I juli ble det vedtatt en metode for tilknytting og bruk av nettet av Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Denne metoden innebærer at industrien slipper å bli pålagt støykvoter. Dette var et ønske fra Norsk Industri, som ikke kunne akseptere at Statnett og nettselskapene skulle få bestemme støykvotene for eksisterende kunder på egen hånd.
Industrien mente at dette måtte avtales bilateralt, basert på en generisk metodikk som ennå ikke var på plass. I RMEs endelig vedtatte metode heter det at “det skal fremgå av avtalen at kunden ikke er pålagt å akseptere støykvoter”. Dette er en endring fra RMEs varsel om vedtak fra september i fjor.
### Forventer problemer i nettet
RME ga ingen begrunnelse for endringen. Både Statnett, REN og en rekke nettselskaper har nå klaget på vedtaket og advarer om at driften av nettet kan bli langt vanskeligere. Statnett mener at uten tilstrekkelig virkemidler for å regulere støy i nettet, kan det bli betydelige driftsmessige utfordringer fremover.
### Kan gi havari
Statnett peker på at kraftsystem i en rekke land opplever en økt utfordring med harmonisk forvrengning. Årsaken er at anlegg med kraftelektronikk og omformere er en kilde til overharmoniske strømmer og spenninger. En økning i vindkraft, solkraft, HVDC-forbindelser, elektrifisert industri, datasenter og hydrogenproduksjon gjør problemstillingen mer aktuell også i Norge.
Harmoniske forvrengninger kan føre til overbelastning av komponenter, feilfunksjon på elektronisk utstyr, og i ytterste konsekvens brann og havari. Statnett mener at man i nettavtaler må kunne fastsette bindende støykvoter, forutsatt at de er utformet på en nøytral og ikke diskriminerende måte.
### – Diskriminerende
Selskapet PQS, som jobber med løsninger for sikker strømforsyning, påpeker i sin klage at RME med formuleringen åpner det for at en kunde kan installere rimelig utstyr som belaster nettet med overharmoniske strømmer og spenninger, opp mot grenseverdiene. Kunder som tilkobles senere vil da kun få tildelt aktiv effekt, uten mulighet til å trekke harmoniske strømmer.
Dette er problematisk, da alle kunder i praksis har behov for å trekke noe overharmoniske strømmer fra nettet. Å nekte nye kunder støykvoter vil derfor være diskriminerende.
### Det blir mer støy
REN klager også på vedtaket, med samme argumentasjon som Statnett. Nettselskapene opplever i dag en sterk økning i potensielt støyende kunder som ønsker å tilknytte seg nettet. Det er også forventet at mengden med støyende kunder vil fortsette å øke, og REN advarer om at RMEs vedtak hindrer nettselskapene i sin rolleutførelse som utbedrings- og utredningsansvarlig i sine nett.
### Struper nettutviklingen
REN mener at uten tilgang til å pålegge støykvoter vil en effektiv nettutvikling være umulig, da det tvinger netteiere til å være reaktive, i stedet for proaktive i forbindelse med implementering av tiltak i nye tilknytninger. Det vil være vesentlig dyrere å gjennomføre utbedrende tiltak enn å ta hensyn til begrensninger i form av kvoter i prosjekteringen av et anlegg.
### Vanskeligere å lever komponenter
REN påpeker også at i resten av Europa er det normen å pålegge støykvoter til nye tilknytninger, med standardiserte krav knyttet til hvordan samsvar med støykvotene skal dokumenteres. Hvis Norge beveger seg i en annen retning enn det som er tilfellet ellers i Europa, vil norske netteiere miste tilgangen til standardiseringseffekter. Dette vil gjøre det vanskeligere for internasjonale aktører å levere komponenter til det norske kraftnettet, som igjen fører til en flaskehals for nettutvikling.
### Omfattende detektivarbeid
Linja advarer i en egen klage om at dersom kundene ikke trenger å forholde seg til støykvoter og i økende grad kjøper “billig” utstyr som støyer mye, vil det også etter hvert bli økende klager på spenningskvaliteten til nettselskapene. Da må nettselskapene bruke store ressurser på å finne ut hvem som støyer. Dette kan være et omfattende detektivarbeid som krever betydelige ressurser og som kan medføre dyre tiltak.
Energiteknikk har spurt RME hva de synes om klagene. Seksjonsleder i RME, Mari Holen Christensen, gir følgende kommentar: “Vi uttaler oss som utgangspunkt ikke om pågående enkeltsaker. RME vil vurdere klagene i tråd med reglene for dette. Dersom vi ikke tar klagen til følge vil vi sende den over til energiklagenemnda for videre behandling.”
