Salget i juni 2026 – lavest siden 2010
I juni 2026 solgte boligbransjen færre nye hjem enn noen gang siden vi begynte å måle månedlig salg i 2010. Maria Hoff, som er konstituert administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, forklarer at tallene viser en tydelig nedgang. Selv om antallet av nye byggeprosjekter (igangsetting) er litt høyere enn i fjor, må dette ses i lyset av at 2025 var et svakt år med veldig lite byggeaktivitet. Med andre ord: vi ser en liten oppgang fra et veldig lavt nivå, men det er ikke nok til å vende trenden.

Behovet for boliger vokser
Samtidig har Prognosesenteret oppjustert hvor mange boliger vi faktisk trenger. Utifra SSBs nye befolkningsframskrivinger beregnes det nå at vi i perioden 2026‑2030 vil ha brug for i gjennomsnitt 28 194 boliger hvert år. Det er en økning fra tidligere beregning på 26 557 boliger per år. Årsaken til stigningen er hovedsakelig at befolkningen forventes å vokse raskere og at flere personer vil flytte til Norge fra andre land. De største økningene kommer fra Oslo, Akershus og Rogaland, mens Nordland viser en liten nedjustering fordi innflytningen der er svagere.

Hvorfor byggeaktiviteten er lav
Maria Hoff peker på flere kjente årsaker til at det bygges så lite:

• Lange plan‑ og byggesaksprosesser – Det kan ta flere år fra idé til at første stein legges, fordi mange myndigheter må godkjenne hvert steg.
• Høy byggekostnad – Prisen på materialer, arbeidskraft og energi har gått opp, noe som gjør det dyrt å bygge nye leiligheter og hus.
• Krevende finansiering – Bankene stiller strenge krav til lån, og mange utviklere får ikke nok kapital til å gjennomføre prosjekter til en pris som vanlig folk har råd til.

Dette betyr at selv om det er interesse for å kjøpe bolig, kommer det ikke nok nye boliger ut på markedet fordi byggeprosjektene stopper eller forsinkes.

Fare for å miste byggekompetanse
Når byggeaktiviteten holder seg lav over tid, påvirkes ikke bare de som ønsker å kjøpe bolig. Mange bedrifter i byggebransjen får færre ordrer og må permittere eller si opp ansatte. Når erfarne håndverkere, ingeniører og projektledere mistes, taper bransjen den kompetansen og kapasiteten som har tatt år å bygge opp.

Hoff advarer om at hvis markedet en dag vender og etterspørselen stiger igjen, kan vi stå i en situasjon hvor det både mangler boliger og folk som kan bygge dem. Dette blir ikke bare et bransjeproblem – det kan bli et samfunnsproblem som påvirker boligpriser, leiemarkedet og likestillingen mellom de som kommer inn på boligmarkedet og de som blir stående utenfor.

Hva branchen ønsker seg av tiltak
Boligprodusentenes Forening har laget en liste med konkrete forslag som kan få fart på byggeprosessene. Hoff fremhever spesielt følgende punkter på en pressekonferanse under Arendalsuka:

• Raskere saksbehandling for reguleringsplaner – Ved å redusere ventetiden for å få godkjent en ny områdeplan kan utviklere komme i gang tidligere.
• Begrense innsigelser fra sektormyndigheter – Færre muligheter til å klage på detaljer i planene kan gjøre prosessen mer flytende.
• Standardiserte planbestemmelser – Hvis flere kommuner bruker like regler for eksempelvis høyde på bygninger eller parkeringsplasser, blir det lettere å gjenta suksessfulle prosjekter på forskjellige steder.
• Momsrefusjon for offentlig infrastruktur bygget av private – Når private byggefirmaer veier veier, vann og avløp, kan de få tilbake moms, noe som reduserer kostnadene.

Hun mener at disse tiltakene kan gi en rask effekt uten å gå på kompromiss med miljø- eller sikkerhetskrav.

