Det bølgeformede toalettet på Ureddplassen – et ikonisk stopp på Helgelandskysten
På den råa og vakre Helgelandskysten ligger Ureddplassen, et lite hvilested som har blitt kjent langt utenfor Norges grenser. Her står et toalett som ser ut som om det er skapt av havets bølger – en buet, svingende konstruksjon som har fanget oppmerksomheten til både reisende og arkitekturinteresserte over hele verden. Fotoet som ofte deles i internasjonale medier viser et hvitt, glatt overflate som følger landskapets naturlige linjer, og det har blitt et symbol på hvordan enkel design kan gi stor effekt.
Hvorfor ble toalettet bygget?
Statens vegvesen fikk i oppdrag å forbedre facilitetene langs nasjonale turistveier, og Ureddplassen ble valgt som ett av de første pilotprosjektene. Målet var å skape et sted som ikke bare var praktisk, men også inspirerte til å stoppe opp, nyte utsikten og føle seg en del av landskapet. Arkitekten bak prosjektet, som jobbet tett sammen med landskapsarkitekter og lokale håndverkere, ville at bygget skulle føles som en naturlig forlengelse av klippene og havet. Derfor valgte de en bølgende form som både leder vann unna fra taket og gjør bygget mindre synlig fra langt avstand – det smelter inn i omgivelsene i stedet for å stå ut som et fremmed element.
Design og materialer
Toalettet er bygget av holdbart, støpt betong som er behandlet med en spesielt utviklet overflate som motstår salt og vind. Innenfor finner man enkel, funksjonell innredning: to toiletter, et håndvaskområde med varmt og kaldt vann, og belysning som tilpasser seg dagslys. Selve formen er ikke bare estetisk – den bølgende takkonstruksjonen leder regnvann ned i skjulte render som leder det bort fra bygget og ut i naturlige dreneringskanaler. Dette reduserer slitasje og minimerer behovet for vedlikehold.
Internasjonal oppmerksomhet
Etter åpningen i 2022 ble bildet av det bølgeformede toalettet delt på sosiale medier av reisende fra hele Europa, Asia og Nord-Amerika. Reiseguider som Lonely Planet og National Geographic har nevnt det som ett av de mest fotografiske stoppene langs norske turistveier. Dette har ført til økt trafikk til Ureddplassen, noe som igjen har gitt lokale bedrifter – kaféer, bensinstasjoner og overnattingssteder – flere kunder. For mange unge reisende er stedet blitt et “must‑see” på roadtrip‑listen, og selfies foran det bølgende taket er nærmest en tradisjon.
Statens vegvesen og fremtidige turistveiprosjekter 2027‑2030
Inspirert av succesen ved Ureddplassen har Statens vegvesen besluttet å skalere opp konceptet. I perioden 2027‑2030 planlegger de å inngå avtaler med arkitekter, landskapsarkitekter og rådgivende ingeniører for å utforme en rekke nye turistveiprosjekter langs nasjonale og regionale veier. Målet er å skape flere stopp som kombinerer funksjonalitet, estetikk og bærekraftighet, samtidig som de styrker lokal økonomi og turisme.
Hvorfor nye prosjekter nå?
Turismen i Norge har vokst sterk de siste årene, særlig etter pandemien da mange søkte naturopplevelser nær hjem. Samtidig har klimaendringene gjort at flere områder får ekstremvær – kraftig regn, stormer og økt slitasje på infrastruktur. Ved å investere i gjennomtenkte designløsninger nå, vil Statens vegvesen redusere fremtidige vedlikeholdskostnader og sikre at turistfaciliteter holder lengre og er tryggere å bruke.
Prosess: fra idé til virkelighet
- Idéfase – Lokale kommuner, turistorganisasjoner og interessegrupper foreslår steder som trenger bedre faciliteter eller har potentiale til å bli turistmagneter.
- Konkurranser – Statens vegvesen utlyser arkitektkonkurranser hvor team av arkitekter, landskapsarkitekter og ingeniører kan levere forslag. Forslagene vurderes utifra kriterier som designkvalitet, miljøpåvirkning, kostnadseffektivitet og brukervennlighet.
- Utvikling – Vinnende lag får ansvar for å jobbe ut detaliterte tegninger, velge materialer og planlegge byggeprosessen. Her samarbeider de tett med lokale håndverkere for å sikre at kunnskap om regionale byggemetoder blir brukt.
- Bygging – Prosjektene fases inn etter tilgjengelig finansiering og sesongvise hensyn (for eksempel unngå bygning i vintermåneder der snø og is kan komplikere arbeidet).
- Evaluering – Etter åpning følger Statens vegvesen opp med spørreundersøkelser blant besøkende, måler slitasje og justerer drift ved behov.
Bærekraft i fokus
Alle nye prosjekter vil følge strenge bærekraftkrav. Dette inkluderer:
- Lavkarbonmaterialer – bruk av betong med lavt cementinnhold eller alternative bindemidler som reduserer CO2‑utslipp.
- Energi‑ og vannbesparelse – solceller på tak for å drive belysning og oppvarming av vann, samt regnvannsopsamling til spolering.
- Lokale materialer – der det er mulig brukes stein, tre og andre ressurser fra nærområdet for å redusere transport og støtte næringslivet.
- Integrasjon med natur – bygninger utformes slik at de ikke blokkerer dyreveier eller endrer naturlige vannløp. I stedet kan de bli del av landskapspletingen, for eksempel ved å inkludere plantebed som tiltrækker pollinatorer.
Eksempel på kommende prosjekter
- Kystveien ved Lofoten – et nytt utsiktspunkt med et bølgende lekestueområde for familier, designet av et team fra Oslo og Tromsø.
- Fjellveien gjennom Jotunheimen – en serie av små hytter og toiletter som følger fjelllinjen, bygget av gjenvinnet tre og stein.
- Indrelandsveien ved Rondane – et hvilested med informasjonstavler om lokal kultur og historie, utformet av landskapsarkitekter som har jobbet med samefjell i flere år.
Hva betyr dette for tenåringer og unge reisende?
For unge som elsker å utforske Norge med bil, sykkel eller til fot, bet
