Olimb Anlegg
Kristian Olimb etablerte sin anleggsvirksomhet i Råde i 1957. Den framsynte entreprenøren gikk tidlig i front med metoder og utstyr for å etablere nye rør, og gjennom flere store VA-entrepriser fikk selskapet et solid fotfeste i bransjen. I 1970 var Kristian Olimb i USA og hentet den første maskinen som kunne bore i løsmasser. Fire år senere anskaffet han en stigort-maskin for boring av tunneler i fjell, og selskapet lanserte grovhullsboring i fjell som nytt spesialområde.
Siden den gang har Olimb Anlegg bare fortsatt med å videreutvikle sin maskinpark og fagekspertise, som er å etablere hull og traséer for nye rør der graving ikke er mulig eller ønskelig. Det har blitt mange spennende NoDig-oppdrag opp gjennom årene, med VA-prosjektet Midgardsormen i Oslo som den største styrkeprøven så langt i selskapets historie.
En utfordring langs jernbanen
På Karivollen i Melhus sto Bane Nor overfor en tilsynelatende umulig oppgave. En utdatert stikkrenne fra 1860-tallet som var i dårlig forfatning og hadde for liten kapasitet lå åtte meter under jernbanen og måtte fornyes – mens togtrafikken gikk som normalt over hodet på dem. På grunn av nabobebyggelse måtte den nye stikkrennen gå hele 140 meter gjennom varierende grunnforhold og tildels dypt.
Stikkrenner – små, men med stort skadepotensial
Problemstillingen på Karivollen gjenspeiler en nasjonal utfordring: I Norge er det 15 800 stikkrenner langs jernbanenettet, og minst 5 000 av dem må fornyes ifølge Bane Nor. Årsaken er klimaendringer som krever nye dimensjoneringsstandarder. Det fremgår blant annet i rapporten Infrastatus 2023, i medieomtale og er kommunisert av Bane Nor selv.
– Vi dimensjonerer nå for 200-årsflom pluss 40 prosent klimapåslag. Da blir svært mange eksisterende stikkrenner for små, forklarer Kristian Lauritzen, prosjektleder i Bane Nor region Midt.
Konsekvenser ved ikke å handle
Konsekvensene ved ikke å handle er dramatiske: Når kapasiteten svikter, tar vannet veien gjennom fyllingen. Da graver det ut svære kratre, og sporet kan i verste fall henge i løse lufta, fortsetter Lauritzen. Han er bekymret for de enorme reparasjonskostnadene som oppstår når vannet tar feil vei.
– Vann har et enormt skadepotensial, understreker han.
Gamle løsninger med høy risiko
På Karivollen gikk vannet tidligere gjennom en gammel steinkiste fra 1800-tallet, supplert med stålrør lagt inn senere. Løsningen har svært begrenset kapasitet og er i dårlig forfatning. Med en dybde på 7-8 meter under sporet var tradisjonell graving umulig.
– Prosjektet på Karivollen kunne aldri vært gjort med graving. Mikrotunneleringen gjorde det mulig, bekrefter Lauritzen.
Millimeterpresisjon åtte meter under jorden
Mikrotunnelering utføres fra én riggplass der rør presses frem under sporet. Metoden gir minimale inngrep i terrenget, lite massetransport og svært lave vibrasjoner.
– Vi tunnelerte 140 meter på Karivollen, med 2 meter diameter betongrør. Typiske stikkrenner er kortere, men dette viste at vi kan håndtere de store oppgavene, sier prosjektleder Jørgen Kristensen i Olimb Anlegg.
Gjennomslag med millimeterpresisjon
Da gjennomslaget kom etter to måneders arbeid, var presisjonen perfekt. For en erfaren operatør, anleggsleder og prosjektleder i et selskap som har jobbet med metoden i over ti år var dette et spesielt øyeblikk:
– Vi traff blink på millimeternivå etter 140 meter under drift. Store aktører, store krav – og vi leverte presist og trygt. Det gjør meg stolt, sier Jørgen Kristensen.
Dokumentert suksess og miljøgevinst
Resultatene fra Karivollen har gitt Bane Nor verdifull læring. Lauritzen er tydelig på vurderingen:
– Olimb Anlegg har vært en løsningsorientert og forutsigbar entreprenør. Vi er fornøyde.
Miljøgevinstene var betydelige:
– Miljøgevinsten er stor: nesten hele riggen gikk på landstrøm, og vi håndterte svært lite masse. Inngrepet i terrenget og bekken ble minimalt, oppsummerer Lauritzen.
Fremtidsperspektiv i milliardklassen
På Karivollen var metoden tunnellering – også kalt mikrotunnellering – nøkkelen til suksess. Stikkrenner og kuleverter på jernbane kan også fornyes og etableres med andre metoder, som pilotrørsboring, rørpressing og hammerboring.
– Ta kontakt med oss for vurdering av den best egnede metoden, oppfordrer prosjektleder Jørgen Kristensen i Olimb Anlegg AS.
Med et estimert marked på fire milliarder kroner bare for stikkrenneutskiftninger, og historiske bevilgninger til jernbanevedlikehold, er timing avgjørende. Nasjonal transportplan 2025-2036 øker vedlikeholdsmidlene fra 4,9 til 6,75 milliarder kroner årlig.
Prosjektleder Kristian Lauritzen i Bane Nor tar med seg lærdommene videre:
– Metoden er absolutt for fremtiden. Men vi må alltid forvente setninger i sporet når vi tunnelerer, og ha tiltak klare.
Fakta: Stikkrenner i jernbanen
- Totalt ca. 15 800 stikkrenner langs norsk jernbane (Bane Nor InfraStatus 2023)
- Minst 5000 må fornyes (Bane Nor pressemelding, juni 2024)
- Om lag 30 prosent tåler ikke en 5-årsflom
- 15 prosent klarer ikke en 50-årsflom
- 5 prosent har ikke kapasitet til en 200-årsflom
- Dimensjonering nå for 200-årsflom + 40% klimapåslag
- Aktuelle metoder: Tunnellering, rørpressing, pilotrørsboring og hammerboring
Fakta: Prosjekt Karivollen
- Byggherre: Bane Nor
- Entreprenør: Olimb Anlegg AS (totalentreprise)
- Lengde: 140 meter
- Diameter: 2000 mm
- Dybde: 7-8 meter under sporet
- Metode: Tunnelering med armerte betongrør
- Byggetid: ca. 2 måneder
- Energiløsning: Landstrøm (400V, ~ 2x63A)
- Oppfølging: Rambøll og Niras med setnings- og rystelsesmålinger
- Presisjon: Høy, med millimeternivå avvik ved gjennomslag
