Energidepartementet har gitt Statnett samtykke til forhåndstiltredelse av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge ny 420 kV kraftledning mellom Skaidi transformatorstasjon og Lebesby transformatorstasjon. Det betyr at Statnett kan begynne å undersøke jorden og sikre seg rettigheter før den endelige detaljplanen er godkjent. Beslutningen kom i et vedtak dateret 6. juli, som Energiteknikk har sett.
Bakgrunn: hvorfor trengs denne kraftledningen?
I august året før fikk Statnett endelig konsesjon til å bygge 420 kV-forbindelsen gjennom kommunene Hammerfest, Porsanger og Lebesby. Samtidig fikk de tillatelse til ekspropriasjon – altså å ta i bruk jord som tilhører andre – og til å bruke allmannastevning etter oreigningslova. Målet er å få strøm til Lebesby stasjon innen 2032, noe som er viktig både for lokale innbyggere og for industrien i området.
Har dårlig tid
Statnett sendte inn en detaljplan til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for godkjenning den 1. juni. Likevel begynner det å haste. I et brev til Energidepartementet 26. juni skrev Statnett at selv om detaljplanen ennå ikke er godkjent, har de et tidskritisk behov for å gjennomføre grunnundersøkelser langs hele traséen. Grunnundersøkelsen innebærer at en borerigg må kjøres ut i terrenget, noe som kan påvirke både grunneiere og de som har rettigheter til jorden.
Statnett forklarer at disse undersøkelsene er nødvendige for å finne ut hvordan jorda ser ut – er den fast, våt, eller inneholder stein som kan gjøre bygget vanskelig? Uten denne informasjonen kan de ikke lage et godt prosjekteringsgrunnlag, som er grunnlaget for å velge entreprenør og planlegge selve byggearbeidet. Spesielt gjelder dette området ved Stabbursdalen, hvor kabeltraseen skal gå.
Fryktet forsinkelser
Statnett mener også at hvis de ikke får tilgang til jorda nå, kan de bli tvunget til å løse rettighetsspørsmål gjennom namsmyndighetene senere. Erfaring viser at sånne prosesser ofte tar lang tid. Uten de nødvendige undersøkelsene vil prosjekteringen bli mer usikker, og det kan føre til forsinkelser både i planlegging og i innkjøp av materiell og tjenester. Dette skulle i sin tur kunne sette tilbake målet om å få spenning på Lebesby stasjon i 2032 og øke kostnadene.
I vedtaket skriver departementet at Statnett har vist et konkret og reelt behov for forhåndstiltredelse nå for å holde fremdriften og redusere risiko for forsinkelser og ekstra utgifter. Dette støttes av oreigningslova § 25, som gir mulighet til å ta i bruk ekspropriert jord før det endelige skjønnet om erstatning foreligger.
Ikke nye opplysninger
Noen grupper har uttrykt bekymring. Reinbeitedistrikt 22 Fiettar har pekt på at terskelen etter SP artikkel 27 – som handler om urfolks rettigheter – kan være overskredet. Departementet har imidlertid sett på saken igjen og konkludert at det ikke har kommet nye opplysninger som skulle endre vurderingen. De mener at tiltaket ikke vil gi så store negative konsekvenser for reinbeitedistriktene at ulempene vil overstige terskelen etter SP artikkel 27.
Allerede gitt samtykke
Skuohtanjárga reinbeitedistrikt mener at forhåndstiltredelse ikke bør gis før det foreligger en godkjent detaljplan for bygge og drift. Departementet er ikke enig. De påpeker at det allerede er gitt samtykke til ekspropriasjon av nødvendig jord og rettigheter for å gjennomføre prosjektet. Ifølge departementet krever ikke byggearbeidet at detaljplanen er godkjent før man kan starte med forhåndstiltredelse – det er akkurat poenget med å få lov til å gjøre grunnundersøkelser på forhånd.
Departementet henviser også til Statnetts egen forklaring: forhåndstiltredelse er nødvendig for å sette i gang grunnundersøkelser langs utvalgte deler av strekningen. Disse undersøkelsene er avgjørende for å lage et godt prosjekteringsgrunnlag, som igjen er nødvendig for å få entreprenør på plass og holde tidsplanen.
Helhetsvurdering
Reinbeitedistrikt 22 Fiettar har også hevdet at hele utbyggingen kan bli ugyldig fordi det ikke er gjort en tilstrekkelig utredning av de samlede virkningene på reindriften i distriktet. Departementet har imidlertid vurderat saken igjen og konkludert at det ikke foreligger nye omstendigheter som skulle kreve en ny konsekvensutredning. De mener at den tidligere utredningen fortsatt er tilstrekkelig for å ta ett informert valg.
Departementet bemerkede også at ikke alle reinbeitedistriktene er motstandere av forhåndstiltredelse. Etter å ha sett på hele bildet – Statnetts behov for å komme i gang, de juridiske mulighetene etter oreigningslova, og konsekvensvurderingen av reinbeiting – har de kommet til at det er rimelig å gi samtykke til forhåndstiltredelse. I vedtaket står det at departementet har lagt stor vekt på Statnetts ønske om å sette i gang med tiltaket for å sikre fremdriften og unngå unødvendige forsinkelser og kostnader.
Hva betyr dette for deg som ung?
For mange unge i Nord-Norge kan denne kraftledningen bety mer stabil strøm, bedre internett og flere muligheter for jobb og utdanning i fremtiden. Samtidig viser saken hvordan balansen mellom utvikling og hensyn til natur og lokale næringsliv – som reinbeiting – hele tiden må vurderes. Det er et eksempel på at selv tekniske prosjekter innebærer samtaler, bekymringer og kompromisser. Når du hører om kraftledninger, ekspropriasjon eller urfolks rettigheter, er det nyttig å vite at det ligger både lover, faglige vurderinger og lokale stemmer bak hver beslutning.
Slik ser prosessen ut nå: Statnett får lov til å gjøre grunnundersøkelser før detaljplanen er ferdig, departementet har sagt at dette er rimelig basert på dagens kunnskap, og diskusjonen om reinbeiting og andre konsekvenser fortsetter. Hva som skjer videre vil avhen av resultatet av undersøkelsene, eventuelle justeringer i planen og hvordan alle parter klarer å finne løsninger som fungerer for både strømforsyning og livsstil i området.
Det er en påminnelse om at selv om teknologi kan vir
