Innledning
Statnett, som eier og driver hovednettet for strøm i Norge, har nettopp offentliggjort tariffene for 2027. Tariffen er den avgiften som kraftbrukerne betaler for å bruke nettet, og den settes hvert år ut fra en modell som ble vedtatt før sommeren. I denne artikkelen går vi gjennom hva som endres, hvorfor det skjer, og hva det kan bety både for bedrifter og for vanlige mennesker som bruker strøm hjemme.

Hva er tariffen og hvorfor betyr den noe?
Tariffen kan tenkes på som en “bruksavgift” for strømnettet, litt som veavgift for å bruke en motorvei. Når du slår på lyset eller lader telefonen, går strømmen gjennom Statnetts nettverk, og nettverket må vedlikeholdes, oppgraderes og drives. For å dekke disse kostnadene tar Statnett ut en avgift per kilowatt (kW) som du bruker, eller per kilowatt-time (kWh) hvis du produserer strøm.

Tariffen har flere deler:

• Forbrukstariff – betales av alle som trekker strøm fra nettet (husholdninger, bedrifter, industri).
• Produsenttariff – betales av de som produserer strøm og sender den ut på nettet.
• Systemdriftstariff for produsenter – en ekstra avgift for å dekke kostnadene til å holde nettet stabilt.
• Reaktiv effekt – en liten avgift for å håndtere strøm som ikke gjør nyttig arbeid, men somlike påvirker nettet.
• Kapasitetsledd – en ny del som skal signalere at nettkapasitet har en verdi, og som skal økes gradvis.

Endringer i forbrukstariffen for 2027
For 2027 setter Statnett forbrukstariffen til 330 kr per kW. Dette er på samme nivå som det som var vanlig i perioden 2018‑2022. Etter 2022 har forbrukstariffen vært veldig lav, faktisk helt null i noen perioder, på grunn av høye flaskehalsinntekter. Flaskehalsinntekter er penger Statnett får når det er trengsel i nettet og de må begrense strømflyt – kort sagt, når nettet er overbelastet får de kompensasjon for å holde det i gang.

Statnett nå forventer at flaskehalsinntektene vil bli noe lavere de kommende årene, fordi de planlegger å bygge ut nettet og redusere trengsel. Derfor må de ta ut en litt høyere forbrukstariff for å dekke kostnadene til drift og vedlikehold.

Kapasitetsledd – en ny måte å signalere verdi på
Fra 2027 innfører Statnett et kapasitetsledd på 33 kr per kW. Dette tilsvarer 10 % av forbrukstariffen. Ideén er enkel: når du bruker mye kapasitet (altså trenger mye strøm på én gang), skal du betale litt ekstra for å vise at denne kapasiteten har en verdi for samfunnet.

Satsen skal økes gradvis:

• År 1 (2027): 33 kr/kW (10 %)
• År 2: ca. 44 kr/kW (≈ 13 %)
• År 3: ca. 55 kr/kW (≈ 17 %)
• År 4: ca. 66 kr/kW (≈ 20 %)
• Etter fire år skal den nå 25 % av forbrukstariffen, altså rundt 82,5 kr/kW hvis forbrukstariffen holder seg på 330 kr/kW.

Dette tiltaket skal gjøre det tydeligere når nettet er nær sin kapasitetsgrense, og dermed oppmuntre både produsenter og brukere til å jämne ut forbruket over tid – for eksempel ved å lade elbiler om natten i stedet for på ettermiddagen når alle lager middag.

Avkortning for stort industriforbruk blir redusert
Store industribedrifter har tidligere fått en avkortning på 50 % av forbrukstariffen, fordi de bruker så mye strøm at de får en særlig rabatt. Denne avkortningen skal nå reduseres gradvis fra 50 % til 20 % over de neste fire årene.

For 2027 settes avkortningen til 45 % av forbrukstariffen. Med en forbrukstariff på 330 kr/kW betyr det at industrien fortsatt får en rabatt på omkring 148,5 kr/kW, men rabattens størrelse blir mindre hvert år. Målet er å gi industrien et tydeligere signal om at de også bør tenke på hvordan og når de bruker strøm, særlig når nettet er belastet.

Økt tariff for kraftprodusenter
Kraftprodusenter får også en høyere tariff. Dette skyldes at Statnetts kostnader for systemdrift har økt betydelig. Systemdrift inkluderer arbeid med å holde frekvensen stabil, spenningsnivået riktig og å håndtere pludselige endringer i produksjon eller forbruk.

Produsentene må nå dekke en større del av disse kostnadene gjennom tariffen. I tabellen nedenfor ser vi at produsenttariffen (øre per kWh) har gått fra 1,28 i 2022 til 1,40 i 2026 og forventes å bli lik 1,40 også i 2027 og 2028. Systemdriftstariffen for produsenter har økt enda mer: fra 0,15 øre/kWh i 2022 til 1,50 øre/kWh i 2027 og 2028. Dette reflekterer at det krever mer arbeid og ressurser å holde nettet i balanse når det kommer mer uforudsigbar produksjon, for eksempel fra vind og sol.

