Introduksjon
I fjor sommeren annoncerte selskapet Aneo at de ønsket å bygge et solkraftverk på det tidligere flyplassen Leirin i Nord‑Aurdal. Området har stått tomt siden kommersiell luftfart ble lagt ned i 2018, og nå har Aneo sendt et utredningsprogram til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å få godkjenning. Målet er et stort bakkemontert solanlegg som kan produsere rundt 34 GWh elektrisitet per år – nok til å forsyne flere tusen husstander.

Bakgrunn: Leirin flygplass
Leirin flygplass ble bygget på 1950‑tallet og hadde regelmessig drift fram til 2018, da den siste kommersielle flyavgåen forlot landingsbanen. Etter nedleggelsen har området ligget i forfall, og kun en lokal flyklubb bruker fortsatt en del av landingsbanen med en kortvarslet avtale. Avinor, som eier terrenget, har lenge sett solceller som den beste fremtidsbruken for stedet, siden en oppgradering av flygplassen ville koste over 200 millioner kroner.

Planer og mål
Aneos forslag viser at de vil gå for den øvre delen av det som først ble annonsert: en installert effekt på hele 36 MWp og en forventet årlig produksjon på 34 GWh. Dette svarer nesten til all ny solkraft som er bygget i Norge så langt i år, og produktionen vil være betydelig større enn de fleste andre bakkemonterte solkraftverk som allerede er i drift.

For å få strømmen ut i nettet planlegger Aneo å installere vekselrettere og transformatorstasjoner med en samlet effekt på over 25 MW. Anlegget skal dekke 446 dekar, og hoveddelen av området er den tidligere flystripen og tilgrensende gråarealer som allerede er innhegnet og eid av Avinor.

Miljøvurdering
Aneo understreker at inntekten vil ha “svært begrenset belastning på omkringliggende natur” fordi byggarbeidet foregår på eksisterende gråarealer – altså områder som allerede er påvirket av menneskelig aktivitet. De mener derfor at mange av de punktene i NVEs standard utredningsprogram for landskap, natur, dyreliv og kulturminner ikke trenger å gjennomføres i fullt omfang.

Selskapet har også sett på hvordan anlegget vil påvirke friluftslivet og de få hyttene i nærheten. Ifølge Aneo vil solkraftverket være mindre innvirkende enn den tidligere flygplassdriften, både når det gjelder lyd, lys og trafikk.

Samarbeid med Avinor
Avinor har vist seg entusiastisk over ideen. Anders Kirsebom, konserndirektør for regionale lufthavner i Avinor, sa allerede da avtalen med Aneo ble inngått i fjor at “solcellepark har hele tiden vært Avinors foretrukne alternativ for Leirin”. Avinor ser fordelen i å få nytte av et ellers ubrukt område uten å måtte investere store summer i å gjenopprette flygplassen. Den lokale flyklubben harLikevise uttrykt interesse for å kombinere solceller med begrenset luftfart, men deres avtale kan sies opp på tre måneders varsel.

Teknisk utforming
Solpanelenes oppsett er enkelt og robust:

• Fastmonterte, sørlig vendte solcellepaneler med en hældningsvinkel på 25‑35 grader.
• Panelenes monteres i rader på en festestruktur av aluminium og/eller stål.
• Aneo planlegger å bruke tosidede (bifaciale) solcellemoduler som kan fange sollys både fra framsiden og baksiden, noe som øker utbyttet gjennom refleksjon fra den hvite grusen og eventuell snø på jorden.

Kraftverket vil også inneholde:

• 55‑85 strengvekselrettere plassert under hver rad.
• Omtrent seks transformatorstasjoner på 4‑4,5 MVA hver. Som et billigere alternativ vurderes også å bruke ti transformatorer på 2,5 MVA hver.
• En mulig energilagringsløsning (batterier eller annen lagring) for å jämne ut produksjonen og øke nettstabiliteten.

Nettkapasitet og utfordringer
Et viktig spørsmål er hvordan strømmen skal komme fra Leirin til resten av nettet. Aneo foreslår å legge en 22 kV kabel eller luftlinje på rundt 2 kilometer til Skrautvål trafostasjon. I dag har Skrautvål en 30 MVA 132/22 kV transformator, men den har ingen ledig kapasitet for ytterligere tilkobling.

