Bruker ny statlig støtteordning
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun kom onsdag til Tæruddalen ungdomsskole på Skedsmokorset for å åpne skolens nye yrkesarena for mat‑ og restaurantfag. Under besøket fikk hun også en rundvisning i skolens store verksteder for tre‑ og metallarbeid, skolehagen og biblioteket. Initiativet til å invitere ministeren kom fra faglærer Birger Aaserud, skoleledelsen og Lillestrøm kommune, som i flere år har jobbet for å bygge opp praktiske læringsarenaer slik at flere elever velger yrkesfag på videregående.
Regjeringen har nylig opprettet en rentekompensasjonsordning på totalt 8 milliarder kroner over åtte år. Ordningen er rettet mot kommuner som investerer i praktiske læringsmiljøer i grunnskolen, for eksempel verksteder, sløydsaler, skolekjøkken, laboratorier og skolehager. Kommunene søker selv om støtte hos Husbanken, og pengene kan brukes til både nytt utstyr og ombygging av eksisterende rom.
På Tæruddalen har satsingen allerede vist seg fruktbar. Skolen råder nå over 240 kvadratmeter verksted, et nytt storkjøkken på 50 kvadratmeter og en skolehage på hele 500 kvadratmeter. Omtrent 25 prosent av elevene velger nå arbeidslivsfag to timer i uken, og tallene viser en stadig vekst.
Mange vet ikke at ordningen finnes
Birger Aaserud, som er adjunkt med tillegg og har det faglige ansvaret for arbeidslivsfaget, mener at mange skoler fortsatt ikke kjenner til den nye støtteordningen.
– Det er mange skoler rundt i Norge som mangler både sløydrom, verksteder og godt utstyr. Det de kanskje ikke vet, er at staten faktisk har opprettet en ordning der kommunene kan søke midler til slike læringsarenaer. Det ligger milliarder i potten, sier han.
Aaserud opplever ofte at lærere og skoleledere ikke vet at søknadsprosessen eksisterer. Når han foreleser på OsloMet om arbeidslivsfag, møter han mange som blir overrasket over at det finnes penger å søke. Derfor ville han og kollegaene vise frem hva som faktisk kan lages med statlig støtte.
Han vil også gjerne slå sammen de to timene i arbeidslivsfag som elevene har i uken til én dobbelttime. På den måten får elevene mer sammenhengende tid til å jobbe med prosjektene, og lærerne kan gå dypt inn i hvert trinn av arbeidsprosessen.
Har bygget opp arbeidslivsfaget over mange år
Både Birger Aaserud og rektor Borgar Eliassen understreker at dagens tilbud om arbeidslivsfag ikke har kommet over natten.
– Vi har jobbet med dette i over ti år, og fått støtte både fra Udir og fra kommunen underveis, sier Eliassen.
Rektoren mener at satsingen på praktisk læring er avgjørende for å nå flere elever.
– Ikke mange elever er laget for å bare sitte bak en pult. Når vi får inn mer praktisk arbeid i skolen, opplever flere elever mestring og trivsel, sier han.
Han peker også på at arbeidslivsfag nå er blitt større enn spansk ved skolen. Det viser hvor sterk interessen er blant elevene. Eliassen håper at flere skoler vil søke om støtte til å styrke tilbudet om praktisk læring, slik at enda flere unge får muligheten til å prøve seg frem i virkelige arbeidssituasjoner.
Åpnet ny yrkesarena for mat og restaurant
Høydepunktet på besøket var åpningen av den nye yrkesarenaen for mat‑ og restaurantfag. Arenaen er et profesjonelt storkjøkken bygget for både undervisning og kantinedrift. Før måtte elevene jobbe i det mindre mat‑ og helserommet, men det ble raskt for trangt når antallet elever som valgte arbeidslivsfag vokste.
Lærer Petra Raunio beskriver den nye arenaen som et stort løft:
– Før drev vi mat og restaurant nede på mat- og helserommet, men det var sprengkapasitet. Det er mange elever som velger arbeidslivsfag, og da ble det for lite plass. Nå har vi mye større kapasitet til samarbeid og produksjon, og elevene kan kjøpe mat og måltider som er laget på skolen.
Yrkesarenaen er utstyrt med industrimaskiner, større arbeidsflater og klare soner som etterlikner det man møter i restaurantbransjen. Her lærer elevene å jobbe på samme måte som de vil gjøre ute i arbeidslivet – fra råvarehåndtering til tilberedning og servering. Raunio tror også at arenaen kan påvirke fremtidige yrkesvalg:
– Kanskje finner noen ut at dette er noe de vil drive med senere i livet.
Store og velutstyrte verksteder
Under besøket fikk statsråden også se verkstedene for tre‑ og metallarbeid. Verkstedene er store, moderne og godt utstyrt med arbeidsbenker, maskiner og egne soner for ulike typer arbeid. Birger Aaserud viste fram sine klasserom til ministeren og forklaret hvordan elevene jobber med konkrete oppdrag.
I verkstedene lærer elevene om materialbruk, HMS (helse, miljø og sikkerhet) og håndverksferdigheter gjennom praktisk arbeid. De prøver ulike yrker og håndverk gjennom året, og dokumenterer fremdriften i egne arbeidsbøker. Dette gir dem både teoretisk forståelse og praktisk erfaring som de kan ta med seg videre i utdanningen eller arbeidslivet.
Synne (14): – Man bruker hjernen på en annen måte
Niendeklassingen Synne er en av elevene som har valgt arbeidslivsfag. Hun sier at hun synes faget er veldig gøy.
– I faget arbeider vi med ulike prosjekter gjennom året. Vi dokumenterer arbeidet i egne arbeidsbøker med planlegging, HMS, verktøybruk og refleksjoner. Vi skriver om hvilke ferdigheter vi lærer, hva slags utstyr vi bruker og hvilke yrker som passer til oppgavene vi gjør, forteller Synne.
Hun mener at undervisningen skiller seg tydelig fra vanlig klasseromsundervisning.
– Man bruker hjernen på en litt annen måte. I stedet for bare å sitte stille og høre på læreren, får man gjøre ting selv. Det gjør at læringen blir mer konkret og lettere å huske.
Om læreren Birger Aaserud er hun tydelig:
– Han er ganske kul og sier sin ærlige mening. Det gjør at vi føler oss trygge på å spørre og prøve nytt uten å være redd for å feile.
Nordtun: – Dette er noe flere skoler bør gjøre
Under åpningen holdt kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun tale
