Verneverdig skolehus fra 1907 reddet for framtiden

Almås skule ligger i Nørdalen i Fjord kommune, omgitt av fjell, skog og storslått natur. Den over hundre år gamle bygningen har vært tom siden 1993, og gjennom årene har den blitt mer og mer forfalden. For mange i lokalsamfunnet var det tydelig at hvis ingen gjorde noe snart, kunne en viktig del av lokalhistorien gå tapt. Det ble starten på et prosjekt som skulle redde skolen, flytte den til en ny tomt og gi den nytt liv som en moderne fritidsbolig.

– Dette var siste sjanse
Arne Bjørdal, som vokste opp i området, følte at dette var den siste sjanse til å ta vare på skolen. Han sier: “Jeg kjente at dersom ingen gjorde noe nå, kunne vi miste en viktig del av lokalhistorien.” Bygningen hadde stått tom i over tjue år, og muligheten til å bruke den på den opprinnelige plassen var begrenset på grunn av forfall og manglende tilpasning til dagens behov. Løsningen ble å demontere skolen bit for bit, flytte den om lag 200 meter til en ny tomt i samme dal, og deretter sette den opp igjen på nytt grunnlag. På den måten kunne de bevare så meget av det originale som mulig, samtidig som de fikk rom til å tilpasse bygningen til moderne bruk.

Historie og moderne løsninger side om side
Etter at bygningen var flyttet og satt opp igjen, kom Systemhus Valldal Høvleri inn i prosjektet. Det som først var tenkt som et lite tilbygg vokste seg til å bli en viktig del av helheten. Arne hadde mange skisser og idéer, men det var fortsatt mye som måtte finne sin endelige form. Odd Rune Heggen, daglig leder i Valldal Høvleri, forklarer: “Vi brukte mye tid på å diskutere løsninger, videreutvikle planløsningen og finne gode måter å kombinere den gamle skolen med det nye tilbygget på. Det ble mange spørsmål, mange gode diskusjoner og mye samarbeid før vi kom i mål.”

Resultatet er en bygning som består av den restaurerte skoledelen og et moderne tilbygg. Kontrasten mellom gammelt og nytt er bevisst, men bygget fremstår fortsatt som en naturlig helhet. I den gamle delen finner du originale vinduer, dører og gulv som er nøysomt restaurert. I tilbygget er det store vinduer som åpner seg mot naturen, lys nordisk stil og materialvalg som kryssfiner, furugulv og røde detaljer. Disse valgene gjør at huset føles både historisk og samtidig friskt og innbydende.

Verdien av lokal kompetanse
For Arne Bjørdal var det avgjørende å få hjelp fra lokale fagfolk. Han hadde jobbet med idéene selv i lang tid og tegnet mye på forhånd, men prosjektet vokste seg større enn han klarte å håndtere alene. “Jeg hadde planlagt og tegnet mye selv før vi satte i gang. Etter hvert kjente jeg at det ble for stort ansvar å sitte med alt alene. Da var det veldig godt å få inn et lokalt snekkerlag med tradisjoner, erfaring og kompetanse,” sier han.

De lokale håndverkerne bidro ikke bare med teknisk kunnskap, men også med en følelse for stedet. De visste hvilke materialer som fungerte best i klimaet, hvordan man kunne behandle treet slik at det holdt lenge, og de hadde tradisjoner for å jobbe med gamle bygninger på en respektfull måte. Dette gjorde at prosjektet ikke bare ble teknisk vellykket, men også at det føles ærlig og forankret i lokalsamfunnet.

Gjenbruk som rød tråd
Gjennom hele prosjektet har målet vært å ta vare på så meget som mulig av det opprinnelige. Originale vinduer er bevart og restaurert. Dører er fått nytt liv gjennom nøysomt arbeid. Vegg- og takkledning som stadig var i god stand er blitt brukt igjen. Selv gulvbord som ikke kunne legges tilbake i bygget har fått en ny funksjon som bordplater og møbler.