Tiltak for bedre finansiering og skatteregler
Utover plan- og byggeforenklingene ønsker branchen også:

• Økte rammer til Husbanken – Ved å gi Husbanken muligheten til å låne ut mer penger til lavrisikoprosjekter, kan flere byggeprosjekter få nødvendig finansiering.
• Bedre finansieringsordninger og justeringer i utlånsforskriften – Enklere regler for lån til nye boliger kan gjøre det lettere for små og mellomstore byggefirmaer å få kapital.
• Endringer i skattereglene for utleieboliger – Hvis skatten på utleie blir mer gunstig, kan private investorer bli mer villige til å bygge leiligheter som de leier ut, noe som øker antallet tilgjengelige boliger.

Disse tiltakene skulle både redusere kostnadene for å bygge og gjøre det mer attraktivt å investere i nye boliger.

Konsekvenser hvis ingenting skjer
Hvis vi ikke får gjennomført nok av disse målene, advarer Hoff for flere negative utviklinger:

• Færre boliger i morgen – Lav byggeaktivitet nå betyr at det vil være færre nye hjem tilgjengelig om noen år.
• Høyere boligpriser – Når tilbudet er lavt og etterspørselen høy, stiger prisene, noe som gjør det vanskeligere for unge familier og første gangs kjøpere å komme inn på markedet.
• Større press i leiemarkedet – Med færre boliger til salgs, vil flere søke etter leiligheter, noe som kan drive opp lejene og skape bostedsmangel.
• Økte forskjeller i samfunnet – De som har råd til å betale høyere priser eller leie vil få bolig, mens andre kan bli stående utenfor, noe som øker sosiale skiller.
• Tap av kompetanse i næringslivet – Når bedrifter må legge ned eller skjære ned, taper vi erfarne arbeidere som er vanskelige å erstatte. Å bygge opp denne kompetansen igjen kan ta tiår.

Alt dette sammen kan skape en sirkel der boligmangel fører til høyere kostnader, som igjen gjør det enda vanskeligere å bygge nytt.

Salget i juni 2026 – lavest siden 2010
I juni 2026 solgte boligbransjen færre nye hjem enn noen gang siden vi begynte å måle månedlig salg i 2010. Maria Hoff, som er konstituert administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, forklarer at tallene viser en tydelig nedgang. Selv om antallet av nye byggeprosjekter (igangsetting) er litt høyere enn i fjor, må dette ses i lyset av at 2025 var et svakt år med veldig lite byggeaktivitet. Med andre ord: vi ser en liten oppgang fra et veldig lavt nivå, men det er ikke nok til å vende trenden.

Behovet for boliger vokser
Samtidig har Prognosesenteret oppjustert hvor mange boliger vi faktisk trenger. Utifra SSBs nye befolkningsframskrivinger beregnes det nå at vi i perioden 2026‑2030 vil ha brug for i gjennomsnitt 28 194 boliger hvert år. Det er en økning fra tidligere beregning på 26 557 boliger per år. Årsaken til stigningen er hovedsakelig at befolkningen forventes å vokse raskere og at flere personer vil flytte til Norge fra andre land. De største økningene kommer fra Oslo, Akershus og Rogaland, mens Nordland viser en liten nedjustering fordi innflytningen der er svagere.

Hvorfor byggeaktiviteten er lav
Maria Hoff peker på flere kjente årsaker til at det bygges så lite:

• Lange plan‑ og byggesaksprosesser – Det kan ta flere år fra idé til at første stein legges, fordi mange myndigheter må godkjenne hvert steg.
• Høy byggekostnad – Prisen på materialer, arbeidskraft og energi har gått opp, noe som gjør det dyrt å bygge nye leiligheter og hus.
• Krevende finansiering – Bankene stiller strenge krav til lån, og mange utviklere får ikke nok kapital til å gjennomføre prosjekter til en pris som vanlig folk har råd til.

Dette betyr at selv om det er interesse for å kjøpe bolig, kommer det ikke nok nye boliger ut på markedet fordi byggeprosjektene stopper eller forsinkes.

