Nær 4.700 mennesker var registrert som bostedsløse i Norge i 2024, mens over 7.000 husstander måtte bo i midlertidige botilbud. Det var en økning på rundt 40 prosent fra 2020.

I 2024 viste tall fra Husbanken at nesten fem tusen personer i Norge ikke hadde et fast hjem. Det er en stor økning sammenlignet med 2020, da antallet var rundt 3.300. Samtidig måtte over syv tusen familier og enkeltpersoner bo i midlertidige botilbud – altså i rom som ikke er tenkt som permanent bolig, for eksempel i herberger, midlertidige leiligheter eller i andre former for nødhjelp. Dette betyr at flere og flere mennesker må tilbringe uker, måneder eller endog år i situasjoner der de ikke har kontroll over hvor de sover, spiser eller lever sitt daglige liv.

Årsaken til denne stigningen er kompleks. Boligprisene har gått opp kraftig i mange byer, og det er blevet vanskeligere for folk med lav eller middels innte å finne en leilighet de har råd til. Samtidig har mange kommuner fått mindre penger til å bygge nye sosiale boliger, og det private leiemarkedet har ikke kunnet følge med etterspørselen. Resultatet er at flere havner i en sirkel der de midlertidige løsningene blir permanenter fordi det ikke finnes noe bedre alternativ.

Les også: Da Sokndal manglet boliger, bygget Norgeshus om banken (+)

I Sokndal, en liten kommune på vestkysten, stod lokale ledere overfor et akutt problem: det var ikke nok boliger til de som trengte dem mest. I stedet for å vente på store byggeprosjekter, bestemte de seg for å tenke nytt. De kjøpte en gammel bankbygning i sentrum og gjorde den om til midlertidige leiligheter med hjelp fra Norgeshus, et selskap som spesialiserer seg på å omforme eksisterende bygninger til boliger. Prosjektet viste seg å være både raskt og kostnadseffektivt, og det ga flere familier et trygt sted å bo mens de ventet på faste boliger. Dette eksemplet blir nå brukt som inspirasjon i andre kommuner som står overfor lignende utfordringer.

Hjemløshet øker i kommuner

Husbankens nyeste rapport viser at hjemløshet ikke lenger er et problem som kun finnes i de største byene. Flere mellomstore og endog små kommuner melder at de ser flere personer som lever uten fast adresse. Dette gjelder særlig personer som har flere utfordringer samtidig – for eksempel avhengighet, psykisk sykdom eller økonomiske problemer. Når en person har flere behov samtidig, blir det vanskeligere å finne en bolig som passer både til økonomien og til den støtte de trenger.

Rapporten peker på at kommunene ofte har en god forståelse av hvor mange som trenger hjelp og hvilke typer boliger som er nødvendige. De bruker undersøkelser og statistikk for å planlegge fremtiden. Men det er et tydelig mellomrom mellom å vite hva som trengs og å faktisk få det til å skje. Grunner til dette inkluderer dyre byggematerialer, lange behandlingstider for byggetillatelser og en presset kommunaløkonomi som må velge mellom mange viktige områder som skole, helse og eldreforsorg.

Et viktig punkt som flere kommuner fremhever er at de blir mer avhengige av det private leiemarkedet. Når det offentlige ikke kan bygge nok boliger raskt nok, må de leie fra private utleiere. Dette kan fungere på kort sikt, men det har også ulemper. Private utleiere setter ofte høyere husleie, krever strengere kredittsjekker og kan være mindre villige til å leie til personer med ustabil inntekt eller tidligere utleieproblemer. Derfor ender mange med å bli boende i midlertidige tilbud i lengre tid enn planlagt, fordi det ikke finnes egnede boliger de kan flytte til.

Har god oversikt over behov, men sliter med å skaffe nok egnede boliger

Selv om kommunene har kartlagt boligbehovet grundig, møter de flere hindringer når de skal gå fra plan til handling. En av de største utfordringene er prisene på byggegrunn og byggematerialer. I de siste årene har kostnaden for å bygge en ny leilighet økt med omtrent 20–30 prosent i mange deler av landet. Dette gjør det vanskelig å holde seg innenfor budsjettet, spesielt når kommunen også må finansiere andre viktige tjenester.

