Innledning
I mai 2024 begynte Arbeiderpartiet å forhandle med fire andre partier om et revidert nasjonalbudsjett. Målet var å bli enige innen 5. juni, men det ser ut til at fristen ikke vil bli holdt. Forhandlingene har blitt tregere enn mange hadde håpet, og det er flere grunner til at partiene står langt fra hverandre. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som skjer, hvorfor det er vanskelig å bli enige, og hva som kan skje neste uke.
Forhandlingene i gang
De fem partiene som sitter med i forhandlingene er Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV), Senterpartiet (Sp), Rødt (R) og Miljøpartiet De Grønne (MDG). De har møtt både i større grupper og i mindre, separate møter siden 21. mai. Målet er å finne en løsning som kan få flertall i Stortinget til å stemme for et nytt budsjett før sommeren. Ifølge kilder som følger forhandlingene tett, vil ingen av representanterna reise bort i helgen, og det er lite sannsynlig at noe vil være klart før mandag. Dette betyr at tidsfristen på 5. juni sannsynligvis vil bli oversatt, og at finansdepartementet må jobbe overtid for å få innstillingen klar til 12. juni.
Uenig om klimatiltak
En av de største knutepunktene i forhandlingene er klima. MDG og SV vil se mer penger gå til tiltak som kan redusere utslipp raskt, for eksempel utbygging av kollektivtransport, støtte til elbiler og tiltak for energieffektivisering i boliger. Arbeiderpartiet har imidlertid vært forsiktig med å åpne for store nye utgifter, særlig når det gjelder tiltak som kan påvirke olje- og gasssektoren. De mener at klimaarbeidet må balanseres med arbeidsplasser og at for store satsinger kan skade konkurransesevnen til norske bedrifter. Dette har ført til lange diskusjoner om hvor mye som skal settes av til grønn omstilling, og hvilke tiltak som skal prioriteres først.
Penger og oljepenger
Et annet stort stridspunkt er hvor mye ekstra penger som skal budsjetteres. Flere av partiene vil ha mer til kommuner, skoler, helse og boliger for vanskeligstilte. For å få råd til dette, må finansminister Jens Stoltenberg (Ap) vurdere å ta flere penger fra Oljefondet. Stoltenberg har imidlertid gjort det klart at han ikke vil øke trekkingen fra fondet mer enn nødvendig, fordi han vil sikre at fremtidige generasjoner også har nytte av oljeinntektene. Dette har ført til at partiene som vil ha mer offentlig utgift må finne andre måter å finansiere forslagene på, for eksempel gjennom omfordeling innenfor eksisterende budsjett eller gjennom nye avgifter som ikke belaster oljesektoren for hardt.
Kravlisten klar
Hvert parti kom inn i forhandlingene med en egen liste over prioriteter. MDG hadde med seg 30.000 underskrifter for et nasjonalt månedskort til kollektivtransport, og de vil også ha omkamp om iskantsonen etter at regjeringen åpnet nye blokker for oljeleting. SV ønsker mer til boliger for folk med vanskelig økonomi, økt bemanning i helsetjenesten og halvering av kollektivsatsene. Senterpartiet har fokusert på en krisepakke til byggebransjen, mer penger til kommunene, og tiltak som sikrer skole, barnehage og eldreomsorg i tider med prisstigning. Rødt vil øke minsteytelsene for pensjonister, uføre og folk på arbeidsavklaringspenger, samt sette inn tiltak for byggnæringen og ekstra ressurser til sykehusene for å følge med prisutviklingen. Disse kravene viser at partiene har ulike mål, noe som gjør det vanskelig å finne en felles løsning.
Separate møter
For å komme nærmere en avtale har Arbeiderpartiet holdt både felles møter med alle fem partiene og mindre, separate møter med hvert parti for seg. Dette gjør det lettere å diskutere spesifikke krav uten at hele gruppen blir låst i en diskusjon som ingen kan vinne. Etter det NTB forstår, har disse separate møtene vært viktig for å avklare hvor langt hvert parti er villig til å gå, og for å finne mulige kompromisser som kan aksepteres av flere samtidig. Selv om fremdriften har vært treg, har møtene gitt et bedre bilde av hvor de store uenighetene ligger, og hvor det potensielt kan finnes felles grunn.
Hva skjer nå?
Med fristen på 5. juni passert, ser det ut til at forhandlingene vil fortsette minst til neste uke. Finansinnstillingen skal ifølge den opprinnelige planen være klar innen 12. juni, og Stortinget skal vedta det reviderte budsjettet den 19. juni – siste dagen før sommerferien. Hvis partiene ikke blir enige innen da, kan det bli nødvendig å utsette vedtaket eller å arbeide med et midlertidig budsjett frem til en ny avtale kan inngås. Noen analytikere mener at presset fra offentligheten og behovet for å ha et budsjett på plass før ferien kan tvinge partiene til å gi seg litt mer enn de har gjort hidtil.
Avsluttende refleksjon
Forhandlingene om det reviderte nasjonalbudsjettet viser hvor vanskelig det er å balansere ulike politiske mål i et land som Norge. Klima, velfærd, arbeidsplasser og økonomisk ansvar trekker i ulike retninger, og hvert parti har sine egne vælgere og prioriteter å ta hensyn til. For tenåringer som følger med i samfunnsdebatten er dette et godt eksempel på hvordan politikk ikke bare handler om store taler, men også om detaljer, kompromisser og evnen til å lytte til andre. Selv om utsikten for en rask enighet ser usikker ut, viser prosessen at demokrati fungerer best når parterna er villige til å sitte ned, snakke ærlig og prøve å finne løsninger som kan fungere for flest mulig mennesker – selv når det er vanskelig. Hva som skjer de neste dagene vil bli avgjørende for hvordan Norge starter sommeren, og kanskje også for hvordan landet vil håndtere fremtidige utfordringer innen klima og velfærd.
