Fredrik Lund Hansen håper på snø
Fredrik Lund Hansen håper at julestemningen skal komme i Nordmarka. Han vil at det skal legge seg ei tjukk, hvit dyne over åkre, enger og skauholt mellom transformatorstasjonen på Korsvoll og den gamle, ærverdige kraftstasjonen på Hammeren i Skjærsjøelva rett nord for Maridalsvannet i Oslo.
Mer oversiktlig
Prosjektleder Fredrik Lund Hansen i Linka venter på snøen. Da holder turfolket seg til opptråkka stier og skiløyper, og vi slipper at det plutselig kommer sopplukkere, syklister og turgåeren fra høyre og venstre, sier han.
Hansen er prosjektleder hos energientreprenøren Linka, som har hovedjobben med å rive den gamle 11 kV ledningen (dobbelkurs) mellom Hammeren og Korsvoll, og sette opp en ny 22 kV (som fortsatt skal driftes på 11 kV noen år til) i den samme traseen.
Over 100 år gamle
Ledningstraseen går gjennom et av Oslos mest trafikkerte turområder, der hensynet og sikkerheten til de mange tusen daglige turgåerne og beboerne veier aller tyngst når arbeidet planlegges og gjennomføres.
Da Energiteknikk er på besøk, har grunnentreprenøren Veflen, som bistår Linka med rivearbeidet, nettopp blitt ferdig med å rive den gamle ledningen på det 3,5 km lange strekket, og de 39 fagverksmastene fra begynnelsen av 1920-tallet.
I dårlig forfatning
Prosjektleder Andreas Vogt-Jacobsen i Elvia forteller at den gamle luftledningen var i så dårlig forfatning at de ikke kunne vente lenger med å bytte den ut. I en tilstandsrapport utført av DNV konkluderte de med at hele 35 av de 39 mastepunktene var svekket ut over minstekravet.
– Vi vurderte å legge hele strekningen i jordkabel. Det ville vi gjøre i forbindelse med at Oslo kommune skulle bygge en lenge planlagt gang- og sykkelvei i samme område. Men kommunens prosjekt har blitt kraftig forsinket, og vi ville rive den gamle ledningen så snart som mulig. Så da blir det en ny luftledning, sier han.
Kompositt og stål
Elvia har valgt å bytte de gamle fagverksmastene med enkeltstolper. De blir litt høyere, men til gjengjeld mye slankere. Antallet mastepunkter blir redusert fra 39 til 27, der 15 er av kompositt og 12 blir i stål.
Jacobsen ønsker ikke å opplyse totalkostnadene ved dette prosjektet, men kan fortelle at entreprisebudsjettet er på 28 millioner kroner. I tillegg kommer andre utgifter, som for eksempel internt og eksternt prosjekteringsarbeid.
Lite avtrykk
Komposittmastene har den fordelen at fundamenteringen har et veldig lite «fotavtrykk». Entreprenørene graver seg ned til fast fjell, det kan være mellom null og opptil en meter ned i grunnen.
Der borer de et rundt sliss 80 centimeter ned i det faste fjellet og trer stolpen nedpå. Deretter fyller de igjen, og stolpene står bokstavelig talt fjellstøtt og tar nesten ingen plass på bakken i nye hundre år.
Isolerte liner
Selve linene er isolerte. Dette er et konsesjonskrav for å hindre såkalt «elektrokusjon», det vil si at fugler grilles av at de kommer i berøring med uisolerte liner og jordede metalldeler i stolpen. Isolerte liner er også mindre utsatt for skader dersom kvister eller i verste fall trær blåser over dem.
Sammen med isolatorer i kompositt skal dette også holde vedlikeholdskostnadene nede. De isolerte linene er svarte, mens stolpene er brune. Dette er av estetiske årsaker.
Syklister og turfolk
Hansen i Linka forteller at prosjektet er uvanlig for dem i den forstand at de er mer vant til å operere på høyfjellet med god plass og en og annen villrein, mens her i lavlandet er det full trafikk med både og skiløpere syklister i traseen.
– I tillegg har vi vel så sterke miljøkrav til vår virksomhet i dette området som vi har i de mer jomfruelige områdene oppe på fjellet, sier han.
– Maridalsvannet og Skjersjøelva er drikkevannskilder, og det skal ikke lekke en dråpe spillolje ut i vannet. Marka tåler heller ikke for mye kjøring av maskiner, spesielt ikke når det er vått, legger han til.
Vernet anlegg
Hammeren kraftverk er ellers det eldste kraftverket i strømforsyningen til Oslo, og et av de eldste i landet som fremdeles er i drift.
Det sto ferdig i 1900, og er visstnok det første i Norge som er tegnet av en arkitekt (I.O. Hjort).
Dette var det første vannkraftverket som erstattet flere av hovedstadens kullfyrte dampkraftverk rundt om i byen.
Aggregatet er horisontalt med en francisturbin på 5 MW. Både turbinen og generatoren fra 1920-tallet er fortsatt i drift. Løpehjulet ble skiftet ut i 1992. Kraftverket utnytter et fall på 105 meter fra Skjærsjøen til Maridalsvannet, og produserer normalt rundt 16 GWh årlig.
