Introduksjon
I høsten 2024 ble det kjent at Per-Arne Horne, som har vært leder i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) siden 2018, slutter sin stilling. Han tar en ny jobb i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Nyheten har fått mye oppmerksomhet fordi Horne har vært en viktig figur i norsk bygg- og boligpolitikk. Artikkelen nedenfor forklarer hvem han er, hvorfor han velger å gå videre, og hva som skjer med de organisasjonene han forlater.
Hvem er Per-Arne Horne?
Per-Arne Horne er født og oppvokst i Norge, og har en bakgrunn innen samfunnsvitenskap og administrasjon. Etter å ha jobbet flere år i forskjellige lederroller i Plan- og bygningsetaten, ble han i 2018 utnevnt til direktør i Direktoratet for byggkvalitet. I DiBK har han vært ansvarlig for å sikre at bygninger i Norge oppfyller tekniske og miljømessige krav. Hans arbeid har blant annet handlet om å utvikle nye regler for energibesparende bygninger og å styrke tilsynet med byggesaker. Kollegaer beskriver ham som en person som lytter godt, er løsningsorientert og har en klar visjon for hvordan byggbransjen kan bli mer bærekraftig.
Hvorfor slutter han nå?
Selv om Horne fikk fornyet sitt åremål med seks ekstra år så sent som i 2024, har han besluttet å gå videre. I et intervju forklarer han at årsaken er organisasjonsendringer innen DiBK. Direktoratet skal fra årsskiftet slås sammen med Husbanken og bli en ny enhet som heter «Husbanken – bolig og bygningsdirektoratet». Horne sier at han ikke lenger ser seg selv passe inn i den nye strukturen. Når muligheten dukket opp for å gå tilbake til Plan- og bygningsetaten i Oslo, følte han at det var et kapittel han ikke kunne si nei til. For ham er flytten både en profesjonell utfordring og en personlig hjemkomst.
Den nye stillingen i Oslo kommune
I Oslo skal Horne lede avdelingen for bygge- og eiendomssaker i Plan- og bygningsetaten. Avdelingen har ansvar for å behandle søknader om byggetillatelser, følge opp at byggeprosjekter følger kommunale planer, og sikre at bygninger i byen er trygge og funksjonelle. Horne sier at han føler at «ringen er sluttet», fordi han begynte sin lederkarriere i samme etat før han gikk til DiBK. Nå vil han bruke erfaringen fra Direktoratet for byggkvalitet til å hjelpe Oslo med å bli et forbilde for hvordan en kommune kan samarbeide tæt med byggenæringen om å lage god byutvikling. Han legger spesielt vekt på å inkludere unge og lokale samfunn i planleggingen, slik at byen blir både grønn og inkluderende.
Hva skjer med Direktoratet for byggkvalitet?
Fra 1. januar 2025 vil DiBK ikke lenger eksistere som eget organ. Det slås sammen med Husbanken, som tidligere har hatt ansvar for å gi lån og tilskudd til boligbygging. Den nye enheten, «Husbanken – bolig og bygningsdirektoratet», får et bredere ansvarsområde: den skal både gi økonomisk støtte til boligprosjekter og sikre at bygningene oppfyller tekniske, miljømessige og sikkerhetsmessige krav. Målet er å gjøre prosessen enklere for byggherrer ved å ha både finansiering og tilsyn under samme tak. Dette kan redusere bureaucracy og gjøre det lettere å starte nye byggeprosjekter, særlig i områder hvor det er mangel på boliger.
Hanne Kofstadmoen tar over
Inn til at den nye organisasjonen er på plass, vil assisterende direktør Hanne Kofstadmoen fungere som konstituert direktør i DiBK fra 1. oktober 2024. Kofstadmoen har jobbet i direktoratet i flere år og har godt kjennskap til både tekniske krav og administrative prosesser. Hun har sagt at hun vil fokusere på å sørge for en glatt overgang til den nye strukturen, samtidig som hun vedlikeholder daglig drift. For mange ansatte er det betryggende å vite at noen med erfaring vil holde skuta stabil mens endringene skjer. Kofstadmoen understreker også viktigheten av å holde god kommunikasjon med byggebransjen, kommuner og andre interessenter under overføringen.
Fremtiden for Husbanken – bolig og bygningsdirektoratet
Den nye enheten får en viktig rolle i Norges boligpolitikk. Ved å kombinere lånemuligheter fra Husbanken med teknisk tilsyn fra DiBK, håper myndighetene å kunne fremskynde bygningen av billige og miljøriktige boliger. Dette er særlig relevant fordi mange norske byer, inkludert Oslo, står overfor en boligmangel som gjør det vanskelig for unge familier og studenter å finne overkommelige boliger. Den nye organisasjonen vil også jobbe med å utvikle nye standarder for bygninger som bruker mindre energi, har bedre inneluftkvalitet og er mer motstandsdyktig mot klimaendringer som økte nedbør og stormer. På sikt kan dette bidra til å redusere både boligpriser og utslipp fra byggsektoren.
Hva tenker unge på dette?
For mange tenåringer kan organisasjonsendringer virke langt borte fra hverdagen, men de har faktisk direkte innvirkning på byen de vokser opp i. Når byggeprosjekter blir lettere å starte og mer fokus legges på bærekraftig bygging, kan det føre til flere prisvennlige boliger, bedre skoleområder og tryggere områder å spille og hang out i. Unge som er interessert i klima, arkitektur eller samfunnsplanlegging kan se dette som en mulighet til å påvirke fremtiden. Noen ungdomsorganisasjoner har allerede begynt å be om å bli hørt i planleggingsprosesser, og de ser den nye strukturen som en sjans til å få større innflytelse på hvordan byen utvikler seg.
Konklusjon
Per-Arne Hornes avskjed fra Direktoratet for byggkvalitet markerer slutten på ett kapittel og starten på et nytt – både for ham selv og for norsk bygg- og bygningspolitikk. Hans flytting til Plan- og bygningsetaten i Oslo gir han sjansen å bruke erfaringen fra DiBK til å skape bedre boliger og bymiljøer i hovedstaden. Mens DiBK går opp i Husbanken og blir en del av en større enhet, vil Hanne Kofstadmoen sikre at overgangen blir så sømløs som mulig. For unge og andre borgere betyr disse endringene at byen potensielt kan bli grønnere, billigere og mer inkl
