Innlegg av:
Daniel Roteigen, fagsjef byggeregler i Byggmesterforbundet.

Regjeringen holdt et stort møte med byggenæringen 28. april, der de presenterte flere tiltak for å få fart på boligbyggingen. Ett av forslagene var å fjerne kompetansekrav for de bedriftene som faktisk utförer arbeidet på byggeplassen.

Begrunnelsen er
At vi kun skal stille krav «der vi må», og at dagens system i for stor grad stenger ute «flinke folk». Målet er å nå 130 000 nye boliger innen 2030. Forslaget kan se ut som en forenkling, men i virkeligheten er det en grundleggende endring i hvem som har ansvar når det er krav om bruk av ansvarlige foretak.

Det er vanskelig å tenke seg et kontrollsystem som kan erstatte dagens løsning, der den ansvarlige utførende gjør egenkontroll som en del av kvalitetssikringen. Slik egenkontroll er allerede skrevet inn i plan‑ og bygningsloven.

Under møtet ble det for fullt alvor stilt spørsmål ved behov for kompetansekrav tilknyttet utførelse
I dag krever ikke alle arbeidsoperasjoner på byggeplassen full fagkompetanse, og hjelpearbeidere har alltid vært en del av næringen. Ordet «flinke folk» er en enkel og følelsesladet måte å beskrive dette på. Men regelverket ser på hele bedriften og dens samlede kompetanse, ikke på én enkeltperson isolert.

Kommunal‑ og distriktsministeren gentok forslaget på Byggkvalitetsdagen 20. mai, arrangert av DiBK.

Ansvarsrettssystemet forutsetter kompetanse for å sikre gjennomføringsevne
Plan‑ og bygningsloven kapittel 23 er klar: ett foretak som påtar seg ansvar må ha nødvendige kvalifikasjoner. Ifølge pbl. § 23‑3 er dette et vilkår for ansvarsrett, og det blir ytterligere spesifisert i SAK10 kapittel 9‑11. Dette er ikke bare formaliteter – det placerer ansvar der kompetansen faktisk finnes.

Når et foretak erklærer ansvarsrett for utførelse, tar det på seg et selvstendig offentligrettslig ansvar for at arbeidet blir gjort i samsvar med regelverket. Fjerner man kompetansekravene, svekker man grunnlaget for dette ansvaret.

Den ansvarlige utførende har etter SAK10 § 12‑4 blant annet plikt til å utføre arbeidet i samsvar med produksjonsunderlaget, og dermed sikre at kravene i plan‑ og bygningsloven oppfylles. Arbeidet krever en aktiv egenkontroll og en kvalitetsfunksjon. For å kunne gjøre det, må foretaket forstå hva som er riktig og hva som er feil – det vil si at de må ha kompetanse.

Utførelseskompetanse er avgjørende for liv, helse og sikkerhet
Regjeringen sier at de kun vil beholde kompetansekrav der det er «spesiell betydning for liv, helse og sikkerhet». Dette bygger på en for snæver forståelse av hva utførende egentlig gjør.

Som nevnt har utførende foretak ansvar for at utførelsen er kvalitetssikret og følger produksjonsunderlaget. De skal også gjennomføre og følge opp sikringstiltak (pbl. § 28‑2), bidra til oppfølging av avfallsplan og gjennomføre miljøsanering. Å kunne oppdage feil, mangler og risiko under arbeidet er i seg selv et viktig sikkerhetstiltak – og det forutsetter kompetanse.

Liv, helse og sikkerhet gjelder ikke bare når bygget er ferdig, men også under hele byggeprosessen.

Hvem er det som i praksis «utestenges»?
Påstanden om at regelverket stenger ute «flinke folk» uten formell utdanning er misvisende og helt uten dokumentasjon. Faktisk er regelverket allerede fleksibelt:

• Kvalifikasjonskravene gjelder den faglige ledelsen i foretaket; alle ansatte trenger ikke å møte kravene til kompetanse (SAK10 §§ 11‑1 og 11‑3).
• Utdanningskrav kan reduseres hvis personen har lang og relevant praksis (SAK10 § 11‑4).
• Enkelte arbeider kan utføres uten ansvarsrett, for eksempel små reparasjoner (pbl. §§ 20‑4 og 20‑5).
• Utdanning og praksis fra andre EØS‑lander aksepteres på lik linje med norsk (SAK10 § 11‑5).

Altså er «flinke folk» allerede en del av næringen, innenfor et system som stiller krav til dokumentert gjennomføringsevne der det faktisk kreves ansvarsrett.

Alle som jobber med vedlikehold og enklere oppussing står i praksis åpent for alle aktører – her trengs ikke samme nivå av formell kompetanse.

Mindre kompetanse kan gi økt behov for detaljprosjektering
Kompetansen på byggeplassen avgjør hvor detaljert produksjonsunderlaget må være. Hvis utførelseskompetansen er lav, må man kompensere med mer detaljerte beskrivelser for å sikre at arbeidet blir gjort riktig. Det vil sannsynligvis øke kostnadene fordi det krever mer oppfølging og kontroll. Samtidig forutsetter slike detaljerte underlag at de som leser dem faktisk forstår hva som menes – noe som igjen krever utførelseskompetanse.

Det er rimelig å tro at god utførelseskompetanse har hjulpet til å oppdage og rette mangelfull prosjektering i mange byggeprosjekter, og også å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlige utførende.

Et ubegrunnet risikoprosjekt
Regjeringen hevder at «vi ikke vet» om dagens kompetansekrav fører til færre byggefeil. Det er et svakt grunnlag for å endre et system som er bygget for å håndtere risiko. Å si at vi kun skal stille krav «der vi må» er

Innlegg av:
Daniel Roteigen, fagsjef byggeregler i Byggmesterforbundet.

