Innledning
I august 2025 ble det monterte tre nye målesystemer på fjordspennene over Fyksesundet, Granvinsfjorden og Osafjorden på Sima‑Samnanger‑ledningen. Arbeidet ble utført av OPP Kraftledningstjenester for Statnett, og målet er å få bedre kontroll på vibrasjonene som kan slide på leder, isolatorer og andre viktige komponenter. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvorfor vibrasjoner er et problem, hvordan de nye målesystemene fungerer, og hva dette betyr for fremtidens driftssikkerhet i Bergensområdet.
Hva er vibrasjonsdempere og hvorfor trengs de?
Fjordspenn er lange, hengeledninger som strekker seg over vann. Når vinden blåser sterk eller når det er urolige værforhold, kan disse ledningene begynne å svinge frem og tilbake – akkurat som et snor som du trekker i og slipper. Svingningene kalles vibrasjoner, og selv om de kan virke uskadelige, kan de over tid forårsake slitasje på lederen, på isolatorene som holder lederen på plass, og på demperne selv. Vibrasjonsdempere er små vekter eller fjeder monteres på lederen for å dype ut disse bevegelsene, litt på samme måte som støtdempere på en sykkel reduserer støy fra ujevn vei. Uten demper kan vibrasjonene bli så kraftige at materialet trennes ut før det egentlig skal, og det kan føre til uventede feil eller endda nedbrudd.
Hvorfor er fjordspenn særlig utsatt?
I modsatte til korte landbaserte ledninger er fjordspenn utsatt for flere typer krefter samtidig. Vinden kan komme fra mange retninger fordi fjorden ofte omgir fjell og dal som kan skape vindtunneler. Temperaturvariasjoner over vannet kan også få lederen til å utvide og trek seg, noe som ytterligere påvirker hvordan den svinger. Dessuten kan strømmen i vannet og bølgene skape små bevegelser i mastene som overføres til lederen. Alt dette gjør at hver fjordspenn har sin egen unik “vibrasjonsprofil”, og det er vanskelig å si på forhånd nøyaktig hvor mye belastning den vil utsettes for.
De nye målesystemene – hva måler de?
Hvert av de tre nye systemene består av tre hoveddelar:
- Vibrasjonsensorer – små enheter som festes direkte på lederen og registrerer hvor mye og hvor raskt den beveger seg i ulike retninger.
- Værstasjon på masten – måler vindhastighet, vindretning, temperatur og luftfuktighet. Dette gjør det mulig å koble vibrasjonsdata direkte til værforhold.
- DataLogger og kommunikasjonsutstyr – samler inn alle målinger og sender dem til Statnetts sentral for videre analyse.
Sensorene måler vibrasjonen i både horisontal og vertikal retning, og kan oppdage selv små bevegelser som ellers skulle ha gått ubemerket hen. Værstasjonen gir kontekst: hvis vibrasjonen øker når vindretningen skifter fra sør til vest, vet ingeniørene nøyaktig hvilke forhold som utløser problemet.
Fra kortvarige målinger til kontinuerlig overvåking
Før de nye systemene ble installert, bygget Statnett sin forståelse av vibrasjon på kortvarige feltmålinger, visuelle inspeksjoner og erfaringstbaserte beregninger. Disse metodene har flere begrensninger: de gir bare et øyebliktsbilde, de kan gå glipp av sjeldne hendelser som kun oppstår under spesielle værforhold, og de er avhengige av at noen er fysisk til stede for å observere. Med kontinuerlig måling får Statnett et komplett bilde av hvordan lederen oppfører seg døgnet rundt, hele året. Dette gjør det mulig å se mønstre som tidligere var skjult, og å justere demperarrangementet før skade oppstår.
Hvordan dataene brukes i praksis
Når dataene kommer inn, analyserer ingeniører dem for å svare på flere spørsmål:
- Er den nåværende dempingen tilstrekkelig? Hvis vibrasjonsnivået stadig ligger over et trygt terskelverdi, kan det ty på at man trenger flere eller sterkere demper.
- Påvirker bestemte vindretninger mer enn andre? Ved å korrelere vibrasjonsdata med vindretning kan man se om visse sektorer av fjorden er særlig belastende.
- Endrer seg vibrasjonsmønsteret over sesonger? Dette hjelper til å planlegge vedlikehold på tidspunkter når belastningen er lavest, for å redusere avbrudd i drift.
- Fungerer modifiserte dempe løsninger bedre enn de gamle? Når Statnett tester nye dempertyper eller endringer i oppsettet, kan de direkte sammenligne før- og etterdata.
Resultatet er at vedlikehold kan bli mer prediktivt fremfor reaktivt. I stedet for å vente på at en isolator sprenger eller at en leder viser synlige slitasjetegn, kan Statnett bytte ut eller justere komponenter før de når en kritisk tilstand.
Erfaring fra andre fjordspenn
Statnett har allerede lignende målesystemer på andre steder i landet: over Sunndalsøra, Hjørundfjorden og Sogndalsfjorden. Erfaringene der har vist at kontinuerlig overvåking kan redusere antallet uforutsette feil med opptil 30 %. I enkelte tilfeller har dataene vist at en viss type demper fungerte dårligere enn forventet under kraftige vindstøt fra nord, og ved å bytte ut demperen ble vibrasjonsnivået halvert. Sådan kunnskap er verdifull fordi den gjør det mulig å tilpasse løsningen til de lokale forholdene i hver enkelt fjord.
Femte målesystem på Storfjorden – hva kommer videre?
I våren 2027 planlegger Statnett å installere et femte målesystem på Storfjorden. Dette vil fullføre en dekning av de største fjordspennene i Vestlandet, og gi et enda bedre grunnlag for å sammenligne vibrasjonsatferd over ulike geografiske områder. Når alle fem systemer er i drift, vil Statnett ha et riksett datasett som kan brukes til å utvikle generelle retningslinjer for demping av fjordspenn, samt til å skape mer nøyaktige simuleringer som kan brukes i planlegging av fremtidige ledninger.
Betydning for driftssikkerheten i Bergensområdet
Bergensområdet er avhengig av en stabil og sikker kraftforsyning for både hjem, næringsliv og kritisk infrastruktur som sykehus og kollektivtransport. Ved å redusere risikoen for uventede feil på fjordspennene, bidrar de nye målesystemene til å øke forsyningssik
