Innovasjon i idrettsanlegg
Den offisielle åpningen av anlegget på Gjelleråsen rett utenfor Oslos østlige grense var i påsken, men anlegget har vært i prøvedrift siden januar. Det som er spesielt med dette anlegget er at de har valgt å gå bort fra den vanlige metoden for å lage undervarme på et idrettsanlegg, som er å fyre med propan eller annet brennstoff. I stedet har de valgt å bruke energibrønner og varmepumpe for å varme opp banene.

Sparer CO2
På Gjelleråsen brukte de propan for å fyre opp undervarmen på de to banene i idrettsanlegget. Det kostet klubben rundt 1,2 millioner kroner årlig. Når først brønnene er boret og alt utstyr er installert, kan klubben glede seg over en 70-80 prosent besparelse i driftskostnadene. I tillegg kommer miljø- og klimagevinsten. Ved å gå over fra propan til energibrønner og varmepumpe, har GTML beregnet at Gjelleråsen IF sparer klimaet og miljøet for utslipp av 240 tonn CO2 årlig fra de to banene.

Dyp innovasjon
Prosjektansvarlig Sjur Talstad trekker fram flere innovative elementer ved dette prosjektet. Det ene er dybden på brønnene. Det vanlige i industrisammenheng er å bore ned til cirka 300 meter. Her borer de helt ned til 500-600 meter. – Du får ut tre ganger energimengde på 600 meter i forhold til på 300 meter. Vi er et av få selskaper som kan bore så dypt. Da bruker vi en spesialtilpasset, oval kollektor for å få mest mulig kontakt med berggrunnen og hente ut mest mulig varmeenergi fra fjellet, sier han.

15-16 grader
Temperaturen på varmemediet – i dette tilfellet giftfri frostvæske – i et hull på denne dybden kommer opp i rundt 15-16 grader. Men vi kan regulere uttaket av temperatur etter behov ved hjelp av en spesialtilpasset varmepumpe, forteller Talstad. Selve borehullene er 140 millimeter i diameter. Prosjektet på Gjelleråsen var spesielt krevende, siden det var 40-60 meter overdekning, det vil si avstanden fra bakkenivået ned til fast fjell.

Høyt borekrone-forbruk
Normalt, ved uproblematisk fjell, ville vi brukt to dager og skiftet borekrone en gang per hull. Her brukte vi 3-4 dager og skiftet borekroner to ganger per hull, sier GTML-sjefen. GTML brukte to rigger til å bore i fjellet, en til 300 meter, den andre resten ned til 600 meter. I tillegg hadde de ytterligere en rigg i sving som boret i løsmassene (overdekningen). Til sammen brukte de rundt 2,5 måneder på de 27 energibrønnene.

Stålrør i fjell
Talstad forteller at de naturlig nok måtte bruke stålrør gjennom løsmassene i overdekningen, men normalt ville de ikke brukt stålrør i fjellet. – Men her måtte vi bruke stålrør også i fjellet i enkelte hull, på grunn av faren for ras i hullet, sier han. Til sammen boret de 27 brønner rundt de to banene som nå får varme fra Mor fjell-Norge.

Varmepumpe
Varmemediet i kollektorene sirkulerer med rundt 1,2-1,5 liter per sekund. Varmepumpa tar ut 3-4 grader av varmen. Dette kan ganges opp med varmepumpas virkningsgrad og effektfaktor (COP) på rundt 7, som gir energimengden som leveres ut til røranleggene under de to fotballbanene. Den spesialtilpassede varmepumpa, som er levert av Eptec Energi AS, har en total kapasitet på 500 kW.

Pilotprosjekt
Installasjonen på Gjelleråsen er en del av et større pilotprosjekt der også to andre Oslo-klubber – Lyn og Monolitten – får 50 prosent Enova-støtte for å gå over fra propanfyrt undervarme til fornybar energi og energibrønner. I dette pilotprosjektet har GTML utført konseptutredningen og gjennomført selve entreprenørarbeidet. Til høsten starter arbeidet med å bore brønner også på Kringsjå (Lyn 1896) og på Bygdøy (Monolitten IL).

Fotball med undervarme
I dag har ca. 200 fotballbaner i Norge undervarme. Av disse er omtrent 30 baner varmet opp med gass. Gjennomsnittlig årlig energibruk på en kunstgressbane med gassfyrt undervarme er 350 000 kWh. Forbrenningen av gassen medfører 100-120 tonn CO2 utslipp årlig og ca. 500 000 kr i årlige kostnader. Fotballforbundet er svært interessert i at dette gjøres også hos andre klubber landet over som har baner med propanfyrt undervarme, og håper at Enova viderefører støtten til disse anleggene.