Prognoser og fleksibilitet i tariffssettingen
Statnett understreker at tallene for 2027 (og den publiserte prognosen for 2028) er basert på fremskrivninger med betydelig usikkerhet. F

Innledning
Statnett, som eier og driver hovednettet for strøm i Norge, har nettopp offentliggjort tariffene for 2027. Tariffen er den avgiften som kraftbrukerne betaler for å bruke nettet, og den settes hvert år ut fra en modell som ble vedtatt før sommeren. I denne artikkelen går vi gjennom hva som endres, hvorfor det skjer, og hva det kan bety både for bedrifter og for vanlige mennesker som bruker strøm hjemme.

Hva er tariffen og hvorfor betyr den noe?
Tariffen kan tenkes på som en “bruksavgift” for strømnettet, litt som veavgift for å bruke en motorvei. Når du slår på lyset eller lader telefonen, går strømmen gjennom Statnetts nettverk, og nettverket må vedlikeholdes, oppgraderes og drives. For å dekke disse kostnadene tar Statnett ut en avgift per kilowatt (kW) som du bruker, eller per kilowatt-time (kWh) hvis du produserer strøm.

Tariffen har flere deler:

• Forbrukstariff – betales av alle som trekker strøm fra nettet (husholdninger, bedrifter, industri).
• Produsenttariff – betales av de som produserer strøm og sender den ut på nettet.
• Systemdriftstariff for produsenter – en ekstra avgift for å dekke kostnadene til å holde nettet stabilt.
• Reaktiv effekt – en liten avgift for å håndtere strøm som ikke gjør nyttig arbeid, men somlike påvirker nettet.
• Kapasitetsledd – en ny del som skal signalere at nettkapasitet har en verdi, og som skal økes gradvis.

Endringer i forbrukstariffen for 2027
For 2027 setter Statnett forbrukstariffen til 330 kr per kW. Dette er på samme nivå som det som var vanlig i perioden 2018‑2022. Etter 2022 har forbrukstariffen vært veldig lav, faktisk helt null i noen perioder, på grunn av høye flaskehalsinntekter. Flaskehalsinntekter er penger Statnett får når det er trengsel i nettet og de må begrense strømflyt – kort sagt, når nettet er overbelastet får de kompensasjon for å holde det i gang.

Statnett nå forventer at flaskehalsinntektene vil bli noe lavere de kommende årene, fordi de planlegger å bygge ut nettet og redusere trengsel. Derfor må de ta ut en litt høyere forbrukstariff for å dekke kostnadene til drift og vedlikehold.

Kapasitetsledd – en ny måte å signalere verdi på
Fra 2027 innfører Statnett et kapasitetsledd på 33 kr per kW. Dette tilsvarer 10 % av forbrukstariffen. Ideén er enkel: når du bruker mye kapasitet (altså trenger mye strøm på én gang), skal du betale litt ekstra for å vise at denne kapasiteten har en verdi for samfunnet.

Satsen skal økes gradvis:

• År 1 (2027): 33 kr/kW (10 %)
• År 2: ca. 44 kr/kW (≈ 13 %)
• År 3: ca. 55 kr/kW (≈ 17 %)
• År 4: ca. 66 kr/kW (≈ 20 %)
• Etter fire år skal den nå 25 % av forbrukstariffen, altså rundt 82,5 kr/kW hvis forbrukstariffen holder seg på 330 kr/kW.

Dette tiltaket skal gjøre det tydeligere når nettet er nær sin kapasitetsgrense, og dermed oppmuntre både produsenter og brukere til å jämne ut forbruket over tid – for eksempel ved å lade elbiler om natten i stedet for på ettermiddagen når alle lager middag.

Avkortning for stort industriforbruk blir redusert
Store industribedrifter har tidligere fått en avkortning på 50 % av forbrukstariffen, fordi de bruker så mye strøm at de får en særlig rabatt. Denne avkortningen skal nå reduseres gradvis fra 50 % til 20 % over de neste fire årene.

For 2027 settes avkortningen til 45 % av forbrukstariffen. Med en forbrukstariff på 330 kr/kW betyr det at industrien fortsatt får en rabatt på omkring 148,5 kr/kW, men rabattens størrelse blir mindre hvert år. Målet er å gi industrien et tydeligere signal om at de også bør tenke på hvordan og når de bruker strøm, særlig når nettet er belastet.

Økt tariff for kraftprodusenter
Kraftprodusenter får også en høyere tariff. Dette skyldes at Statnetts kostnader for systemdrift har økt betydelig. Systemdrift inkluderer arbeid med å holde frekvensen stabil, spenningsnivået riktig og å håndtere pludselige endringer i produksjon eller forbruk.

Produsentene må nå dekke en større del av disse kostnadene gjennom tariffen. I tabellen nedenfor ser vi at produsenttariffen (øre per kWh) har gått fra 1,28 i 2022 til 1,40 i 2026 og forventes å bli lik 1,40 også i 2027 og 2028. Systemdriftstariffen for produsenter har økt enda mer: fra 0,15 øre/kWh i 2022 til 1,50 øre/kWh i 2027 og 2028. Dette reflekterer at det krever mer arbeid og ressurser å holde nettet i balanse når det kommer mer uforudsigbar produksjon, for eksempel fra vind og sol.

Prognoser og fleksibilitet i tariffssettingen
Statnett understreker at tallene for 2027 (og den publiserte prognosen for 2028) er basert på fremskrivninger med betydelig usikkerhet. F