Innledning
Statnett er selskapet som eier og driver hovednettet for strøm i Norge. Hvert år rapporterer de hvor meget penger de får inn fra å selge kapasitet på grenselinjene og fra interne flaskehalser. De siste tallene viser at inntektene i første halvår av 2024 var lavere enn både året før og rekordåret 2022. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva tallene betyr, hvor pengene kommer fra og hva det kan bety for deg som forbruker.
Hva er flaskehalsinntekter?
Flaskehalsinntekter oppstår når det er forskjell i strømpris mellom to områder og kraft må flyttes fra det billige området til det dyre området. Når Statnett tillater denne overføringen, får de betalt for å bruke kapasiteten på kabelen eller linjen. Pengerne blir brukt til å redusere den vanlige tariffen som husstander og bedrifter betaler for å bruke nettet. Med andre ord, jo mer flaskehalsinntekt Statnett får, jo lavere kan strømprisen bli for oss alle sammen.
Tall fra første halvår 2024
Ifølge de nyeste tallene fra Statnett tjente selskapet 423,3 millioner euro i første halvår av 2024. Med dagens eurokurs på 11,16 kroner per euro tilsvarer det omtrent 4,7 milliarder kroner. Dette er både mindre enn første halvår 2023 og langt under rekordåret 2022, da inntektene var hele 855,8 millioner euro. Nedgangen viser at markedet for strømoverføring har endret seg, og at flere faktorer påvirker hvor mye penger Statnett kan tjene.
Sammenligning med tidligere år
I første halvår 2023 fikk Statnett inn 597,4 millioner euro, altså omtrent 174,1 millioner euro mer enn i 2024. Forskjellen skyldes hovedsakelig lavere prisforskjell mellom prisområdene og mindre aktivitet på noen av grenselinjene. I 2022 var situasjonen helt anderledes: da var det ekstremt høye prisforskjeller i Europa på grunn av energikrisen, og Statnett tjente rekordhøye 855,8 millioner euro. Dette viser hvor sensitiv inntektene er forendringer i verdensmarkedet for energi.
Hvor kommer pengene fra?
Statnett deler inntektene opp i flere kategorier: interne flaskehalser innen Norge, forbindelser til naboland og enkelte spesielle kabler. Nesten halvparten av inntektene kommer fra interne flaskehalser mellom prisområdene i Norge. Resten kommer fra eksport og import av strøm til og fra Sverige, Tyskland, England, Danmark, Nederland og Finland. La oss se på hver kilde for å få et tydeligere bilde.
Interne flaskehalser i Norge
Av de 423,3 millionene euro tjente Statnett 200,8 millioner euro fra flaskehalser mellom de forskjellige prisområdene innen landets grenser. Norge er delt inn i flere prisområder fordi overføringen av strøm mellom dem ikke alltid kan skje uten begrensninger. Når det er billig å producere strøm i nord og dyrt i sør, kan Statnett selge kapasitet på linjene som binder disse områdene sammen. Dette gir både inntekter og hjelper til å utjevne priser over hele landet.
Forbindelsene til Sverige
Strømutvekslingen med Sverige ga Statnett 90,5 millioner euro i første halvår 2024. Sverige har ofte billig vindkraft, særlig om kvelden og om natten, og når det blåser meget kan Norge kjøpe denne strømmen til lav pris. Omvendt kan norsk vannkraft eksporteres til Sverige når deres behov er høyt. Denne toveis handelen er viktig for begge land og bidrar til en mer stabil nordisk kraftmarkeds.
Nordlink til Tyskland
Den største enkeltkilden til inntekt fra utenlandske kabler var Nordlink, som binder Norge til Tyskland. Her tjente Statnett 44,0 millioner euro. Nordlink er en av de lengste undervannskablene i verden og gir mulighet for å selge norsk vannkraft til det tyske markedet, der prisen ofte kan være høyere, spesielt når vind og sol ikke leverer nok strøm. Samtidig kan Norge importere tysk sol- og vindkraft når det er nødvendig.
NSL til England
Forbindelsen til England, kalt NSL (North Sea Link), ga Statnett 38,6 millioner euro. NSL er også et undervannskabel og binder den norske kraftnettet til det britiske. Storbritannia har ofte behov for ekstra strøm når vindproduksjonen svikt, og Norge kan levere stabil vannkraft. Omvendt kan britisk vindkraft strømme til Norge når det blåser kraftig over Nordsjøen.
Skagerrak-forbindelsene til Danmark
De fire Skagerrak-kablene til Danmark gir tilsammen 36,5 millioner euro. Danmark er avhengig av vindkraft, og når det ikke blåser nok, kjøper de ofte strøm fra Norge. Når det blåser mye i Danmark, kan de eksportere overskudd til Norge. Denne utvekslingen hjelper begge land ålder balansen i det nordiske markedet og reduserer behovet for fossile kraftverk.
Norned til Nederland
Kabelen Norned, som går til Nederland, bidro med 10,3 millioner euro. Nederland har en stor industri og ofte høy strømforbruk, særlig når vindproduksjonen er lav. Norsk vannkraft kan da være et attraktivt alternativ. Omvendt kan nederlandsk sol- og vindkraft strømme til Norge når det er gunstig.
Utvekslingen med Finland
Den minste bidraget kom fra forbindelsen til Finland, som kun ga 1,9 millioner euro. Finland har sin egen mengde kjernekraft og vannkraft, så behovet for å handle strøm med Norge er mindre enn med andre naboland. Likevel er selv små utvekslinger viktig for å holde nettet fleksibelt og redusere risikoen for prisutsvært.
Hva betyr dette for forbrukerne?
Inntektene Statnett får fra flaskehalser brukes direkte til å redusere den faste nettariffen som alle strømforbrukere betaler. Når inntektene går ned, som de har gjort i 2024, kan det føre til at tariffen blir litt høyere enn den ellers ville vært. For en vanlig familie kan dette bety noen tiere kroner mer på månedsregningen, men eff