En annen utfordring er at mange av de bol

Nær 4.700 mennesker var registrert som bostedsløse i Norge i 2024, mens over 7.000 husstander måtte bo i midlertidige botilbud. Det var en økning på rundt 40 prosent fra 2020.

I 2024 viste tall fra Husbanken at nesten fem tusen personer i Norge ikke hadde et fast hjem. Det er en stor økning sammenlignet med 2020, da antallet var rundt 3.300. Samtidig måtte over syv tusen familier og enkeltpersoner bo i midlertidige botilbud – altså i rom som ikke er tenkt som permanent bolig, for eksempel i herberger, midlertidige leiligheter eller i andre former for nødhjelp. Dette betyr at flere og flere mennesker må tilbringe uker, måneder eller endog år i situasjoner der de ikke har kontroll over hvor de sover, spiser eller lever sitt daglige liv.

Årsaken til denne stigningen er kompleks. Boligprisene har gått opp kraftig i mange byer, og det er blevet vanskeligere for folk med lav eller middels innte å finne en leilighet de har råd til. Samtidig har mange kommuner fått mindre penger til å bygge nye sosiale boliger, og det private leiemarkedet har ikke kunnet følge med etterspørselen. Resultatet er at flere havner i en sirkel der de midlertidige løsningene blir permanenter fordi det ikke finnes noe bedre alternativ.

Les også: Da Sokndal manglet boliger, bygget Norgeshus om banken (+)

I Sokndal, en liten kommune på vestkysten, stod lokale ledere overfor et akutt problem: det var ikke nok boliger til de som trengte dem mest. I stedet for å vente på store byggeprosjekter, bestemte de seg for å tenke nytt. De kjøpte en gammel bankbygning i sentrum og gjorde den om til midlertidige leiligheter med hjelp fra Norgeshus, et selskap som spesialiserer seg på å omforme eksisterende bygninger til boliger. Prosjektet viste seg å være både raskt og kostnadseffektivt, og det ga flere familier et trygt sted å bo mens de ventet på faste boliger. Dette eksemplet blir nå brukt som inspirasjon i andre kommuner som står overfor lignende utfordringer.

Hjemløshet øker i kommuner

Husbankens nyeste rapport viser at hjemløshet ikke lenger er et problem som kun finnes i de største byene. Flere mellomstore og endog små kommuner melder at de ser flere personer som lever uten fast adresse. Dette gjelder særlig personer som har flere utfordringer samtidig – for eksempel avhengighet, psykisk sykdom eller økonomiske problemer. Når en person har flere behov samtidig, blir det vanskeligere å finne en bolig som passer både til økonomien og til den støtte de trenger.

Rapporten peker på at kommunene ofte har en god forståelse av hvor mange som trenger hjelp og hvilke typer boliger som er nødvendige. De bruker undersøkelser og statistikk for å planlegge fremtiden. Men det er et tydelig mellomrom mellom å vite hva som trengs og å faktisk få det til å skje. Grunner til dette inkluderer dyre byggematerialer, lange behandlingstider for byggetillatelser og en presset kommunaløkonomi som må velge mellom mange viktige områder som skole, helse og eldreforsorg.

Et viktig punkt som flere kommuner fremhever er at de blir mer avhengige av det private leiemarkedet. Når det offentlige ikke kan bygge nok boliger raskt nok, må de leie fra private utleiere. Dette kan fungere på kort sikt, men det har også ulemper. Private utleiere setter ofte høyere husleie, krever strengere kredittsjekker og kan være mindre villige til å leie til personer med ustabil inntekt eller tidligere utleieproblemer. Derfor ender mange med å bli boende i midlertidige tilbud i lengre tid enn planlagt, fordi det ikke finnes egnede boliger de kan flytte til.

Har god oversikt over behov, men sliter med å skaffe nok egnede boliger

Selv om kommunene har kartlagt boligbehovet grundig, møter de flere hindringer når de skal gå fra plan til handling. En av de største utfordringene er prisene på byggegrunn og byggematerialer. I de siste årene har kostnaden for å bygge en ny leilighet økt med omtrent 20–30 prosent i mange deler av landet. Dette gjør det vanskelig å holde seg innenfor budsjettet, spesielt når kommunen også må finansiere andre viktige tjenester.

En annen utfordring er at mange av de bol