Nord-norske nettselskaper må investere milliarder
Vi må investere milliarder i et nett som tåler mer ekstremvær og økt risiko. Når inntektene faller i konsernet, strammes kapitalen inn, og det gjør nødvendige investeringer stadig vanskeligere å gjennomføre. Regnestykket går rett og slett ikke opp, sier Steinar Benum, daglig leder i Linea, i en felles pressemelding fra de fire selskapene.
En urettferdig situasjon
Som alle vet, ønsker de nord-norske nettselskapene at energiminister Terje Aasland (Ap) skroter forlengelsen av dagens midlertidige fordeling av flaskehalsinntekter, som i all hovedsak havner hos nettselskap i folkerike områder sør for Dovre. Dette forsterker, istedenfor å utjevne, den underliggende, strukturelle forskjellen mellom nord og sør, påpeker selskapene. For først og fremst er det lange linjer, færre kunder, tøft klima og store avstander som fører til at en nettkunde i Nordland i snitt må bære kostnader som i Oslo fordeles på tre kunder.
Tre ganger så dyrt
– Når kostnadene øker her, mens støtten går til områder med lavere nettleie, skaper det en urettferdig situasjon for både husholdninger og næringsliv, sier Jens Roald Betsi, administrerende direktør i Barentsnett. Dette er en viktig sak som må løses for å sikre at alle kunder i Norge får en rettferdig og trygg strømtilførsel.
Krav fra nettselskapene
Foruten å skrote den midlertidige ordningen med fordeling av flaskehalsinntekter, har selskapene ytterligere tre krav:
- Fullfinansierte beredskapsløsninger for fysisk sikring, overvåking og ekstremværtiltak
- Raskere kapitaltilbakeføring i inntektsrammeregimet
- Større handlingsrom i reguleringen gjennom midlertidige justeringer
En kritisk situasjon
Administrerende direktør Tony Molund i Noranett sier utspillet ikke handler om krisemaksimering, men om å sikre folk og kritiske samfunnsfunksjoner i en tid med økende uro. – Uten tiltak stopper elektrifisering og beredskap opp, konstaterer han. Selskapene viser samtidig til at risikoen for cyberangrep på kritisk infrastruktur er stadig økende, i likhet med prisen på materiell og entreprenørtjenester.
Økende kostnader
– En transformator som tidligere kostet 3–4 millioner kroner, ligger nå over 7 millioner. Nettprosjekter som før kostet 10 millioner, krever nå ofte 20–25 millioner, skriver selskapene. Dette er en stor økning som gjør det vanskelig for nettselskapene å holde opp med investeringene.
Samfunnssikkerhet
Samtidig svekker de svært lave kraftprisene økonomien i nettselskapenes eierkonsern, som slår rett inn på evnen til å investere i kraftnettet. Eirin Kjølstad, administrerende direktør i Arva, er samtidig klar på at ropet fra nord ikke først og fremst handler om selskapenes økonomi. – Strømnettet er kritisk infrastruktur. Vi må beskytte det mot alt fra cyberangrep til fysisk sabotasje. Dette handler om samfunnssikkerhet, ikke bedriftsøkonomi, sier Kjølstad.
En viktig sak
Det er viktig at alle forstår at denne saken handler om mer enn bare økonomi og investeringer. Det handler om å sikre at alle i Norge har tilgang til en trygg og stabil strømtilførsel, uansett hvor de bor. Det handler om å beskytte kritisk infrastruktur og å sikre samfunnssikkerheten. Derfor er det viktig at myndighetene lytter til nettselskapenes krav og finner løsninger som kan sikre en trygg og stabil strømtilførsel for alle.
