Bakgrunn
Smørklepp I og Smørklepp II er to små kraftverk som ligger i Austerhusfossen i Smørkleppåi, en del av Skiensvassdraget i Telemark. De ble bygget i henholdsvis 1986 og 1999 av den lokale kraftpioneren Kjetil Negarden, som først ville ha egen strøm til gartneriet sitt. Etter at Negarden solgte anlegget til Statkraft, har de to verkene stått stans siden 2020 på grunn av driftsproblemer. Selv om de har hatt en beskjedne installerte effekt på bare 0,637 MW og har produsert rundt 4,1 GWh per år, ser Statkraft nå en mulighet til å gi dem nytt liv ved å slå dem sammen til ett større kraftverk og øke produksjonen betraktelig.

Planene for oppgradering
Statkrafts idé er å erstatte de gamle turbinerne med en ny dobbelt‑regulert kaplanturbin. Denne skal ha en slukeevne på 12 m³/s og en effekt på 1,95 MW, mer enn tre ganger så mye som dagens samlede effekt. Til turbinene kommer en luftkjølt generator på 2170 kVA ved 6,3 kV og en oljeisolert transformator som kan håndtere rundt 2400 kVA ved å gå fra 6,3 kV til 22 kV. Vannvei blir beholdt fra inntaket ved Smørklepp I gjennom en tunnel til avløpet ved Smørklepp II, men de eksponerte rørene i dagen og kanalen fjernes og erstattes med nedgravde trykkrør. Dette gir en brutto falløkning fra 19 til 20,5 meter. For å beskytte vassdraget planlegger Statkraft også å beholde en minstevannføring på 500 l/s, selv om den ikke har vært formelt dokumentert tidligere. Brukstiden forventes å bli redusert til rundt 5026 timer per år, mens andelen av årlig vannuttak øker fra 49 % til 78 %. Nedstrøms den eksisterende dammen skal det bygges en ny betongkonstruksjon på 120 kvm, og de gamle kraftstasjonene rives for å gjøre plass til en moderne stasjon. Luftspenn og tilkomstvei til inntaket blir gjenbrukt.

NVE‑vurderingen og konsesjonsplikten
Allerede 31. oktober 2022 spurte Statkraft NVE om hvorvidt denne sammenlegningen og økningen i produksjon ville utløse konsesjonsplikt. Først i et vedtak dater 15. juni 2024 kom svaret – og det er ja. NVE skriver at en sammenslåing av Smørklepp I og II, med økt slukeevne, kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget, og derfor er konsesjonspliktig. Direktoratet understreker at konklusjonen bygger på de foreliggende opplysningene, og at hvis planene endres kan NVE vurdere konsesjonsplikten på nytt. Dette betyr at selv om Statkraft håper å kunne drive verkene som konsesjonsløse småkraftverk, må de nå søke om formell konsesjon før de kan gå videre med bygget.

Miljø- og fiskerisvurderinger
NVE har også pek på at konsekvensene for fisk i vassdraget er “usikre”. Den økte slukeevnen betyr at det vil være flere dager med minstevannføring, noe som kan påvirke leveområder for lausfisk og andre arter som avhenger av stabil vannføring. Direktoratet mener det er nødvendig å vurdere om vannforekomsten kan bli skadet av inngrepet, spesielt fordi den nye turbinen vil trekke mer vann ut av systemet enn før. Samtidig påpeker NVE at Statkraft har foreslått å beholde en minstevannføring på 500 l/s, som har vært praksis tidligere, men at dette ikke er nok dokumentert for å garantere at fisk og andre organisasjoner ikke vil bli påvirket. Derfor anbefaler NVE ytterligere undersøkelser før eventuell konsesjon kan gis.

Høring og reaksjoner
Før NVE kom med sitt vedtak, sendte Statkraft planene på en avgrenset høring til Vinje kommune, Statsforvaltaren i Telemark og Vestfold samt Telemark fylkeskommune. Ingen av disse instansene mente det var nødvendig å avgi et høringsuttalelse, kanskje fordi de så prosjektet som lokalt begrenset eller fordi de stole på at NVE skulle ta den endelige vurderingen. NVE selv mener at det ikke er behov for en bredere, offentlig høring, men understreker at mangelen på kommentarer ikke betyr at planene automatisk får grønt lys. Opphavsmannen til artikkelen på Energiteknikk bemerker at selv om ingen har protestert offentlig, er det fortsat viktig å følge prosedyrene og sikre at alle interessenter får mulighet til å ytre seg hvis planene endres.

