vite hva de nye reglene betyr i praksis:

• Bedre opplæring – bedriftene må nå investere mer i kurs og veiledning. Dette kan gi deg sikrere arbeidsforhold og mer kompetanse som du

Introduksjon
Fra 1. juni 2025 trer det i kraft flere endringer i forskriften om bruk av kjøretøy. Den største nyheten er at transportforetak får et eget og tydeligere ansvar for å sikre at gods blir lastet riktig, spesielt når kjøretøyene veier over 3 500 kilo. Tidligere var det sjåføren som i praksis stod alene med dette ansvaret, men nå må også selskapet som eier eller disponerer over kjøretøyet sørge for at føreren får den nødvendige hjelpen, oppæringen og utstyret for å kunne følge reglene. Målet er å gjøre transporten tryggere og å dele ansvaret på en måte som gir både fører og arbeidsgiver klare retningslinjer.

Hvorfor kommer endringen nå?
Statens vegvesen har i flere år fått signaler om at mange ulykker og skader ved godstransport skyldes dårlig lastsikring. Undersøkelser viser at i en betydelig del av tilfellene er problemet ikke at sjåføren ikke vet hvordan man sikrer lasten, men at han eller hun ikke får riktig informasjon, utstyr eller støtte fra arbeidsgiveren. Ved å flytte en del av ansvaret opp i transportsystemet vil myndighetene sikre at det blir systematisk kontroll med at alle nødvendige tiltak er på plass før kjøretøyet ruller ut fra terminalen. Dette skal redusere risikoen for at lasten flytter seg, at kjøretøyet blir ustabil, eller at det oppstår farlige situasjoner på veien.

Den nye paragrafen § 3-2a – hva sier den?
Den nye bestemmelsen har fått nummeret § 3-2a og lyder slik:
Transportforetaket skal sørge for at føreren kan gjennomføre transporten i henhold til §§ 3-2 og 3-3.
Med “transportforetak” menes det selskapet som har disposisjonsrett over kjøretøyet og som har påtatt seg å utføre transporten. Bestemmelsen gjelder kun for transport av gods med kjøretøy over 3 500 kilo. Med andre ord må selskapet sikre at føreren får:

1. Veiledning – klare instrukser om hvordan lasten skal plasseres og sikres.
2. Opplæring – tilstrekkelig kompetanse på bruk av sikringsutstyr og forståelse av lastens egenskaper.
3. Tilgang til riktig utstyr – bånd, kroker, låser og annet som er nødvendig for å oppfylle kravene i §§ 3-2 og 3-3.

Uten disse elementene kan føreren ikke lovlig gjennomføre transporten, og da kan både foretaket og sjåføren holdes ansvarlig ved kontroll.

Hva betyr dokumentasjonsplikten?
En viktig del av § 3-2a er kravet om dokumentasjon ved transporter som vurderes å ha høy transportrisiko. Dokumentasjonen skal ikke være en komplisert rapport, men en enkel veiledning som viser:

• Hvordan godset skal sikres – hvilke punkter på kjøretøyet som skal brukes, hvilken type bånd eller lås som er passende, og i hvilken rekkefølge.
• Hvilket sikringsutstyr som skal brukes – spesifikasjoner på lengde, styrke og type (for eksempel polyesterbånd med viss bruddstyrke eller stålkroker med låsemekanisme).
• Eventuelle spesielle hensyn – hvis lasten er ustabil, har skjev tyngdepunkt eller krever ekstra understøttelse.

Dokumentasjonen må være tilgjengelig for føreren senest før lasting, og den skal følge med under hele transporten. Ved kontroll kan politi eller vegvesen be om å se dokumentasjonen, og den kan fremvises enten på papir eller digitalt (for eksempel på en tablet eller telefon), så lenge den er lesbar og kan fremvises på stedet.

Når kreves dokumentasjon?
Ikke alle transporter trenger denne ekstra dokumentasjonen. Kravene gjelder kun når en eller flere av følgende betingelser er oppfylt:

• Gods med høyde-/breddeforhold over 3 – altså når lasten er langt høyere eller bredere enn den er dyp. Sådanne laster har tendens til å svinge lettere og krever ekstra stabilisering.
• Transport av betongelementer, stålcoiler og annet stålmateriale, kabeltromler, pappkomprimatorer, stående papirruller, krokløftcontainere og lignende – disse typene gods er tunge, har ujevnt tyngdepunkt eller er følsomme for forskjellige typer kraft.
• Transporter som utføres i henhold til §§ 5-7 til 5-10 – det vil si spesialtransporter som overstiger normale mål, vekst eller andre grenser, og som derfor krever tillatelse og spesielle forholdsregler.

For hver av disse kategoriene må transportforetaket lage en dokumentasjon som er tilpasset den aktuelle lasttypen. Det betyr ikke at man må lage et helt nytt dokument hver gang; et generelt mal kan tilpasses med spesifikke detaljer for den aktuelle forsendelsen.

Sjåføren har fortsatt hovedansvar
Selv om transportforetaket nå får et eget ansvar, understreker forskriften at sjåføren fortsatt har hovedansvaret for at kjøretøyet er forsvarlig og forskriftsmessig lastet. Det betyr at føreren må:

• Sjekke at dokumentasjonen er tilstede og lesbar før han eller hun starter kjøretøyet.
• Utføre en visuell kontroll av lasten og sikringsutstyret før avgang.
• Justere eller rapportere avvik om noe ikke ser riktig ut, selv om dokumentasjonen sier noe annet.
• Følge de generelle reglene for plassering og sikring som står i §§ 3-2 og 3-3.

Hvis transportforetaket ikke oppfyller pliktene sine – for eksempel ikke leverer nødvendig utstyr eller ikke gir riktig veiledning – kan dette bli grunnlag for reaksjoner både mot selskapet og føreren ved kontroll. På samme måte kan en sjåfør som ignorerer tydelige feil eller som ikke bruker tilgjengelig dokumentasjon også holdes ansvarlig.

Hva betyr dette for deg som ung i transportbransjen?
Hvis du tenker på å jobbe som sjåfør, lagerarbeider eller kanskje til og med starte eget transportforetak senere, er det lurt å vite hva de nye reglene betyr i praksis:

• Bedre opplæring – bedriftene må nå investere mer i kurs og veiledning. Dette kan gi deg sikrere arbeidsforhold og mer kompetanse som du