Fare for å miste byggekompetanse
Når byggeaktiviteten holder seg lav over tid, påvirkes ikke bare de som ønsker å kjøpe bolig. Mange bedrifter i byggebransjen får færre ordrer og må permittere eller si opp ansatte. Når erfarne håndverkere, ingeniører og projektledere mistes, taper bransjen den kompetansen og kapasiteten som har tatt år å bygge opp.

Hoff advarer om at hvis markedet en dag vender og etterspørselen stiger igjen, kan vi stå i en situasjon hvor det både mangler boliger og folk som kan bygge dem. Dette blir ikke bare et bransjeproblem – det kan bli et samfunnsproblem som påvirker boligpriser, leiemarkedet og likestillingen mellom de som kommer inn på boligmarkedet og de som blir stående utenfor.

Hva branchen ønsker seg av tiltak
Boligprodusentenes Forening har laget en liste med konkrete forslag som kan få fart på byggeprosessene. Hoff fremhever spesielt følgende punkter på en pressekonferanse under Arendalsuka:

• Raskere saksbehandling for reguleringsplaner – Ved å redusere ventetiden for å få godkjent en ny områdeplan kan utviklere komme i gang tidligere.
• Begrense innsigelser fra sektormyndigheter – Færre muligheter til å klage på detaljer i planene kan gjøre prosessen mer flytende.
• Standardiserte planbestemmelser – Hvis flere kommuner bruker like regler for eksempelvis høyde på bygninger eller parkeringsplasser, blir det lettere å gjenta suksessfulle prosjekter på forskjellige steder.
• Momsrefusjon for offentlig infrastruktur bygget av private – Når private byggefirmaer veier veier, vann og avløp, kan de få tilbake moms, noe som reduserer kostnadene.

Hun mener at disse tiltakene kan gi en rask effekt uten å gå på kompromiss med miljø- eller sikkerhetskrav.

Tiltak for bedre finansiering og skatteregler
Utover plan- og byggeforenklingene ønsker branchen også:

• Økte rammer til Husbanken – Ved å gi Husbanken muligheten til å låne ut mer penger til lavrisikoprosjekter, kan flere byggeprosjekter få nødvendig finansiering.
• Bedre finansieringsordninger og justeringer i utlånsforskriften – Enklere regler for lån til nye boliger kan gjøre det lettere for små og mellomstore byggefirmaer å få kapital.
• Endringer i skattereglene for utleieboliger – Hvis skatten på utleie blir mer gunstig, kan private investorer bli mer villige til å bygge leiligheter som de leier ut, noe som øker antallet tilgjengelige boliger.

Disse tiltakene skulle både redusere kostnadene for å bygge og gjøre det mer attraktivt å investere i nye boliger.

Konsekvenser hvis ingenting skjer
Hvis vi ikke får gjennomført nok av disse målene, advarer Hoff for flere negative utviklinger:

• Færre boliger i morgen – Lav byggeaktivitet nå betyr at det vil være færre nye hjem tilgjengelig om noen år.
• Høyere boligpriser – Når tilbudet er lavt og etterspørselen høy, stiger prisene, noe som gjør det vanskeligere for unge familier og første gangs kjøpere å komme inn på markedet.
• Større press i leiemarkedet – Med færre boliger til salgs, vil flere søke etter leiligheter, noe som kan drive opp lejene og skape bostedsmangel.
• Økte forskjeller i samfunnet – De som har råd til å betale høyere priser eller leie vil få bolig, mens andre kan bli stående utenfor, noe som øker sosiale skiller.
• Tap av kompetanse i næringslivet – Når bedrifter må legge ned eller skjære ned, taper vi erfarne arbeidere som er vanskelige å erstatte. Å bygge opp denne kompetansen igjen kan ta tiår.

Alt dette sammen kan skape en sirkel der boligmangel fører til høyere kostnader, som igjen gjør det enda vanskeligere å bygge nytt.