Hendelsen på fredag ettermiddag
Fredag ettermiddag skjedde noe uventet ved byggeplassen til Kråkeelvi kraftverk i Lånefjorden, Høyanger kommune. To arbeidere fra selskapet Hywer var i ferd med å fore inn stålrør i et borehull når det sammensveisede røret plutselig skled ut av hullet. Røret, som skulle bli en del av vannveien til kraftverket, falt ned dalsiden og forårsakte store materielle skader. Ingen personer ble skadet, men flere bygninger og utstyr ble rammet. Politiet sperret umiddelbart riggen som ble brukt til å skyve røre rørene, og en intern undersøkelse er nå i gang.
Hvorfor bygge et kraftverk her?
Kråkeelvi kraftverk planlegges å produsere 5,2 MW elektrisitet og omkring 15 GWh per år. Dette vil gjøre det til en viktig del av forsyningen i Ytre Sogn. Vannveien som skal lede vannet til turbinen er en kombinasjon av vanlige nedgravde rør og et dyp borehull som når opp til inntaket. Borehullet er 1,2 kilometer langt og er ment å fylle med stålrør som sveises sammen på stedet. Når rørene er på plass, vil de lede vannet med høy trykk til kraftstasjonen der det blir omgjort til strøm.
Rørene – lengde, diameter og tykkelse
Stålrørene kommer til byggeplassen i seks meter lange seksjonser, men de sveises sammen i 12 meters lengder før de blir dyttet inn i borehullet. Yttereddet på rørene er 610 millimeter, men tykkelsen varierer avhengig av hvor mye vanntrykk de må tåle. Noen seksjoner er 8 mm tykke, andre 10 mm og de tykkeste er 12 mm. Når alle seksjonene er sveist sammen, blir det ett enda, sammensveist rør på rundt 1,2 kilometer – akkurat den lengden som senere skled ut av hullet.
Hva skjedde egentlig?
Ifølge Erlend Bårgard, konserndirektør for produksjon i Sognekraft, var borehullet ferdig boret og de to arbeiderne fra Hywer var i ferd med å fore inn rørene. Plötslig skled det lange røret ut av hullet og falt ned dalsiden. Røret kom ut som ett langt, sammenhengende stykk, men det ble raskt deformert: det fikk mange knekk og bøydes på flere steder. Bårgard sier at han ikke vet hvor mange deler røret til slutt splittet seg i, men at det er tydelig at det er alvorlig skadet. Årsaken til at røret løsnet er fortsatt ukjent, og både Sognekraft og Hyver avventer resultatet av politiets og de tekniske undersøkelsene.
Riggen sperret – hva skjer nå?
Umiddelbart etter hendelsen kom politiet til stedet og sperret riggen som Hywer brukte til å skyve rørene inn i borehull. Sperringen betyr at hverken Sognekraft eller Hywer kan gå inn i området før politiet har frigitt det. Ifølge Bårgard hadde politiet mandag enda ikke bestemt seg for hvilke videre tiltak de skulle ta. Målet er å få klarhet i hva som forårsaket ulykken slik at lignende hendelser kan unngås i fremtiden. Hywer har også startet en egen intern gransking for å se om det var noe i arbeidsmåten eller utstyret som kunne ha bidratt til at røret løsnet.
Ingen personer truffet – men materielle skader
heldigvis ble ingen mennesker skadet i ulykken. Tre personer som oppholdt seg i to hus i nærheten av byggeplassen klarte å unngå å bli rammet. Et redskapshus nærmere stedet ble derimot treffet: der stod en gravemaskin og en varebil, og begge ble alvorlig skadet. Bårgard tror at bilen kanskje fortsatt kan kjøres, men at gravemaskinen og en liten traktor bak huset sannsynligvis er helt ødelagt. Taket på kraftstasjonen ble også rammet, mens det mekaniske utstyret inne i bygningen ser ut til å ha klart seg bedre – enda at en grundig undersøkelse ennå mangler.
Teknisk utstyr – likevel intakt?
Når snakken faller på kraftstasjonen selv, sier Bårgard at i den akutte fasen etter ulykken er materielle skader ikke det viktigste for Sognekraft. Etter at støvet har lagt seg har de imidlertid tatt en nærmere titt på bygningen. Det ser ut som at hovedskaden er på takkonstruksjonen og noen av veggene, mens det tekniske utstyret som allerede er installert – turbiner, generatorer og kontrollsystemer – sannsynligvis ikke har tatt skade. Dette må likevel bekreftes gjennom en detaljert inspeksjon før man kan være sikker på at alt fungerer som det skal.
Opprydning og sikkerhet først
Det viktigste for Sognekraft nå er å ryde opp på en trygg måte slik at naboene kan få tilbage ett så vanlig hverdagsliv som mulig. Bårgard understreker at det er viktigare enn å lage faste tidsplaner for når kraftverket kan være klart. Rørene ligger nå nedover dalsiden, og arbeidet med å fjerne dem, undersøke skadet utstyr og sikre området må foregå forsiktig. Det er også viktig å følge opp de to arbeiderne som var på stedet da hendelsen skjedde, både for å sikre at de har det bra og for å få deres perspektiv på hva som skjedde.
Tidsplanen blir utsatt
Før ulykken var målet å ha kraftverket i drift til høsten. Når rørene har ligget i dalen og området er sperret, blir det klart at tidsplanen må revurderes. Bårgard vil ikke sette ett konkret tall på hvor lang forsinkelsen blir, men han sier at de vil ta det “litt etter hvert”. Først må området være trygt, deretter må de vurdere om noen av rørene kan gjenbrukes eller om hele delen må erstattes med nye. Dette vil påvirke både kostnad og tidspunkt for når kraftverket kan starte produksjon.
Kan rørene gjenbrukes?
Spørsmålet om gjenbruk er åpent. Bårgard erkjenner at noen av rørene er tydelig ødelagt – de er bøyd, knust eller har alvorlige skader som gjør dem ubrukelige. Andre deler kan kanskje rettes opp og brukes igjen, men det krever en nøyaktig vurdering av styrke og sikkerhet. Han understreker at det ikke er noen pointe å skynde seg med å sette tilbake rør som ikke er 100 prosent sikre, fordi feil kan føre til nye ulykker eller skader på kraftverket senere.
Tilliten til Hyver er intakt
Selv om ulykken skjedde mens Hywers arbeidere var på stedet, sier Bårgard at tilliten til entreprenøren ikke er skadet. Han beskriver Hywers reaktion som profesjonell og alvorlig: de har startet en egen undersøkelse, samarbeidet med politiet og uttrykt vilje til å lære av h