Tømmer fra egen tomt har også fått nytt liv i bygningen. Trevirke som er hugget fra skogen rundt er blitt integrert i både den gamle delen og tilbygget. På den måten får huset en ekstra kobling til stedet det ligger på – det er ikke bare et hus som står i landskapet, det er laget av landskapet selv. Arne forklarer: “Alt som kunne brukes om igjen, skulle brukes om igjen. Og det som måtte være nytt, skulle spille på lag med historien i bygningen.”

Et flott eksempel er den grønne trappen som er laget av gjenbrukte gulvplank. Den ble bygget hjemme i garasjen, modul for modul, før den fikk sin endelige plass i skolebygget. Sånne små detaljer viser hvor mye tenkning og kreativitet som ligger bak prosjektet.

Et familieprosjekt
Almås skule ble ikke bare et håndverksprosjekt – det ble et familieprosjekt. Arne hadde jobbet med planene over lang tid, men de voksne barna kom også med innspill til materialvalg, uttrykk og moderne løsninger. De ønsket å skape noe som både æret fortiden og møtte dagens behov.

Resultatet er en spennende blanding av tradisjon og samtid. I den gamle delen kan du fortsatt se spor etter generasjoner som har lært og levert i skolen. I den nye delen møter du store vinduer som lar lyset strømme inn, lyse overflater og moderne detaljer som kryssfiner på vegger og takk. Arne sier: “Vi ønsket at det gamle skulle få være gammelt, og at det nye skulle få være nytt. Kontrasten mellom de to delene er en viktig del av opplevelsen.”

Denne holdningen gjør at huset føles levende – det er ikke et museum hvor alt er låst bak glass, men et hjem hvor historie og hverdag kan sameksistere.

En skole som fortsatt brukes til læring
Kanskje er det likevel dette som gjør historien ekstra spesiell. Almås skule ble bygget i 1907 med målet å skape et sted for læring. Mer enn hundre år senere brukes bygningen fortsatt til nettopp det – bare på en annen må

Siste artikler

spot_img

Verneverdig skolehus fra 1907 reddet for framtiden

Almås skule ligger i Nørdalen i Fjord kommune, omgitt av fjell, skog og storslått natur. Den over hundre år gamle bygningen har vært tom siden 1993, og gjennom årene har den blitt mer og mer forfalden. For mange i lokalsamfunnet var det tydelig at hvis ingen gjorde noe snart, kunne en viktig del av lokalhistorien gå tapt. Det ble starten på et prosjekt som skulle redde skolen, flytte den til en ny tomt og gi den nytt liv som en moderne fritidsbolig.

– Dette var siste sjanse
Arne Bjørdal, som vokste opp i området, følte at dette var den siste sjanse til å ta vare på skolen. Han sier: “Jeg kjente at dersom ingen gjorde noe nå, kunne vi miste en viktig del av lokalhistorien.” Bygningen hadde stått tom i over tjue år, og muligheten til å bruke den på den opprinnelige plassen var begrenset på grunn av forfall og manglende tilpasning til dagens behov. Løsningen ble å demontere skolen bit for bit, flytte den om lag 200 meter til en ny tomt i samme dal, og deretter sette den opp igjen på nytt grunnlag. På den måten kunne de bevare så meget av det originale som mulig, samtidig som de fikk rom til å tilpasse bygningen til moderne bruk.

Historie og moderne løsninger side om side
Etter at bygningen var flyttet og satt opp igjen, kom Systemhus Valldal Høvleri inn i prosjektet. Det som først var tenkt som et lite tilbygg vokste seg til å bli en viktig del av helheten. Arne hadde mange skisser og idéer, men det var fortsatt mye som måtte finne sin endelige form. Odd Rune Heggen, daglig leder i Valldal Høvleri, forklarer: “Vi brukte mye tid på å diskutere løsninger, videreutvikle planløsningen og finne gode måter å kombinere den gamle skolen med det nye tilbygget på. Det ble mange spørsmål, mange gode diskusjoner og mye samarbeid før vi kom i mål.”