Statkrafts neste steg og klagefrist
Statkraft har nå frist til 5. juli 2024 for å eventuelt klage på NVE‑vedtaket. Om de velger å klage, må de levere en detaljert argumentasjon som viser hvorfor de mener at konsesjonsplikten ikke bør gjelde, kanskje ved å presentere nye miljøundersøkelser eller tekniske justeringer som reduserer risikoen for skade. Hvis de ikke klager, eller hvis klagen avslås, må de søke om formell konsesjon hos NVE før de kan begynne byggearbeidet. Dette kan innebære å levere en fullstendig søknad med

Bakgrunn
Smørklepp I og Smørklepp II er to små kraftverk som ligger i Austerhusfossen i Smørkleppåi, en del av Skiensvassdraget i Telemark. De ble bygget i henholdsvis 1986 og 1999 av den lokale kraftpioneren Kjetil Negarden, som først ville ha egen strøm til gartneriet sitt. Etter at Negarden solgte anlegget til Statkraft, har de to verkene stått stans siden 2020 på grunn av driftsproblemer. Selv om de har hatt en beskjedne installerte effekt på bare 0,637 MW og har produsert rundt 4,1 GWh per år, ser Statkraft nå en mulighet til å gi dem nytt liv ved å slå dem sammen til ett større kraftverk og øke produksjonen betraktelig.

Planene for oppgradering
Statkrafts idé er å erstatte de gamle turbinerne med en ny dobbelt‑regulert kaplanturbin. Denne skal ha en slukeevne på 12 m³/s og en effekt på 1,95 MW, mer enn tre ganger så mye som dagens samlede effekt. Til turbinene kommer en luftkjølt generator på 2170 kVA ved 6,3 kV og en oljeisolert transformator som kan håndtere rundt 2400 kVA ved å gå fra 6,3 kV til 22 kV. Vannvei blir beholdt fra inntaket ved Smørklepp I gjennom en tunnel til avløpet ved Smørklepp II, men de eksponerte rørene i dagen og kanalen fjernes og erstattes med nedgravde trykkrør. Dette gir en brutto falløkning fra 19 til 20,5 meter. For å beskytte vassdraget planlegger Statkraft også å beholde en minstevannføring på 500 l/s, selv om den ikke har vært formelt dokumentert tidligere. Brukstiden forventes å bli redusert til rundt 5026 timer per år, mens andelen av årlig vannuttak øker fra 49 % til 78 %. Nedstrøms den eksisterende dammen skal det bygges en ny betongkonstruksjon på 120 kvm, og de gamle kraftstasjonene rives for å gjøre plass til en moderne stasjon. Luftspenn og tilkomstvei til inntaket blir gjenbrukt.

NVE‑vurderingen og konsesjonsplikten
Allerede 31. oktober 2022 spurte Statkraft NVE om hvorvidt denne sammenlegningen og økningen i produksjon ville utløse konsesjonsplikt. Først i et vedtak dater 15. juni 2024 kom svaret – og det er ja. NVE skriver at en sammenslåing av Smørklepp I og II, med økt slukeevne, kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget, og derfor er konsesjonspliktig. Direktoratet understreker at konklusjonen bygger på de foreliggende opplysningene, og at hvis planene endres kan NVE vurdere konsesjonsplikten på nytt. Dette betyr at selv om Statkraft håper å kunne drive verkene som konsesjonsløse småkraftverk, må de nå søke om formell konsesjon før de kan gå videre med bygget.

Miljø- og fiskerisvurderinger
NVE har også pek på at konsekvensene for fisk i vassdraget er “usikre”. Den økte slukeevnen betyr at det vil være flere dager med minstevannføring, noe som kan påvirke leveområder for lausfisk og andre arter som avhenger av stabil vannføring. Direktoratet mener det er nødvendig å vurdere om vannforekomsten kan bli skadet av inngrepet, spesielt fordi den nye turbinen vil trekke mer vann ut av systemet enn før. Samtidig påpeker NVE at Statkraft har foreslått å beholde en minstevannføring på 500 l/s, som har vært praksis tidligere, men at dette ikke er nok dokumentert for å garantere at fisk og andre organisasjoner ikke vil bli påvirket. Derfor anbefaler NVE ytterligere undersøkelser før eventuell konsesjon kan gis.

Høring og reaksjoner
Før NVE kom med sitt vedtak, sendte Statkraft planene på en avgrenset høring til Vinje kommune, Statsforvaltaren i Telemark og Vestfold samt Telemark fylkeskommune. Ingen av disse instansene mente det var nødvendig å avgi et høringsuttalelse, kanskje fordi de så prosjektet som lokalt begrenset eller fordi de stole på at NVE skulle ta den endelige vurderingen. NVE selv mener at det ikke er behov for en bredere, offentlig høring, men understreker at mangelen på kommentarer ikke betyr at planene automatisk får grønt lys. Opphavsmannen til artikkelen på Energiteknikk bemerker at selv om ingen har protestert offentlig, er det fortsat viktig å følge prosedyrene og sikre at alle interessenter får mulighet til å ytre seg hvis planene endres.

Statkrafts neste steg og klagefrist
Statkraft har nå frist til 5. juli 2024 for å eventuelt klage på NVE‑vedtaket. Om de velger å klage, må de levere en detaljert argumentasjon som viser hvorfor de mener at konsesjonsplikten ikke bør gjelde, kanskje ved å presentere nye miljøundersøkelser eller tekniske justeringer som reduserer risikoen for skade. Hvis de ikke klager, eller hvis klagen avslås, må de søke om formell konsesjon hos NVE før de kan begynne byggearbeidet. Dette kan innebære å levere en fullstendig søknad med