Hvorfor en tunnel er nødvendig på Riksvei 13
Riksvei 13 er en viktig transportåre som binder sammen Vestlandet med innenlandet. Strekningen mellom Lovraeidet og Rødsliane i Suldal kommune har i mange år vært plaget av stejle fjellvegder, dårlig utsikt og hyppige steinskred. Vinterføre kan gjøre veien glatt og farlig, og tung trafikk – særlig fra næringslivet og turiststrømmen til fjordområdene – øker slitasjen. For å redusere ulykker, forkorte reisetid og gjøre dagliglivet tryggere for både innbyggere og reisende, har Statens vegvesen besluttet å bygge en tunnel som skal omgå de mest utsatte delene av veien.

Fra idé til virkelighet – planleggingen bak prosjektet
Idéen om en tunnel langs Riksvei 13 dukket opp i tidlige 2000‑tall, da trafikkanalyser viste at veksten i både godstransport og personbilbruk ville overstige kapasiteten til den eksistere veien. Etter flere års forundersøkelser, geotekniske boringer og miljøvurderinger, ble endelig en detaljert prosjektplan godkjent av både kommunal- og nasjonalmyndigheter i 2021. Prosjektet ble delt inn i faser: først forundersøkelser og tillatelser, deretter utforming av tunnelprofil, valg av byggefirma og til slutt själve anlegget. Arbeidsfellesskapet Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) sammen med Risa ble tildelt kontrakten på grunn av deres erfaring med fjelltunneler og deres fokus på sikkerhet og miljøhensyn.

Første salve – et historisk øyeblikk
Onsdag den 12. oktober 2024 ble det skrevet historie når statssekretær Jakob Vorren fra Samferdselsdepartementet og varaordfører Torbjørn Indrebø i Suldal kommune sammen trykket av den første tunnelsalven. Salven, en kontrolleret sprengning av bergmasset, markerer starten på den faktiske bergutgravingen. Fotoet som ble tatt av Per Kollstad fra Statens vegvesen viser de to lederne med trygge smiles, omringet av arbeidere i refleksjonsjakker og maskiner som brummer i bakgrunnen. For mange av de tilstedeværende var øyeblikket både symbolsk og praktisk – det betyr at prosjektet nå er gået fra tegnebord til virkelighet.

Hvordan en tunnelsalve fungerer
En tunnelsalve er ikke bare ett brakt smell; det er en nøye kalkulert prosess. Først borer man hull i fjellet med presisjon – ofte flere ti meter dyp og plassert i et mønster som sikrer at bergmasset sprenges i ønsket retning. Deretter fylles hullene med eksplosivstoff, vanligvis en blanding av nitroglycerinbaserte produkter som er både stabil og effektiv. Når alt er klart, utløses salven med elektriske lonturer som sikrer at alle laster detonerer nesten samtidig. Resultatet er en kontrolleret fraksjon av berg som kan lastes ut og transportere bort, samtidig som vibrationsnivået holdes under grenser som kan skade nærliggende bygninger eller naturen. Etter hver salve kontrollerer geoteknikere stabiliteten i den nylig eksponerte veggen før neste runde av boring og sprenging begynner.

Miljø- og sikkerhetstiltak under byggearbeidet
Bygging av en tunnel i følsom natur krever omfattende hensyn. LNS og Risa har implementert flere tiltak for å redusere påvirkningen på både lokalsamfunnet og økosystemet:

• Vannbehandling: Allt avløpsvann fra byggeplassen ledes gjennom oljeavskillere og sedimenteringsbassenger før det slippes ut i nærstående elver.
• Støyreduksjon: Bruk av lyddempere på borer og sprengningsutstyr, samt tidsbegrenset arbeid for å unngå nattlig støybombe i boligområder.
• Naturovervåkning: Ekstra biologer følger med på virkninger på fisk, fugle og planteliv i området, og justerer arbeidsplaner hvis det er nødvendig.
• Arbeidstakersikkerhet: Obligatorisk bruk av hjelm, høyvarseljakker, hørnevern og regelmessige sikkerhetsinnføringer. Alle sprengninger foregår kun når området er klart erklært trygt for personer.

