Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har vurdert uenigheten mellom Statnett på den ene side og Statkraft Energi og Å Energi på den andre side, om fastsettelse av tariff for transmisjonsnettet i 2025. Dette er en viktig sak som handler om hvordan kostnadene for å drive kraftsystemet i Norge skal fordeles mellom produsenter og forbrukere av elektrisk kraft.
Saken gjelder økningen i påslaget for systemdriften fra 0,25 til 0,60 øre/kWh, som følge av økte systemdriftskostnader. Dette er en betydelig økning som kan ha stor innvirkning på både produsenter og forbrukere av elektrisk kraft. Systemdriftskostnadene inkluderer blant annet kostnader for å vedlikeholde og oppgraderer kraftnettet, samt å sikre at kraftsystemet fungerer effektivt og pålitelig.
Firedobling
Å Energi og Statkraft viser til at tariffpåslaget for systemdrift for kraftprodusentene har økt fra 0,15 øre/kWh i 2023, til 0,25 øre/kWh i 2024 og 0,6 øre/kWh i 2025, det vil si en økning på 400 prosent på to år. Dette er en meget stor økning som kan ha stor innvirkning på produsentenes lønnsomhet. For forbrukerne var derimot fastleddet 0 for 2023, mens det var 270 kr/kW i 2024 og også er 270kr/kW i 2025. Dette betyr at forbrukerne ikke har vært like hardt rammet av økningen i systemdriftskostnadene.
Spørsmålet er om den betydelige økningen av produsentpåslaget i det siste er i strid med pristaket som EU har innført og som Norge må følge. Pristaket er en maksimumsgrunnpris for innmating av kraft som skal sikre at kraftprisene ikke blir for høye. Det er viktig å finne en løsning som både tar hensyn til produsentenes og forbrukernes interesser, og som også er i samsvar med EU-reguleringene.
Reelle kostnader
RME har forhåndsvarselet at reguleringen av pristaket for innmating av kraft ikke styrer hvordan prisene for tilleggstjenester skal settes eller fordeles mellom produsenter og uttakskunder. Dette betyr at RME ikke kan bestemme hvordan systemdriftskostnadene skal fordeles mellom produsenter og forbrukere, men kan bare vurdere om fordelingen er i samsvar med regelverket.
– Økningen i systemdriftskostnadene er reelle kostnader for driften av kraftsystemet, og må fordeles mellom brukerne av nettet. At systemkostnadene har økt, er derfor ikke avgjørende for vurderingen i denne saken, sier seksjonssjef Torfinn Jonassen i RME i en pressemelding. Dette betyr at RME ser på at systemdriftskostnadene er en realitet som må tas hånd om, og at det er viktig å finne en løsning som tar hensyn til både produsentenes og forbrukernes interesser.
Lik behandling
Videre vurderer RME at Statnetts valg om å fordele systemdriftskostnaden 50/50 mellom forbruk og produksjon for 2025 er i tråd med regelverket. Dette betyr at RME ser på at fordelingen av systemdriftskostnadene er rettferdig og i samsvar med regelverket.
– Målt i TWh er kundegruppene relativt like store, og en slik fordeling innebærer en lik behandling av de to gruppene, sier Jonassen. Dette betyr at RME ser på at fordelingen av systemdriftskostnadene er basert på en objektiv måling av kundegruppene, og at denne fordelingen er rettferdig og i samsvar med regelverket.
Partene er forhåndsvarslet om RMEs vurdering og har frist til 19. januar 2025 til å komme med sine innspill. Dette betyr at produsentene og forbrukerne nå har mulighet til å gi sin mening om RMEs vurdering, og at RME vil ta disse innspillene med i sin videre vurdering av saken.
I denne saken er det viktig å finne en løsning som både tar hensyn til produsentenes og forbrukernes interesser, og som også er i samsvar med EU-reguleringene. RMEs vurdering er et viktig skritt i denne prosessen, og det er nå opp til partene å gi sin mening og bidra til en løsning som er rettferdig og i samsvar med regelverket.
Det er også viktig å huske på at denne saken handler om hvordan kostnadene for å drive kraftsystemet i Norge skal fordeles mellom produsenter og forbrukere. Dette er en viktig sak som kan ha stor innvirkning på både produsenter og forbrukere av elektrisk kraft, og det er derfor viktig å finne en løsning som er rettferdig og i samsvar med regelverket.