Innovasjon i idrettsanlegg
Den offisielle åpningen av anlegget på Gjelleråsen rett utenfor Oslos østlige grense var i påsken, men anlegget har vært i prøvedrift siden januar. Det som er spesielt med dette anlegget er at de har valgt å gå bort fra den vanlige metoden for å lage undervarme på et idrettsanlegg, som er å fyre med propan eller annet brennstoff. I stedet har de valgt å bruke energibrønner og varmepumpe for å varme opp banene.

Sparer CO2
På Gjelleråsen brukte de propan for å fyre opp undervarmen på de to banene i idrettsanlegget. Det kostet klubben rundt 1,2 millioner kroner årlig. Når først brønnene er boret og alt utstyr er installert, kan klubben glede seg over en 70-80 prosent besparelse i driftskostnadene. I tillegg kommer miljø- og klimagevinsten. Ved å gå over fra propan til energibrønner og varmepumpe, har GTML beregnet at Gjelleråsen IF sparer klimaet og miljøet for utslipp av 240 tonn CO2 årlig fra de to banene.

Dyp innovasjon
Prosjektansvarlig Sjur Talstad trekker fram flere innovative elementer ved dette prosjektet. Det ene er dybden på brønnene. Det vanlige i industrisammenheng er å bore ned til cirka 300 meter. Her borer de helt ned til 500-600 meter. – Du får ut tre ganger energimengde på 600 meter i forhold til på 300 meter. Vi er et av få selskaper som kan bore så dypt. Da bruker vi en spesialtilpasset, oval kollektor for å få mest mulig kontakt med berggrunnen og hente ut mest mulig varmeenergi fra fjellet, sier han.

15-16 grader
Temperaturen på varmemediet – i dette tilfellet giftfri frostvæske – i et hull på denne dybden kommer opp i rundt 15-16 grader. Men vi kan regulere uttaket av temperatur etter behov ved hjelp av en spesialtilpasset varmepumpe, forteller Talstad. Selve borehullene er 140 millimeter i diameter. Prosjektet på Gjelleråsen var spesielt krevende, siden det var 40-60 meter overdekning, det vil si avstanden fra bakkenivået ned til fast fjell.

Høyt borekrone-forbruk
Normalt, ved uproblematisk fjell, ville vi brukt to dager og skiftet borekrone en gang per hull. Her brukte vi 3-4 dager og skiftet borekroner to ganger per hull, sier GTML-sjefen. GTML brukte to rigger til å bore i fjellet, en til 300 meter, den andre resten ned til 600 meter. I tillegg hadde de ytterligere en rigg i sving som boret i løsmassene (overdekningen). Til sammen brukte de rundt 2,5 måneder på de 27 energibrønnene.

Stålrør i fjell
Talstad forteller at de naturlig nok måtte bruke stålrør gjennom løsmassene i overdekningen, men normalt ville de ikke brukt stålrør i fjellet. – Men her måtte vi bruke stålrør også i fjellet i enkelte hull, på grunn av faren for ras i hullet, sier han. Til sammen boret de 27 brønner rundt de to banene som nå får varme fra Mor fjell-Norge.

Varmepumpe
Varmemediet i kollektorene sirkulerer med rundt 1,2-1,5 liter per sekund. Varmepumpa tar ut 3-4 grader av varmen. Dette kan ganges opp med varmepumpas virkningsgrad og effektfaktor (COP) på rundt 7, som gir energimengden som leveres ut til røranleggene under de to fotballbanene. Den spesialtilpassede varmepumpa, som er levert av Eptec Energi AS, har en total kapasitet på 500 kW.

Pilotprosjekt
Installasjonen på Gjelleråsen er en del av et større pilotprosjekt der også to andre Oslo-klubber – Lyn og Monolitten – får 50 prosent Enova-støtte for å gå over fra propanfyrt undervarme til fornybar energi og energibrønner. I dette pilotprosjektet har GTML utført konseptutredningen og gjennomført selve entreprenørarbeidet. Til høsten starter arbeidet med å bore brønner også på Kringsjå (Lyn 1896) og på Bygdøy (Monolitten IL).

Fotball med undervarme
I dag har ca. 200 fotballbaner i Norge undervarme. Av disse er omtrent 30 baner varmet opp med gass. Gjennomsnittlig årlig energibruk på en kunstgressbane med gassfyrt undervarme er 350 000 kWh. Forbrenningen av gassen medfører 100-120 tonn CO2 utslipp årlig og ca. 500 000 kr i årlige kostnader. Fotballforbundet er svært interessert i at dette gjøres også hos andre klubber landet over som har baner med propanfyrt undervarme, og håper at Enova viderefører støtten til disse anleggene.