Aneo vurderer flere løsninger:

• Oppgradering av eksisterende transformator ved å legge til ekstra kapasitet.
• Bygging av en ny transformator eller en midlertidig løsning med mindre enheter.
• Koordinering med det lokale nettsselskapet Griug, som har områdekonsesjon for å etablere tilkoblingen innenfor sitt eget nettområde.

Hvis disse tiltakene lykkes, vil solkraftverket kunne koble seg til det eksisterende 132 kV nettet som går fra Åbjøra trafostasjon videre til 300 kV linjen mellom Fåberg og Aurland.

Tidsplan
Aneo håper å ha en konsesjon klar allerede høsten 2027. Etter at alle tillatelser er på plass, regner de med at byggearbeidet kan starte i 2028 og at anlegget vil være i full drift rundt 2031. Dette betyr at solkraftverket kan levere ren energi i over ti år før mange andre planlagte prosjekter i regionen blir klare.

Hva betyr dette for lokalsamfunnet?

• Arbeidsplasser: Byggefasen vil skapa hundrevis av midlertidige jobber, og drift og vedlikehold vil kreve en fast stab av teknikere og operatører.
• Lokale inntekter: Leie av terrenget til Aneo kan gi Avinor en fast inntektsstrøm som kan brukes til andre samfunnsformål.
• Miljø og klima: Med en årlig produksjon på 34 GWh reduserer anlegget utslipp av CO₂ tilsvarende flere tusen biler hvert år. Dette støtter Norges mål om å øke andelen fornybar energi i energimikset.
• Friluftsliv: Eftersom anlegget ligger på tidligere flygplassområde, vil det ikke ta opp ny natur eller rekreasjonsområder. Eventuelle stier eller utsiktsområder kan beholdes eller til og med forbedres ved å plante grønn vegetation rundt panelerne.
• Energisikkerhet: Lokal produksjon gjør kommunen mindre avhengig av importert elektrisitet og kan bidra til å stabilisere priser og tilgjengelighet i nettet.

Konklusjon
Aneos plan for et solkraftverk på den nedlagte flygplassen Leirin representerer en spesiell mulighet for å omforme et forfallende område til en kilde til ren, lokal energi. Ved å

Introduksjon
I fjor sommeren annoncerte selskapet Aneo at de ønsket å bygge et solkraftverk på det tidligere flyplassen Leirin i Nord‑Aurdal. Området har stått tomt siden kommersiell luftfart ble lagt ned i 2018, og nå har Aneo sendt et utredningsprogram til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å få godkjenning. Målet er et stort bakkemontert solanlegg som kan produsere rundt 34 GWh elektrisitet per år – nok til å forsyne flere tusen husstander.

Bakgrunn: Leirin flygplass
Leirin flygplass ble bygget på 1950‑tallet og hadde regelmessig drift fram til 2018, da den siste kommersielle flyavgåen forlot landingsbanen. Etter nedleggelsen har området ligget i forfall, og kun en lokal flyklubb bruker fortsatt en del av landingsbanen med en kortvarslet avtale. Avinor, som eier terrenget, har lenge sett solceller som den beste fremtidsbruken for stedet, siden en oppgradering av flygplassen ville koste over 200 millioner kroner.

Planer og mål
Aneos forslag viser at de vil gå for den øvre delen av det som først ble annonsert: en installert effekt på hele 36 MWp og en forventet årlig produksjon på 34 GWh. Dette svarer nesten til all ny solkraft som er bygget i Norge så langt i år, og produktionen vil være betydelig større enn de fleste andre bakkemonterte solkraftverk som allerede er i drift.

For å få strømmen ut i nettet planlegger Aneo å installere vekselrettere og transformatorstasjoner med en samlet effekt på over 25 MW. Anlegget skal dekke 446 dekar, og hoveddelen av området er den tidligere flystripen og tilgrensende gråarealer som allerede er innhegnet og eid av Avinor.

Miljøvurdering
Aneo understreker at inntekten vil ha “svært begrenset belastning på omkringliggende natur” fordi byggarbeidet foregår på eksisterende gråarealer – altså områder som allerede er påvirket av menneskelig aktivitet. De mener derfor at mange av de punktene i NVEs standard utredningsprogram for landskap, natur, dyreliv og kulturminner ikke trenger å gjennomføres i fullt omfang.