Regjeringen holdt et stort møte med byggenæringen 28. april, der de presenterte flere tiltak for å få fart på boligbyggingen. Ett av forslagene var å fjerne kompetansekrav for de bedriftene som faktisk utförer arbeidet på byggeplassen.

Begrunnelsen er
At vi kun skal stille krav «der vi må», og at dagens system i for stor grad stenger ute «flinke folk». Målet er å nå 130 000 nye boliger innen 2030. Forslaget kan se ut som en forenkling, men i virkeligheten er det en grundleggende endring i hvem som har ansvar når det er krav om bruk av ansvarlige foretak.

Det er vanskelig å tenke seg et kontrollsystem som kan erstatte dagens løsning, der den ansvarlige utførende gjør egenkontroll som en del av kvalitetssikringen. Slik egenkontroll er allerede skrevet inn i plan‑ og bygningsloven.

Under møtet ble det for fullt alvor stilt spørsmål ved behov for kompetansekrav tilknyttet utførelse
I dag krever ikke alle arbeidsoperasjoner på byggeplassen full fagkompetanse, og hjelpearbeidere har alltid vært en del av næringen. Ordet «flinke folk» er en enkel og følelsesladet måte å beskrive dette på. Men regelverket ser på hele bedriften og dens samlede kompetanse, ikke på én enkeltperson isolert.

Kommunal‑ og distriktsministeren gentok forslaget på Byggkvalitetsdagen 20. mai, arrangert av DiBK.

Ansvarsrettssystemet forutsetter kompetanse for å sikre gjennomføringsevne
Plan‑ og bygningsloven kapittel 23 er klar: ett foretak som påtar seg ansvar må ha nødvendige kvalifikasjoner. Ifølge pbl. § 23‑3 er dette et vilkår for ansvarsrett, og det blir ytterligere spesifisert i SAK10 kapittel 9‑11. Dette er ikke bare formaliteter – det placerer ansvar der kompetansen faktisk finnes.

Når et foretak erklærer ansvarsrett for utførelse, tar det på seg et selvstendig offentligrettslig ansvar for at arbeidet blir gjort i samsvar med regelverket. Fjerner man kompetansekravene, svekker man grunnlaget for dette ansvaret.

Den ansvarlige utførende har etter SAK10 § 12‑4 blant annet plikt til å utføre arbeidet i samsvar med produksjonsunderlaget, og dermed sikre at kravene i plan‑ og bygningsloven oppfylles. Arbeidet krever en aktiv egenkontroll og en kvalitetsfunksjon. For å kunne gjøre det, må foretaket forstå hva som er riktig og hva som er feil – det vil si at de må ha kompetanse.

Utførelseskompetanse er avgjørende for liv, helse og sikkerhet
Regjeringen sier at de kun vil beholde kompetansekrav der det er «spesiell betydning for liv, helse og sikkerhet». Dette bygger på en for snæver forståelse av hva utførende egentlig gjør.

Som nevnt har utførende foretak ansvar for at utførelsen er kvalitetssikret og følger produksjonsunderlaget. De skal også gjennomføre og følge opp sikringstiltak (pbl. § 28‑2), bidra til oppfølging av avfallsplan og gjennomføre miljøsanering. Å kunne oppdage feil, mangler og risiko under arbeidet er i seg selv et viktig sikkerhetstiltak – og det forutsetter kompetanse.

Liv, helse og sikkerhet gjelder ikke bare når bygget er ferdig, men også under hele byggeprosessen.

Hvem er det som i praksis «utestenges»?
Påstanden om at regelverket stenger ute «flinke folk» uten formell utdanning er misvisende og helt uten dokumentasjon. Faktisk er regelverket allerede fleksibelt:

• Kvalifikasjonskravene gjelder den faglige ledelsen i foretaket; alle ansatte trenger ikke å møte kravene til kompetanse (SAK10 §§ 11‑1 og 11‑3).
• Utdanningskrav kan reduseres hvis personen har lang og relevant praksis (SAK10 § 11‑4).
• Enkelte arbeider kan utføres uten ansvarsrett, for eksempel små reparasjoner (pbl. §§ 20‑4 og 20‑5).
• Utdanning og praksis fra andre EØS‑lander aksepteres på lik linje med norsk (SAK10 § 11‑5).

Altså er «flinke folk» allerede en del av næringen, innenfor et system som stiller krav til dokumentert gjennomføringsevne der det faktisk kreves ansvarsrett.

Alle som jobber med vedlikehold og enklere oppussing står i praksis åpent for alle aktører – her trengs ikke samme nivå av formell kompetanse.

Mindre kompetanse kan gi økt behov for detaljprosjektering
Kompetansen på byggeplassen avgjør hvor detaljert produksjonsunderlaget må være. Hvis utførelseskompetansen er lav, må man kompensere med mer detaljerte beskrivelser for å sikre at arbeidet blir gjort riktig. Det vil sannsynligvis øke kostnadene fordi det krever mer oppfølging og kontroll. Samtidig forutsetter slike detaljerte underlag at de som leser dem faktisk forstår hva som menes – noe som igjen krever utførelseskompetanse.

Det er rimelig å tro at god utførelseskompetanse har hjulpet til å oppdage og rette mangelfull prosjektering i mange byggeprosjekter, og også å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlige utførende.

Et ubegrunnet risikoprosjekt
Regjeringen hevder at «vi ikke vet» om dagens kompetansekrav fører til færre byggefeil. Det er et svakt grunnlag for å endre et system som er bygget for å håndtere risiko. Å si at vi kun skal stille krav «der vi må» er