En klage mot Reguleringsmyndigheten for energi (RME)
I juni i fjor klaget Å Energi på Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sin godkjenning av at Statnett hadde brukt flaskehalsinntektene i samsvar med grensehandelsforordningen i EØS-avtalen. Bakgrunnen for klagen er at i 2022 og 2023 brukte flaskehalsinntektene til å redusere nettariffen for uttakskunder slik at deres fastledd i tariffen ble null. Samtidig økte Statnett tariffpåslagene for systemdriftskostnader fra kraftprodusentene, og økte tariffgrunnlaget deres betydelig.

RME avviste klagen
RME avviste klagen fordi de mente Å Energi ikke har rettslig klageinteresse, en avgjørelse Å Energi klaget på. I den forbindelse har RME bedt Statnett kommentere Å Energis klage. Statnett støtter RMEs avvisning av klagen. Å Energi hevder at de har rettslig klageinteresse fordi RMEs godkjennelse får konsekvenser for tarifferingen av kraftprodusenter. Det er ikke tilfelle, ifølge Statnett. Godkjennelse i henhold til grensehandelsforordningen påvirker ikke tarifferingen.

Misforståelse
Statnett hevder det hele bygger på en misforståelse fra Å Energis side. Årsaken til misforståelsen ligger antakelig i begrepet “Bruk av flaskehalsinntekter” som er hentet fra grensehandelsforordningen. Statnett er ifølge grensehandelsforordningen forpliktet til å investere i eller opprettholde tilstrekkelig utvekslingskapasitet mot EØS-land. Gjennom rapportering på bruk av flaskehalsinntekter skal Statnett vise at de har oppfylt sin forpliktelse til dette.

Flaskehalsinntekter
Flaskehalsinntekter skal ifølge grensehandelsforordningen først og fremst benyttes til å opprettholde eller øke overføringskapasiteten mellom EØS-land. Dersom flaskehalsinntektene skulle vise seg å være høyere enn kostnader som er relevante for å opprettholde tilstrekkelig utvekslingskapasitet, må det overskytende settes «på bok» eller godkjennes særskilt for annen bruk.

Avventer RMEs behandling
Statnett påpeker at det er etablert en metodikk for hvordan denne rapporten skal utformes, og at Statnett hvert år har utarbeidet rapport til RME basert på denne metodikken. Rapportene har vist at «relevante kostnader» har vært høyere enn flaskehalsinntektene som oppstår på mellomlandsforbindelsene mot EØS-land («relevante inntekter»). I den årlige rapporten er flaskehalsinntektene (“relevante inntekter”) fordelt pro-rata mellom de forskjellige kostnadene iht vedtatt metodikk. Det er denne rapporteringen/fordelingen RME har godkjent.

Reaksjon fra Å Energi
Energiteknikk har spurt Å Energi om det stemmer at Å Energi misforstår regelverket, og om de kommer til å fortsette å ta saken fram mot en avgjørelse i Energiklagenemda. Å Energi ønsker å avvente RMEs behandling av deres klage før de gir ytterligere kommentar, ifølge Ole Fredrik Sunde-Dahl, direktør fysisk handel og optimering i Å Energi.

Tidligere saker
Å Energi har tidligere tatt flaskehals-klagen til Energiklagenemda, og RME har avvist Å Energis flaskehals-klage. Saken er derfor ikke avsluttet enda, og det er ventet en avgjørelse fra Energiklagenemda i fremtiden.

En klage mot Reguleringsmyndigheten for energi (RME)
I juni i fjor klaget Å Energi på Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sin godkjenning av at Statnett hadde brukt flaskehalsinntektene i samsvar med grensehandelsforordningen i EØS-avtalen. Bakgrunnen for klagen er at i 2022 og 2023 brukte flaskehalsinntektene til å redusere nettariffen for uttakskunder slik at deres fastledd i tariffen ble null. Samtidig økte Statnett tariffpåslagene for systemdriftskostnader fra kraftprodusentene, og økte tariffgrunnlaget deres betydelig.

RME avviste klagen
RME avviste klagen fordi de mente Å Energi ikke har rettslig klageinteresse, en avgjørelse Å Energi klaget på. I den forbindelse har RME bedt Statnett kommentere Å Energis klage. Statnett støtter RMEs avvisning av klagen. Å Energi hevder at de har rettslig klageinteresse fordi RMEs godkjennelse får konsekvenser for tarifferingen av kraftprodusenter. Det er ikke tilfelle, ifølge Statnett. Godkjennelse i henhold til grensehandelsforordningen påvirker ikke tarifferingen.

Misforståelse
Statnett hevder det hele bygger på en misforståelse fra Å Energis side. Årsaken til misforståelsen ligger antakelig i begrepet “Bruk av flaskehalsinntekter” som er hentet fra grensehandelsforordningen. Statnett er ifølge grensehandelsforordningen forpliktet til å investere i eller opprettholde tilstrekkelig utvekslingskapasitet mot EØS-land. Gjennom rapportering på bruk av flaskehalsinntekter skal Statnett vise at de har oppfylt sin forpliktelse til dette.

Flaskehalsinntekter
Flaskehalsinntekter skal ifølge grensehandelsforordningen først og fremst benyttes til å opprettholde eller øke overføringskapasiteten mellom EØS-land. Dersom flaskehalsinntektene skulle vise seg å være høyere enn kostnader som er relevante for å opprettholde tilstrekkelig utvekslingskapasitet, må det overskytende settes «på bok» eller godkjennes særskilt for annen bruk.

Avventer RMEs behandling
Statnett påpeker at det er etablert en metodikk for hvordan denne rapporten skal utformes, og at Statnett hvert år har utarbeidet rapport til RME basert på denne metodikken. Rapportene har vist at «relevante kostnader» har vært høyere enn flaskehalsinntektene som oppstår på mellomlandsforbindelsene mot EØS-land («relevante inntekter»). I den årlige rapporten er flaskehalsinntektene (“relevante inntekter”) fordelt pro-rata mellom de forskjellige kostnadene iht vedtatt metodikk. Det er denne rapporteringen/fordelingen RME har godkjent.

Reaksjon fra Å Energi
Energiteknikk har spurt Å Energi om det stemmer at Å Energi misforstår regelverket, og om de kommer til å fortsette å ta saken fram mot en avgjørelse i Energiklagenemda. Å Energi ønsker å avvente RMEs behandling av deres klage før de gir ytterligere kommentar, ifølge Ole Fredrik Sunde-Dahl, direktør fysisk handel og optimering i Å Energi.

Tidligere saker
Å Energi har tidligere tatt flaskehals-klagen til Energiklagenemda, og RME har avvist Å Energis flaskehals-klage. Saken er derfor ikke avsluttet enda, og det er ventet en avgjørelse fra Energiklagenemda i fremtiden.