Blinklyskjøringen kan redusere levetiden på kraftverk
Blinklyskjøringen kommer til å redusere forventet levetid på aggregatene våre med mange år, sa produksjonsplanlegger Marius Slette i Hafslund Kraft i et innlegg på Systemansvarliges årskonferanse i Oslo torsdag. Den økte frekvensen av start og stopp henger blant annet sammen med overgang til 15 minutters oppløsning i spotmarkedet og markedet for mFRR EAM.
Slette fortalte om et av Hafslunds kraftverk, bygget på 1950-tallet, som hele ni ganger i løpet av en dag ble aktivert ned til stans. Mange av kraftverkene fra den tiden ble bygget for å gå helt stabilt i vinterhalvåret på punktet med best virkningsgrad. – Kongstanken for mange av kraftverkene var én stopp i året. Da sier det seg selv at ni ganger om dagen ikke er bærekraftig, sa Slette.
Utvider lastområdet
Mens man tidligere kunne gå ut fra at bud aktivert i mFRR-markedet gjerne ville vare i tre timer, varer de aller fleste av aktiveringene nå kun ett eller to kvarter, fortalte Slette. Antall start og stopp er dermed mye høyere enn før. Slette tror imidlertid at kraftprodusentene vil tilpasse nye kraftverk til den nye virkeligheten. – Markedsendringen har gjort at man ser om man kan bygge om aggregatet til å rotere på veldig lav last. Der man før kanskje hadde et lastområde på 30 MW, kan man kanskje få 120, sa Slette.
– Da trenger man ikke å skru av, siden tapet man har ved å produsere gjennom dårlige priser kan forsvares av økte inntekter fra systemtjenester. Det kommer nok til å bli mer av slike beslutninger etter hvert, sa produksjonsplanleggeren. Overfor Energiteknikk forteller Slette at utvidelsen av lastområdet for eksempel kan skje ved at et aggregat kan gå på alt mellom 5 MW og 100 MW, og ikke kun mellom for eksempel 80 MW og 100 MW.
Virkningsgrad blir mindre viktig
– Da tar du bort mye av problematikken med start-stopp, ved at du kan ligge på veldig lav last og begrense tapet, og samtidig være spillbar for aktivering i intradagmarkedet, sier Slette. Han trekker fram Hafslunds Hemsil 3, hvor selskapet snart skal fatte investeringsbeslutning, som et eksempel på prosjekt der stort lastområde vurderes. – Der vet jeg at det har vært en del av beslutningsprosessen hvordan man skal designe aggregatet, sier Slette.
Tradisjonelt har virkningsgrad hatt veldig mye å si. – Men om du har ett prosentpoeng mindre virkningsgrad har kanskje mindre å si når spotprisen kan seksdoble seg på en time. Da blir den ene prosenten i virkningsgrad mer enn kansellert av fleksibiliteten til å kunne reagere på slike prissvingninger, sier Slette. – Å øke lastområdet tror jeg kommer til å være et fokus for mange, i hvert fall ved nyinvesteringer, sier Slette.
Endrede regnestykker
Han legger til at det sikkert går sikkert an å regne på dette ved eksisterende kraftverk også. – Men det er nok en ganske svær beslutning. Du må endre mye i kraftverket, påpeker han. – Men på Hemsil 3 kommer Hafslund til å velge en slik løsning du her snakker om? – Det er i hvert fall det vi fra fysisk handel har foreslått. Vi har understreket hvor viktig det er. Men jeg kjenner ikke kostnadsbildet og hvor mye mer det koster. Men regnestykket har i hvert fall blitt mer i favør av dette. Så jeg håper det blir det, smiler produksjonsplanleggeren.
Mange parametere
– Hvordan regner dere ut hvor mye det koster å stenge ned et aggregat når dere byr inn i markedene? – Det ligger en antagelse bak om at hver nedstengning, eller hver start og stopp, har en innvirkning på aggregatets levetid når behov for kortsiktig og langsiktig vedlikehold øker. Det er et veldig komplekst regnestykke med inputparametere som for eksempel lønnsvekst, bestilling av nye deler, stålpriser, økt sannsynlighet for tapt produksjon hvis aggregatet ryker og andre ting, sier Slette. – Har dere gode nok data og tall for dette? – Det er et estimat, så det er nok helt umulig å få en helt presis start-stopp-kostnad. Men vi vet at vi har gode og fornuftige antagelser, sier Slette.
