Vi i tømrerbransjen må ikke si nei til vanskelige oppdrag
Walter Norstrand, daglig leder i Klimabygg i Bergen, sier at det er viktig å ta seg av selv de vanskeligste byggeprosjektene. Med dyktige medarbeidere kan man løse nærmest alt. Han mener at holdning og vilje er like viktig som faglig kunnskap, og at hvert oppdrag gir mulighet til å lære noe nytt. Dette tankesettet har ført til at Klimabygg har tatt seg av mange utfordrende restaureringer, og det har styrket både firmaets rykte og de ansattes stolthet.
Gjør som Pippi
Pippi Langstrømpe sa en gang: «Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.» Den samme modige ånden var nødvendig da Klimabygg fikk oppdraget å forvandle en gammel sveitserstil rønne i Fyllingsdalen til en moderne bolig. Bygget hadde stått tomt i årtier og var blitt tilholdssted for løse fugler og annet uønsket liv. Det var ikke et pent sted, men Walter så straks potentialet. En lokal forretningsmann, Morten E. Fredriksen, kjøpte huset med tanken på å gjøre det til familiens nye hjem, men først måtte rønnen få en grundig oppussing.
Komplisert prosess
Fra starten tenkte laget å demontere hele huset og sette det sammen igjen på nytt, men det viste seg å bli både dyrt og teknisk vanskelig. Etter nærmere gjennomgang oppdaget de at treverket var mye mer skadet enn først antatt – råte og insekter hadde ødelagt omtrent 50 prosent mer enn de hadde regnet med. Dette gjorde at kjelleren og første etasje måtte rives helt. Løsningen ble radikale: huset ble løftet opp fra bakken og la til å «sveve» i luften på en konstruksjon av gammelt limtre. Mens huset hovet i fire måneder, laget laget en ny grunnmur og støpte et nytt betongfundament under det. Deretter ble taket også fjernet, slik at de kunne bygge opp fra bunnen av.
Gjenoppbygget fra bunnen
Med huset sværende i luften gravde de fire meter ned – 2,5 meter dypere enn det gamle kjellergulvet som bare gikk under halvparten av bygget. Deretter støpte de nytt betong og murte opp en solid grunnmur. Gamle teglstein fra de originale rørene ble knust og brukt til å lage et nytt ildsted og en bærevegg inne i huset. På den nye grunnmuren bygde laget et nytt bjelkelag, og gulvbjelkene strakte seg helt ut til ytterveggene, slik at konstruksjonen ble sterke og stabile.
Kjelleretasjen fikk en takhøyde på rundt fire meter, selv om veggene er kun 2,25 meter høye. Dette oppnådde de ved å bytte ut de gamle hanebjelkene med mønedragere som bærer taksperrene. Resultatet er et luftig og romslig innvendig rom somLikevel beholder husets ytre utseende.
Gjenbruker gammel kvalitet
Mye av det originale treverket som fortsatt var i god stand ble gjenbrukt direkte i det nye huset – for eksempel til innvendig panel og listeverk. Der det var nødvendig å erstatte skadet materiale, gikk Klimabygg etter tre av samme alder og kvalitet fra andre historiske bygninger i Bergen. De hentet furugulv fra Korskirken, et middelalderskapell som har tålt fottrin siden 1890-tallet. Dette gulvet er nå lagt i første etasje og gir en hard, stabil følelse som å gå på støpt betong, mens det originale gulvet hadde en lettere gyng.
Likeledes sikret de seg trekonstruksjon fra det gamle TV2‑bygget (Toftegaard Trelast) som skulle rives. Disse bjelkene, søylene og listverkene var i svært god stand og ble brukt som laftekonstruksjoner, skillevegger, taksperrer, gulvbjelker og søyler på Sælen gård. Klimabygg fikk også limtredragere fra 1986 med tilhørende dokumentasjon, som også ble innlemmet i det nye huset. SINTEF‑tester viste at dette gamle treet kunne bære ett trykk på opptil 4,6 tonn – langt over hva nytt tre av samme dimensjonelt klarer.
Kjøpte ny sag
Å få ságd det gamle, spikerfyldte treet viste seg å være en utfordring for vanlige sagverk, som foretrekker friskt tre uten metall. Derfor kjøpte Klimabygg sin egen gårdssag sammen med prosjekteieren. Dette gjorde det mulig å skaffe seg spiker og andre fremmedlegemer før sagingen, og å skape tilpassede lengder direkte fra lageret på gården. Mari Elise Hoff, voksenlærling i firmaet, skannet hvert trestykke for spiker og andre gjenstander som kunne skade saken, og deretter forberedte materialet til videre bearbeiding. På denne måten kunne de bruke treverk som er hundreår gammelt – fra trær som ble plantet rundt 1745 og hugget da Toftegaard Trelast ble bygget rundt 1890 – til å restaurere sveitserhuset med materiale som har nøyaktig samme historiske bakgrunn som det originale.
Nytt inne – «gammelt» ute
Selv om huset ser ut som et tradisjonelt sveitserhus fra utsiden, er innvendig helt moderne. Begge etasjene får vannbåren gulvvarme, og badene i hver etasje har tidsriktige gulv- og veggfliser i hvitt. Den originale laftekonstruksjonen i badet på andre etasje viste seg å være så solid at de valgte å la den være synlig, mens alt i kjelleren er helt nytt. Isolasjonen er gjort med Hunton-plater, som både holder varmen inne og dæmper lyden fra den nærliggende veien.
Det originale ytterpanel blir gjenbrukt på fasaden, mens all listeverk rundt vinduene er nytt og laget for hånd av Klimabyggs tømrere. Det ene unntaket er den forseggjorte dekorasjonen over vinduene, som ble laget med en CNC‑fräs for å få en spesialprofil. Walter mener at den håndlaget listeverket er vakrere, mens CNC‑delen ble «næsten for perfekt» – et lite smil i arbeidsdagen.
Drømmeoppdrag
Walter Norstrand kaller dette prosjektet for en «tømmermannsdrøm». Det var ikke bare teknisk krevende, men også en mulighet å vise hva som er mulig når man tenker ute på boksen og satser på gjenbruk og ombygning. Han er spesielt glad fordi de lyktes med en byggemåte mange trodde var umulig: å løfte et helt hus, bygge en ny grunnmur under det og
