Vindkraft og kraftsystemet
Statnett fortalte nylig at de vurderer skjerpede krav til vindkraftaktørene om å støtte opp under driften av kraftsystemet. Dette har ført til en debatt om hvordan vindkraften kan bidra til å stabilisere kraftsystemet på beste måte.

Prissignaler eller påbud og forbud?
På Systemansvarliges årskonferanse i Oslo torsdag advarte spesialrådgiver Knut Kroepelien i Fornybar Norge mot å bruke for mye påbud og forbud mot vindkraften. Han ønsker isteden at prissignaler i markedet bestemmer hvilke ressurser som skal aktiveres først. Kroepelien mener at vind må konkurrere med andre ressurser, men at det kan være fristende å tenke at man skal påby eller forby noe for å få noe til. Dette kan føre til ineffektiv ressursbruk og økte kostnader for systemet som helhet.

For mye start og stopp
Ett av problemene for vindkraften i balansemarkedene er slitasje på turbinene. Mange av turbinleverandørene aksepterer ikke at man byr inn i balansemarkedene fordi det fører til så mye start og stopp at det sliter på utstyret. Dette kan føre til at banker som har fått sikkerhet i en slik turbin, ikke aksepterer at man bare kjører på, for da mister de sikkerhet i pantet sitt.

Teknologiske barrierer
Kroepelien understreket også at det er teknologiske barrierer, særlig for å kunne operere i mFRR-markedet. Det er veldig strenge teknologiske krav, og mange eldre installasjoner tilfredsstiller ikke disse kravene. Noen aktører mener at de kunne gjort noen tilpasninger hvis mFRR-kravene var litt mindre stive.

Eksemplet Smøla
Kroepelien trakk frem Smøla som et eksempel på et anlegg som ikke kunne tilby tjenester inn i et veldig viktig prisområde, delvis på grunn av tekniske krav som ikke var mulig å oppfylle som de anser for kanskje å være for strenge. Nødvendige tekniske oppgraderinger koster penger og kan ikke gjøres i en håndvending.

Økende evne og vilje
Likevel mener Kroepelien at det er økende evne og vilje blant vindkrafteierne til å delta i balansemarkedene. Selv om det er en del gamle anlegg som teknologisk ikke er i stand til det, er det en god del aktører som nå melder seg på og gjør investeringer i driftssentraler, prosedyrer og IT-systemer og så videre. Priser virker faktisk, og vindkraftindustrien er i ferd med å utvikle seg for å møte de nye kravene.

Konklusjon
I konklusjon kan det sies at vindkraften har en viktig rolle å spille i kraftsystemet, men det er viktig å finne en balanse mellom å støtte opp under driften av kraftsystemet og å ikke legge for strenge krav til vindkraftaktørene. Prissignaler i markedet bør være det viktigste verktøyet for å bestemme hvilke ressurser som skal aktiveres først, og vindkraftindustrien må utvikle seg for å møte de nye kravene.

Vindkraft og kraftsystemet
Statnett fortalte nylig at de vurderer skjerpede krav til vindkraftaktørene om å støtte opp under driften av kraftsystemet. Dette har ført til en debatt om hvordan vindkraften kan bidra til å stabilisere kraftsystemet på beste måte.

Prissignaler eller påbud og forbud?
På Systemansvarliges årskonferanse i Oslo torsdag advarte spesialrådgiver Knut Kroepelien i Fornybar Norge mot å bruke for mye påbud og forbud mot vindkraften. Han ønsker isteden at prissignaler i markedet bestemmer hvilke ressurser som skal aktiveres først. Kroepelien mener at vind må konkurrere med andre ressurser, men at det kan være fristende å tenke at man skal påby eller forby noe for å få noe til. Dette kan føre til ineffektiv ressursbruk og økte kostnader for systemet som helhet.

For mye start og stopp
Ett av problemene for vindkraften i balansemarkedene er slitasje på turbinene. Mange av turbinleverandørene aksepterer ikke at man byr inn i balansemarkedene fordi det fører til så mye start og stopp at det sliter på utstyret. Dette kan føre til at banker som har fått sikkerhet i en slik turbin, ikke aksepterer at man bare kjører på, for da mister de sikkerhet i pantet sitt.

Teknologiske barrierer
Kroepelien understreket også at det er teknologiske barrierer, særlig for å kunne operere i mFRR-markedet. Det er veldig strenge teknologiske krav, og mange eldre installasjoner tilfredsstiller ikke disse kravene. Noen aktører mener at de kunne gjort noen tilpasninger hvis mFRR-kravene var litt mindre stive.

Eksemplet Smøla
Kroepelien trakk frem Smøla som et eksempel på et anlegg som ikke kunne tilby tjenester inn i et veldig viktig prisområde, delvis på grunn av tekniske krav som ikke var mulig å oppfylle som de anser for kanskje å være for strenge. Nødvendige tekniske oppgraderinger koster penger og kan ikke gjøres i en håndvending.

Økende evne og vilje
Likevel mener Kroepelien at det er økende evne og vilje blant vindkrafteierne til å delta i balansemarkedene. Selv om det er en del gamle anlegg som teknologisk ikke er i stand til det, er det en god del aktører som nå melder seg på og gjør investeringer i driftssentraler, prosedyrer og IT-systemer og så videre. Priser virker faktisk, og vindkraftindustrien er i ferd med å utvikle seg for å møte de nye kravene.

Konklusjon
I konklusjon kan det sies at vindkraften har en viktig rolle å spille i kraftsystemet, men det er viktig å finne en balanse mellom å støtte opp under driften av kraftsystemet og å ikke legge for strenge krav til vindkraftaktørene. Prissignaler i markedet bør være det viktigste verktøyet for å bestemme hvilke ressurser som skal aktiveres først, og vindkraftindustrien må utvikle seg for å møte de nye kravene.