I et innlegg på Fornybar Norges markedskonferanse onsdag viet Elmera Group-direktør Torkel Rolfseng den mye omtalte grunnrenteskatten mye tid. Mens debatten så langt denne høsten har handlet om innslagspunktet for skatten, er Rolfseng sterkt kritisk til hvordan selve skatten beregnes.
Kraftprodusentene må nemlig legge spotprisen til grunn når selve skatten skal utregnes – og har ikke mulighet til å bruke den faktiske prisen de får i markedet hvis de inngår prissikringskontrakter. Dette kan føre til at produsentene må betale skatt på en høyere pris enn de faktisk tjener.
### Risikerer skattesmell
– Jeg mener vi bør ha en grundig utredning av effekten av å endre innretningen av grunnrenteskatt fra spot til at man også kan oppgi prissikringskontrakter som grunnlag for grunnrenteskatt, sier Rolfseng til Energiteknikk. Poenget med en slik endring vil være todelt. For produsenten vil det bli mer attraktivt prissikre salgsprisen gjennom såkalte Epad-kontrakter, uten å risikere å bli skattlagt for en høyere spotpris enn den faktiske inntekten i den aktuelle periode.
Det vil igjen føre til at det blir flere Epad’er å kjøpe for bedrifter som ønsker å prissikre strømforbruket sitt, noe som ifølge Rolfseng er en stor mangelvare i dag.
### Vil gavne “alle”
– Du må gjerne betale en høy premie for å få en Epad i dag. Samtidig er jeg helt overbevist om at det er veldig mange produsenter som ønsker å selge flere, sier Rolfseng. Flere Epader i markedet vil det gavne både selgere og kjøpere, mener han. – På grunn av skatte- og volumrisiko kan ikke produsentene selge mer enn en bitte liten andel. Veldig mange tenker at det er så lite at da orker vi ikke bruke noen aktivitet på det, forklarer han.
Dette vil bli annerledes hvis denne risikoen fjernes ved at produsentene kan legge den prissikrede prisen til grunn for grunnrenteskatten. – Hvis de kan gjøre det de ønsker å gjøre, så er jeg helt overbevist om at volumene og likviditeten i det finansielle markedet både på systempris og Epad vil gå opp, sier han.
### Vestre funker ikke
Han mener samtidig at de såkalte Vestre-avtalene, som er ment å bøte på pris-usikkerhet for bedriftene, ikke fungerer for brorparten av bedriftene. – Det er fordi at de er basert på en modell som er laget for kraftkrevende industri. De har en helt annen risikoprofil enn så å si alle andre bedriftskunder i Norge, sier Rolfseng.
– Så er de ekstremt tungrodde administrativt og ikke fleksible nok for at kundene liker det. Det er nesten sånn at det å inngå en lang Vestre-avtale for et gartneri vil øke risikoen, mer enn å senke den, sier han. – Fordi man forplikter seg for lenge? – Ja, avtalen stemmer ikke overens med risikoprofilen kunden har, sier Rolfseng og forklarer med gartneri-eksemplet.
### Kan få kjempeproblemer
– De forhandler priser én til to ganger i året med kjedene. Hvis gartneriet er det eneste som gjør en lang avtale, og konkurrentene ikke gjør det, og kraftmarkedet faller, så har de et kjempeproblem, sier Rolfseng. Til sammenligning kan en Epad selges ved behov. – Du kan justere, du kan kjøpe mer og du kan tilpasse volumet ditt til det du mener og opplever er riktig. For det vil også endre seg for bedriftene, påpeker Rolfseng som understreker at svært få klarer å se eksakt hva behovet er om tre år.
– Men de vet hva det er nå i dag, og hva de forventer det skal være neste halvår. Området som kundene liker å prissikre er innenfor seks til tolv måneder. Det er der volumene hos oss ligger, sier Rolfseng.
### Viktig grep
Rolfseng, som også er administrerende direktør i Elmeara-eide TrøndelagKraft, innrømmer samtidig at det finnes mulig innvendinger mot en endring av utregningen av grunnrenteskatten, noe som gjør en utredning nødvendig. – Får vi løftet det opp og kledd av de verste innvendingene, så tror jeg vi kanskje får til noe. Dette vil være et av de viktigste grepene vi gjør for å hjelpe bedriftsmarkedet i Norge framover, sier han.