Hva tunnelen vil bety for Suldal og omegn
Når tunnelen står ferdig – forventet åpning i slutten av 2027 – vil den få flere direkte positive effekter:

1. Tryggere kjøring: Antallet av ulykker relaterte til steinskred og dårlig utsikt forventes å redusere med opptil 70 %.
2. Kortere reisetid: Strekningen Lovraeidet–Rødsliane vil gå fra omkring 15 minutter til under 5 minutter, noe som sparer både tid og drivstoff for pendlere og godstransport.
3. Økt tilgjengelighet: Bedrifter i Suldal får lettere tilgang til markedet i Stavanger og Bergen, noe som kan tiltrekke ny investering og arbeidsplasser.
4. Bedre turistopplevelse: Besøkende som kjører til fjordene vil oppleppe en jevnere og mindre stressende kjøring, noe som kan øke lengden på opphold og forbruk i lokale cafés, hoteller og aktivitetsleverandører.
5. Miljøgevinster: Mindre brakking og mindre brændstofforbruk per kjørt kilometer fører til lavere CO₂‑utslipp, som stemmer overens med nasjonale klimamål.

Unge perspektiver – hva tenåringene tenker
Vi spurte flere elever fra Suldal videregående skole om hva de tenker om tunnelprosjektet. Marte, 16 år, sier: «Det er kult å se at noe så stort skjer rett i vår kommune. Jeg tenker ofte på hvor trygt det vil bli å kjøre til treningsøkten i Stavanger uten å være redd for steinskred.» Jonas, 17, legger til: «Jeg håper at tunnelen vil bety at flere av oss kan ta jobb i nabokommunene uten å måtte flytte. Det kan gjøre det lettere å bo

Hvorfor en tunnel er nødvendig på Riksvei 13
Riksvei 13 er en viktig transportåre som binder sammen Vestlandet med innenlandet. Strekningen mellom Lovraeidet og Rødsliane i Suldal kommune har i mange år vært plaget av stejle fjellvegder, dårlig utsikt og hyppige steinskred. Vinterføre kan gjøre veien glatt og farlig, og tung trafikk – særlig fra næringslivet og turiststrømmen til fjordområdene – øker slitasjen. For å redusere ulykker, forkorte reisetid og gjøre dagliglivet tryggere for både innbyggere og reisende, har Statens vegvesen besluttet å bygge en tunnel som skal omgå de mest utsatte delene av veien.

Fra idé til virkelighet – planleggingen bak prosjektet
Idéen om en tunnel langs Riksvei 13 dukket opp i tidlige 2000‑tall, da trafikkanalyser viste at veksten i både godstransport og personbilbruk ville overstige kapasiteten til den eksistere veien. Etter flere års forundersøkelser, geotekniske boringer og miljøvurderinger, ble endelig en detaljert prosjektplan godkjent av både kommunal- og nasjonalmyndigheter i 2021. Prosjektet ble delt inn i faser: først forundersøkelser og tillatelser, deretter utforming av tunnelprofil, valg av byggefirma og til slutt själve anlegget. Arbeidsfellesskapet Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) sammen med Risa ble tildelt kontrakten på grunn av deres erfaring med fjelltunneler og deres fokus på sikkerhet og miljøhensyn.

Første salve – et historisk øyeblikk
Onsdag den 12. oktober 2024 ble det skrevet historie når statssekretær Jakob Vorren fra Samferdselsdepartementet og varaordfører Torbjørn Indrebø i Suldal kommune sammen trykket av den første tunnelsalven. Salven, en kontrolleret sprengning av bergmasset, markerer starten på den faktiske bergutgravingen. Fotoet som ble tatt av Per Kollstad fra Statens vegvesen viser de to lederne med trygge smiles, omringet av arbeidere i refleksjonsjakker og maskiner som brummer i bakgrunnen. For mange av de tilstedeværende var øyeblikket både symbolsk og praktisk – det betyr at prosjektet nå er gået fra tegnebord til virkelighet.

