I forbindelse med NVEs arbeid med å revidere damsikkerhetsforskriften har Oslo Economics og Safetec levert en rapport til direktoratet der de blant annet anbefaler å innføre eksplisitte tallfestede sikkerhetsmål for norske dammer.
Det har NVE ingen planer om å gjøre.
### Satser på veiledning
– Per i dag har vi ikke tilstrekkelig statistisk underlag til å tallfeste det. Vi ser også at det er ganske utfordrende fordi det er veldig stor forskjell på dameiere i Norge, sier sjefingeniør Anne Marit Ruud i NVE til Energiteknikk.
Hun peker på at det er stor forskjell i den kompetansen dameierne har til å kunne bruke tallfestede sikkerhetsmål.
– Per i dag har vi derfor ikke planer om å sette konkrete sikkerhetsmål i den reviderte forskriften. Men vi vil sannsynligvis sette noen anbefalinger om sikkerhetsmål i veilederen for risikovurderinger, fortsetter Ruud.
### Mange dameiere tjener ikke penger
Ruud peker også på at de økonomiske musklene til dameierene spriker.
> Vi ser nå på hvordan vi kan ta bruk av risikovurderinger inn i en fremtidig revidert forskrift.
Anne Marit Ruud, NVE
– Mange dameiere tjener ikke penger i det hele tatt. Kommunale eiere for eksempel. Det er noe av utfordringen her, sier hun og peker på at mange av dammene i Norge er såkalte rekreasjonsdammer, som er bygget med helt andre formål i en tidligere tid.
– Det er helt andre ressurser det er snakk om enn for kraftselskapene i Norge, sier Ruud.
Det finnes i dag ikke et offisielt norsk sikkerhetsmål for årlig bruddsannsynlighet per dam. Men ut fra krav til dimensjonering, anslag fra store dameiere og historiske dambrudd, er det ifølge Oslo Economics rimelig å anta at de fleste større dammer har et sikkerhetsnivå tilsvarende 10 per dam-år eller høyere.
Det betyr at den årlige sannsynligheten for at dammen bryter sammen er 1 til 100.000.
### Mer risikoanalyse
– Oslo Economics mener at det bør legges til rette for mer bruk av risikoanalyser og mer fleksibilitet. Er dere enige?
– Vi ser nå på hvordan vi kan ta bruk av risikovurderinger inn i en fremtidig revidert forskrift, ja, sier Ruud.
– Og at dere dermed kan bli mer fleksible i forvaltningen av regelverket?
– I mandatet for revisjon av forskriften er det inkludert at vi, der hvor det er mulig, skal gjøre fremtidens forskrift mer funksjonsbasert. For de bestemmelsene der dette er egnet, vil den bli det, sier Ruud.
> Kravene vil bli oppdatert basert på trusselsituasjonen vi ser i dag.
Anne Marit Ruud, NVE
### Venter på FFI-vurdering
– Er du enig i med Oslo Economics at en mer balansert tilnærming, med økt oppmerksomhet på overvåking og beredskap der det er effektivt, kan heve sikkerheten og bedre den samfunnsøkonomiske lønnsomheten?
– Vi er enig i at det er viktig å holde fokus på overvåking av anleggene, og det er også viktig å fokusere på beredskap. Vi lever i en usikker tid, så bedre overvåking og beredskap vil bidra til en bedre damsikkerhet, sier Ruud.
– Men kan mer overvåking gjøre at man unngår andre tiltak som er mer kostbare?
– Det vil vi måtte vurdere fra anlegg til anlegg. Det kommer til å bli satt beredskapsmessige krav til anlegg i forslaget til revidert forskrift på en tilsvarende måte som det er i dag. Men kravene vil bli oppdatert basert på trusselsituasjonen vi ser i dag, sier Ruud, som har bedt om en oppdatert vurdering fra Forsvarets Forskningsinstitutt.
– Når venter dere den oppdateringen?
– Den er dessverre ganske forsinket. Innspillene fra FFI vil bli implementert i forslaget til revidert damsikkerhetsforskrift, sier Ruud.
### Tap av liv skal bety mer
– Er dere enig med Oslo Economics i at klassifisering av dammer bør justeres for bedre å speile faktisk skadepotensial og risiko for tap av liv – og legge mindre vekt på at «grunnmuren til et hus blir våt»?
– Ja, vi vil legge større vekt på liv og helse i forslaget til reviderte forskrift, sier hun, og forteller at NVE har sett på om en del mindre dammer kanskje har vært plassert i for høy konsekvensklasse.
– Oslo Economics sår tvil om NVE vil ha nok ressurser til arbeidet med damsikkerhet. Vil dere det?
> Vi har ingen mandater til å skulle kalibrere det på tvers av sektorer.
Anne Marit Ruud, NVE
### Peker på departementet
I sin rapport anbefaler Oslo Economics at ressursbruken til damsikkerhet bør vurderes i lys av hvor samfunnet får størst risikoreduksjon, og at det ikke bør gjøre ytterligere kostbare tiltak dersom dammer allerede har svært lav bruddrisiko.
– Er dere enig i det?
– Når det gjelder hvordan pengene skal brukes i forskjellige sektorer, må vi overlate det til departementet. Men dammene vil jo bli vurdert etter de oppdaterte kravene for beredskapsmessig sikring, og forskriften blir oppdatert etter den kunnskapen vi har i dag, sier Ruud.
– Så det kan bli strengere innenfor noen områder og mindre strengt innenfor andre områder. Men vi har ingen mandater til å skulle kalibrere det på tvers av sektorer. Det må gjøres på et annet nivå, påpeker Ruud.
### Sender utkast på nyåret
– Hva synes du overordnet sett om Oslo Economics sin rapport?
– Vi synes de har gjort en veldig god jobb. Vi jobber videre med å vurdere hva vi skal ta med oss videre av det de har foreslått, sier Ruud.
Hun forteller at NVEs plan er å sende et utkast til revidert forskrift til Energidepartementet i løpet av første kvartal 2026. En videre prosess og tidspunkt for høring bestemmes av Energidepartementet.