Resultatet er en bygning som består av den restaurerte skoledelen og et moderne tilbygg. Kontrasten mellom gammelt og nytt er bevisst, men bygget fremstår fortsatt som en naturlig helhet. I den gamle delen finner du originale vinduer, dører og gulv som er nøysomt restaurert. I tilbygget er det store vinduer som åpner seg mot naturen, lys nordisk stil og materialvalg som kryssfiner, furugulv og røde detaljer. Disse valgene gjør at huset føles både historisk og samtidig friskt og innbydende.

Verdien av lokal kompetanse
For Arne Bjørdal var det avgjørende å få hjelp fra lokale fagfolk. Han hadde jobbet med idéene selv i lang tid og tegnet mye på forhånd, men prosjektet vokste seg større enn han klarte å håndtere alene. “Jeg hadde planlagt og tegnet mye selv før vi satte i gang. Etter hvert kjente jeg at det ble for stort ansvar å sitte med alt alene. Da var det veldig godt å få inn et lokalt snekkerlag med tradisjoner, erfaring og kompetanse,” sier han.

De lokale håndverkerne bidro ikke bare med teknisk kunnskap, men også med en følelse for stedet. De visste hvilke materialer som fungerte best i klimaet, hvordan man kunne behandle treet slik at det holdt lenge, og de hadde tradisjoner for å jobbe med gamle bygninger på en respektfull måte. Dette gjorde at prosjektet ikke bare ble teknisk vellykket, men også at det føles ærlig og forankret i lokalsamfunnet.

Gjenbruk som rød tråd
Gjennom hele prosjektet har målet vært å ta vare på så meget som mulig av det opprinnelige. Originale vinduer er bevart og restaurert. Dører er fått nytt liv gjennom nøysomt arbeid. Vegg- og takkledning som stadig var i god stand er blitt brukt igjen. Selv gulvbord som ikke kunne legges tilbake i bygget har fått en ny funksjon som bordplater og møbler.

Tømmer fra egen tomt har også fått nytt liv i bygningen. Trevirke som er hugget fra skogen rundt er blitt integrert i både den gamle delen og tilbygget. På den måten får huset en ekstra kobling til stedet det ligger på – det er ikke bare et hus som står i landskapet, det er laget av landskapet selv. Arne forklarer: “Alt som kunne brukes om igjen, skulle brukes om igjen. Og det som måtte være nytt, skulle spille på lag med historien i bygningen.”

Et flott eksempel er den grønne trappen som er laget av gjenbrukte gulvplank. Den ble bygget hjemme i garasjen, modul for modul, før den fikk sin endelige plass i skolebygget. Sånne små detaljer viser hvor mye tenkning og kreativitet som ligger bak prosjektet.

Et familieprosjekt
Almås skule ble ikke bare et håndverksprosjekt – det ble et familieprosjekt. Arne hadde jobbet med planene over lang tid, men de voksne barna kom også med innspill til materialvalg, uttrykk og moderne løsninger. De ønsket å skape noe som både æret fortiden og møtte dagens behov.

Resultatet er en spennende blanding av tradisjon og samtid. I den gamle delen kan du fortsatt se spor etter generasjoner som har lært og levert i skolen. I den nye delen møter du store vinduer som lar lyset strømme inn, lyse overflater og moderne detaljer som kryssfiner på vegger og takk. Arne sier: “Vi ønsket at det gamle skulle få være gammelt, og at det nye skulle få være nytt. Kontrasten mellom de to delene er en viktig del av opplevelsen.”

Denne holdningen gjør at huset føles levende – det er ikke et museum hvor alt er låst bak glass, men et hjem hvor historie og hverdag kan sameksistere.

En skole som fortsatt brukes til læring
Kanskje er det likevel dette som gjør historien ekstra spesiell. Almås skule ble bygget i 1907 med målet å skape et sted for læring. Mer enn hundre år senere brukes bygningen fortsatt til nettopp det – bare på en annen må

Siste artikler

spot_img