Hvordan en tunnelsalve fungerer
En tunnelsalve er ikke bare ett brakt smell; det er en nøye kalkulert prosess. Først borer man hull i fjellet med presisjon – ofte flere ti meter dyp og plassert i et mønster som sikrer at bergmasset sprenges i ønsket retning. Deretter fylles hullene med eksplosivstoff, vanligvis en blanding av nitroglycerinbaserte produkter som er både stabil og effektiv. Når alt er klart, utløses salven med elektriske lonturer som sikrer at alle laster detonerer nesten samtidig. Resultatet er en kontrolleret fraksjon av berg som kan lastes ut og transportere bort, samtidig som vibrationsnivået holdes under grenser som kan skade nærliggende bygninger eller naturen. Etter hver salve kontrollerer geoteknikere stabiliteten i den nylig eksponerte veggen før neste runde av boring og sprenging begynner.

Miljø- og sikkerhetstiltak under byggearbeidet
Bygging av en tunnel i følsom natur krever omfattende hensyn. LNS og Risa har implementert flere tiltak for å redusere påvirkningen på både lokalsamfunnet og økosystemet:

• Vannbehandling: Allt avløpsvann fra byggeplassen ledes gjennom oljeavskillere og sedimenteringsbassenger før det slippes ut i nærstående elver.
• Støyreduksjon: Bruk av lyddempere på borer og sprengningsutstyr, samt tidsbegrenset arbeid for å unngå nattlig støybombe i boligområder.
• Naturovervåkning: Ekstra biologer følger med på virkninger på fisk, fugle og planteliv i området, og justerer arbeidsplaner hvis det er nødvendig.
• Arbeidstakersikkerhet: Obligatorisk bruk av hjelm, høyvarseljakker, hørnevern og regelmessige sikkerhetsinnføringer. Alle sprengninger foregår kun når området er klart erklært trygt for personer.

Hva tunnelen vil bety for Suldal og omegn
Når tunnelen står ferdig – forventet åpning i slutten av 2027 – vil den få flere direkte positive effekter:

1. Tryggere kjøring: Antallet av ulykker relaterte til steinskred og dårlig utsikt forventes å redusere med opptil 70 %.
2. Kortere reisetid: Strekningen Lovraeidet–Rødsliane vil gå fra omkring 15 minutter til under 5 minutter, noe som sparer både tid og drivstoff for pendlere og godstransport.
3. Økt tilgjengelighet: Bedrifter i Suldal får lettere tilgang til markedet i Stavanger og Bergen, noe som kan tiltrekke ny investering og arbeidsplasser.
4. Bedre turistopplevelse: Besøkende som kjører til fjordene vil oppleppe en jevnere og mindre stressende kjøring, noe som kan øke lengden på opphold og forbruk i lokale cafés, hoteller og aktivitetsleverandører.
5. Miljøgevinster: Mindre brakking og mindre brændstofforbruk per kjørt kilometer fører til lavere CO₂‑utslipp, som stemmer overens med nasjonale klimamål.

Unge perspektiver – hva tenåringene tenker
Vi spurte flere elever fra Suldal videregående skole om hva de tenker om tunnelprosjektet. Marte, 16 år, sier: «Det er kult å se at noe så stort skjer rett i vår kommune. Jeg tenker ofte på hvor trygt det vil bli å kjøre til treningsøkten i Stavanger uten å være redd for steinskred.» Jonas, 17, legger til: «Jeg håper at tunnelen vil bety at flere av oss kan ta jobb i nabokommunene uten å måtte flytte. Det kan gjøre det lettere å bo