Østlandet og budområdet NO1 har høyt forbruk og kraftunderskudd, noe Statnett tror vil vedvare i årene framover.
– Kombinasjonen av underskudd på energibalansen i gjennomsnitt og samtidig høye overføringskapasiteter til resten av Sør-Norge og Sverige gjør at NO1 vil være en god lokasjon for konvensjonell kjernekraft, skriver Statnett i rapporten Analyse av transportkanaler 2025-2050.
Når det i Statnetts modeller legges til 3600 MW kjernekraft i Langerud (dagens Tegneby) i Vestby kommune sør for Oslo, bedrer dette energibalansen i NO1, slik at man får 10 TWh overskudd i et normalår, skriver Statnett.
## Kraft til Sør- og Vestlandet
Ifølge Statnett kan kjernekraft i NO1 forsyne økt forbruk i hele Sør-Norge.
– Dette tyder på at utbygging av kjernekraft i NO1 ikke bare kan bedre energibalansen på Østlandet og legge til rette for utvikling og forbruksvekst der. Det vil også, når målnettet er på plass, kunne forsyne forbruk og legge til rette for vekst også på Sør- og Vestlandet, skriver Statnett.
Målnettet er det planlagte nettet i Norge på lang sikt slik det er beskrevet i områdeplanene, med 20 års planhorisont.
Statnett understreker i rapporten at de verken vurderer lønnsomhet, behovet for infrastruktur for avfallshåndtering eller utarbeidelse av lovverk. Betraktningene om kjernekraft handler kun om hvordan en eventuell utbygging vil påvirke flaskehalser og nettbehov.
## Lite flaskehalser
Kjernekraft i NO1 gir lite flaskehalser også med høy forbruksvekst, skriver Statnett i analysen.
– Samlet viser dette at det er mulig å dekke en relativt høy vekst i forbruket i hele Sør-Norge med kjernekraft på Østlandet og planlagte nettforsterkninger i drift, skriver Statnett.
Selskapet understreker at de planlagte forsterkningstiltakene som ligger i målnettet, er viktige for å få en god utnyttelse av kjernekraften.
Noen lokale nettutbygginger kan ifølge Statnett antagelig utsettes eller unngås hvis kjernekraft og nytt forbruk plasseres i nærheten av hverandre. Dette gjelder først og fremst behovet for nye ledninger, men ikke nødvendigvis stasjoner.
## Kan berge Midt-Norge
Midt-Norge har stor forbruksvekst og svekket kraftbalanse. Da kan det ifølge Statnett være gunstig for den midt-norske energibalansen med både store kjernekraftanlegg eller flere små reaktorer (SMR) samlet, i størrelsesorden 1200-2400 MW.
– En utbygging av kjernekraft i Midt-Norge er imidlertid lite egnet til å forsyne forbruksvekst i Sør-Norge, skriver Statnett.
## Etter 2040
Hvis det blir bygget ut konvensjonell kjernekraft i Norge, vil det ifølge Statnett trolig skje først etter 2040 og i store enheter som gir mye ny produksjon på en gang. Både den lange ledetiden og at det kommer mye ny produksjon når den først kommer, gjør det relevant å vurdere realismen i at kjernekraften erstatter vekst i annen produksjon.
– Det kan også tenkes at vi får en situasjon på kort sikt som gjør at andre typer produksjon likevel bygges ut før kjernekraften realiseres. Da vil kjernekraften i større grad komme på toppen av denne veksten heller enn i stedet for, skriver Statnett.
I et scenario der norske myndigheter holder igjen på utbyggingen av for eksempel havvind for å heller satse på kjernekraft, kan dette dempe veksten i forbruket før de nye kraftverkene er i drift.
– Dette vil også kunne gi en periode der de nye kraftverkene kommer som et tillegg og gir økt overskudd på energibalansen før forbruket etterpå tar seg opp og gir en balanse, skriver Statnett.
Hvis forbruksveksten fortsetter utover 2030-tallet uten at dette dekkes opp av annen produksjon, vil dette derimot gi underskudd på energibalansen i forkant av at kjernekraften kommer i drift, påpeker Statnett.
