Innledning
I Norge er vannkraft en av de viktigste kildene til fornybar energi. Mange kraftverk får nå effektoppgraderinger – det vil si at de får ny utrustning eller større turbiner for å produsere mer strøm fra samme mengde vann. Disse prosjektene kan gi både klima- og samfunnsnyttigheter, men de rejser også spørsmål om hvordan pengene fra eiendomsskatt skal deles mellom kommunene. Fornybar Norge har sendt et brev til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) der de advarer om at måten skattesystemet er skrudd sammen på kan skape usikkerhet og endda føre til lokal motstand. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva problemet går ut på, hvorfor det betyr noe for unge som kanskje vil jobbe med energi eller samfunnsspørsmål i fremtiden, og hva som kan gjøres for å unngå at gode ideer blir stoppet av skatteregler.
Hva er effektoppgraderinger?
Effektoppgraderinger betyr at et eksisterende kraftverk får ny eller forbedret teknologi som gjør at det kan produsere mer strøm uten å bygge en ny dam eller magasin. Det kan for eksempel være å sette inn større turbiner, forbedre generatorene eller optimalisere hvordan vannet ledes gjennom anlegget. Målet er å få ut mer energi fra samme mengde vann, noe som er både billigere og mindre innvirkende på naturen enn å bygge helt nye anlegg. For kraftselskapet kan det også være en måte å øke inntektene på uten å måtte skaffe seg nye arealer eller gjennomgå lange prosesser for nye konsesjoner.
Hvorfor er fordelingen av eiendomsskatt viktig?
Eiendomsskatten er en avgift som kommunene får basert på verdien av eiendommer innenfor sine grenser. For vannkraftverk regnes både dammen, magasinet og kraftverket selv som del av eiendommen. Skatten har to deler: én del basert på den estimerte verdien av anlegget, og én del som er et “tak” knyttet til hvor mye strøm kraftverket faktisk producerer hvert år. Dette betyr at kommuner som har magasinet (der vannet lagres) ofte får en stor del av skatteinntektene, selv om selve kraftverket med turbiner ligger i en annen kommune. Når et kraftverk får en effektoppgradering, kan fordelingen av denne skatten endre seg, og det er nøyaktig det Fornybar Norge er bekymret for.
Problemet med fordeling mellom kommuner
Når et kraftselskap investerer i en effektoppgradering, skjer det ofte ved å bygge et nytt kraftverk ved siden av det eksisterende, men i en annen kommune enn der magasinet ligger. Den kommunen der det nye kraftverket kommer til å stå får store investeringer – nye turbiner, generatorer, koblingsutstyr og kanskje også nye veier eller bygninger. Kommunen der magasinet ligger får derimot vanligvis ikke noe nytt, fordi dammen og magasinet ikke endres. Etter eiendomsskattens regler vil den kommunen som får de nye investeringene se en økning i den del av skatten som baseres på anleggsverdien, mens magasin-kommunen kanskje ikke ser noen tilsvarende økning. Selv om den totale kommunale kompensasjonen kan øke litt på grunn av en liten produksjonsøkning, kan fordelingen bli skjev: den ene kommunen får mye mer, den andre får lite eller ingenting. Dette kan oppfattes som urettferdig, spesielt hvis magasin-kommunen føler at den bærer belastningen av dammen (for eksempel gjennom påvirkning av lokale elver, fiske eller rekreasjon) uten å få tilsvarende skatteinntekter.
Kan tape skatteinntekter
Fornybar Norge peger på at i mange tilfeller har kraftverkene allerede nådd det årlige taket for produksjonsbasert skatt, eller er veldig nær det. Når taket er nådd, vil en ytterligere økning i produksjon ikke gi noen merkbar økning i den delen av eiendomsskatten. Den eneste økningen kommer da fra den lille stigningen i anleggsverdi som følger med de nye investeringene. Ifølge rådgiver Lars Tennbakk Bockmann kan denne økningen typisk ligge mellom fem og ti prosent av det som kommunen tidligere fikk. For en liten kommune som allerede har stram økonomi kan selv en sånn mindre endring føles betydelig, spesielt hvis de hadde regnet med å få mer fra kraftverket etter en utvidelse. Derfor frykter Fornybar Norge at noen kommuner med magasin kan ende opp med lavere eiendomsskatteinntekter etter en effektoppgradering, selv om det totale antallet kroner i systemet kanskje ikke har endret seg så mye.
Frykter lokal motstand
Når en kommune opplever at den ikke får den kompensasjonen den forventet, kan det lett føre til frustrasjon og mistillit. Lokale politikere og borgere kan begynne å spørre seg hvorfor de skal akseptere bygget av nye turbiner eller andre anlegg hvis de ikke ser noen direkte økonomisk gagn. Dette kan føre til at kommunen motsetter seg prosjektet, at det oppstår dårlig stemning mellom kommunen og kraftselskapet, og at det blir vanskeligere å få fremtidige energiprojekter gjennomført. Fornybar Norge mener at slik motstand er unødvendig hvis skattesystemet var utformet på en måte som sikret at begge kommunene følte seg rettferdig behandlet. De understreker at problemet ikke ligger i effektoppgraderingen selv, men i hvordan eiendomsskatten er skrudd sammen.
Er det noen enkel løsning?
Organisasjonen er klar på at det ikke finnes en enkel, énstørrelse-passer-alle løsning. Å endre skattesatsene eller innføre nye kompensasjonsordninger kan vite å gjøre mer skade enn nytte hvis det ikke blir nøye tilpasset de faktiske utfordringene. For eksempel kan en generell økning i skattesatsen for kraftverk gjøre at det blir mindre lønnsomt for kraftselskapene å investere i effektoppgraderinger, noe som i sin tur kan redusere den totale mengden fornybar energi som produseres. På den andre siden kan en spesiell kompensasjon til magasin-kommuner føre til at kraftselskapet får en større skattebelastning, noe som igjen kan avskrekke investeringer. Fornybar Norge foreslår derfor at eventuelle tiltak skal være