Selskapet har også sett på hvordan anlegget vil påvirke friluftslivet og de få hyttene i nærheten. Ifølge Aneo vil solkraftverket være mindre innvirkende enn den tidligere flygplassdriften, både når det gjelder lyd, lys og trafikk.

Samarbeid med Avinor
Avinor har vist seg entusiastisk over ideen. Anders Kirsebom, konserndirektør for regionale lufthavner i Avinor, sa allerede da avtalen med Aneo ble inngått i fjor at “solcellepark har hele tiden vært Avinors foretrukne alternativ for Leirin”. Avinor ser fordelen i å få nytte av et ellers ubrukt område uten å måtte investere store summer i å gjenopprette flygplassen. Den lokale flyklubben harLikevise uttrykt interesse for å kombinere solceller med begrenset luftfart, men deres avtale kan sies opp på tre måneders varsel.

Teknisk utforming
Solpanelenes oppsett er enkelt og robust:

• Fastmonterte, sørlig vendte solcellepaneler med en hældningsvinkel på 25‑35 grader.
• Panelenes monteres i rader på en festestruktur av aluminium og/eller stål.
• Aneo planlegger å bruke tosidede (bifaciale) solcellemoduler som kan fange sollys både fra framsiden og baksiden, noe som øker utbyttet gjennom refleksjon fra den hvite grusen og eventuell snø på jorden.

Kraftverket vil også inneholde:

• 55‑85 strengvekselrettere plassert under hver rad.
• Omtrent seks transformatorstasjoner på 4‑4,5 MVA hver. Som et billigere alternativ vurderes også å bruke ti transformatorer på 2,5 MVA hver.
• En mulig energilagringsløsning (batterier eller annen lagring) for å jämne ut produksjonen og øke nettstabiliteten.

Nettkapasitet og utfordringer
Et viktig spørsmål er hvordan strømmen skal komme fra Leirin til resten av nettet. Aneo foreslår å legge en 22 kV kabel eller luftlinje på rundt 2 kilometer til Skrautvål trafostasjon. I dag har Skrautvål en 30 MVA 132/22 kV transformator, men den har ingen ledig kapasitet for ytterligere tilkobling.

Aneo vurderer flere løsninger:

• Oppgradering av eksisterende transformator ved å legge til ekstra kapasitet.
• Bygging av en ny transformator eller en midlertidig løsning med mindre enheter.
• Koordinering med det lokale nettsselskapet Griug, som har områdekonsesjon for å etablere tilkoblingen innenfor sitt eget nettområde.

Hvis disse tiltakene lykkes, vil solkraftverket kunne koble seg til det eksisterende 132 kV nettet som går fra Åbjøra trafostasjon videre til 300 kV linjen mellom Fåberg og Aurland.

Tidsplan
Aneo håper å ha en konsesjon klar allerede høsten 2027. Etter at alle tillatelser er på plass, regner de med at byggearbeidet kan starte i 2028 og at anlegget vil være i full drift rundt 2031. Dette betyr at solkraftverket kan levere ren energi i over ti år før mange andre planlagte prosjekter i regionen blir klare.

Hva betyr dette for lokalsamfunnet?

• Arbeidsplasser: Byggefasen vil skapa hundrevis av midlertidige jobber, og drift og vedlikehold vil kreve en fast stab av teknikere og operatører.
• Lokale inntekter: Leie av terrenget til Aneo kan gi Avinor en fast inntektsstrøm som kan brukes til andre samfunnsformål.
• Miljø og klima: Med en årlig produksjon på 34 GWh reduserer anlegget utslipp av CO₂ tilsvarende flere tusen biler hvert år. Dette støtter Norges mål om å øke andelen fornybar energi i energimikset.
• Friluftsliv: Eftersom anlegget ligger på tidligere flygplassområde, vil det ikke ta opp ny natur eller rekreasjonsområder. Eventuelle stier eller utsiktsområder kan beholdes eller til og med forbedres ved å plante grønn vegetation rundt panelerne.
• Energisikkerhet: Lokal produksjon gjør kommunen mindre avhengig av importert elektrisitet og kan bidra til å stabilisere priser og tilgjengelighet i nettet.

Konklusjon
Aneos plan for et solkraftverk på den nedlagte flygplassen Leirin representerer en spesiell mulighet for å omforme et forfallende område til en kilde til ren, lokal energi. Ved å