Innledning
I Sygnir, ett av Norges største nettbedrifter for kraftlinjer, har man i flere år slitt med å holde vegetasjonen unna ledningene i bratt og vanskelig tilgjengelig terreng. Nå tester de en ny løsning: sprøytedroner. Målet er å finne ut om droner kan bli en sikker, presis og billig måte å holde skogen unna kraftlinjene på. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva prosjektet går ut på, hvorfor det er nødvendig, og hva resultatene kan bety både for Sygnir og andre netselskap.

Hvorfor er vegetasjon et problem langs kraftlinjene?
Kraftlinjene må ligge fri for trær og busker for å unngå kortslutning og strømavbrudd. Når trær vokser seg for nær ledningene, kan grenene treffe ledningen og skape gnist eller, i verste fall, brann. I bratte fjellområder er det vanskelig å komme fram med mannskap og utstyr, og tradisjonelle metoder som manuell rydding eller bruk av ryggsprøyter blir både tidkrevende og dyre. Dessuten er mange av disse områdene svært følsomme for naturen, slik at man må unngå unødvendig skade på plante- og dyreliv.

Sygnirs nett – verdens bratteste
Sygnir driver rundt 2300 kilometer kraftlinje, og en stor del av den løper gjennom stejle fjellsider og dype daler. Ifølge Oddbjørn Eggum, som har ansvar for linjerydding i Sygnir, er nettet deres det breste i verden. Det betyr at vanlig utstyr som helikoller eller store maskiner ofte ikke kan komme til, og at arbeidet blir både farlig og kostbart. Derfor har Sygnir vært på utkikk etter alternativer som kan fungere i dette utfordrende landskapet.

Idéen bak sprøytedroner
Idéen er enkel: i stedet for å sende mennesker eller helikopter ut i terrenget, lar man en liten drone fly over vegetasjonen og sprøyte et plantevernmiddel (i dette tilfellet glyfosat) direkte på de uønskede plantene. Dronen kan fly lavt, selv under selve kraftlinjen, og dermed dekke en bred strofe med hvert pass. Dette reduserer behovet for å gå i terrenget og minner om risikoen for at sprøytemidlet spredes der det ikke skal være.

Hvordan fungerer dronen i praksis?
En typisk sprøyte-drone som Sygnir bruker har en tank på noen liter plantevernmiddel og et dysesystem som kan justere sprøytebredden. Når dronen flyr rett over ledningen, får den et utkast på omtrent syv meter på hver side. Ved å fly tur og retur over samme strekning dekker den dermed en totalt bredde på rundt 14 meter – nok til å dekke hele traseen under ledningen. Flyhøyden holdes lavt, ofte bare noen meter over vegetasjonen, for å sikre at midlet lander der det skal og ikke blåser bort i vinden.

Presisjon – et viktig krav
En av de største utfordringene med å bruke plantevernmidler fra luften er at de kan drifte langt fra målet. Mattilsynet har derfor strenge avstandskrav: normalt må man holde fem meter unna vann og 20 meter unna bebyggelse når man sprøyter fra bakken. Når det gjelder luftsprøyting, øker kravene betydelig – fem ganger så langt unna vann (25 meter) og ti ganger så langt unna bebyggelse (200 meter). Dette skyldes frykten for at midlet spredes i vinden og havner der det ikke skal være, for eksempel i drikkevann eller i nærheten av boliger.

Oddbjørn Eggum forklarer at Sygnir vil teste om disse avstandene faktisk er nødvendige, eller om dronens lavflyging og kontrollerte sprøyte kan redusere driften betydelig. Hvis det viser seg at dronen kan holde seg godt innenfor de tillatte avstandene, kan det åpne for mer fleksible regler i fremtiden.

Sikkerhet og miljø (HMS)
Foruten presisjon ser Sygnir også på helse, miljø og sikkerhet (HMS). Ved å bruke droner reduserer man behovet for at personer skal gå ut i bratt terreng, noe som minner risikoen for skred, fall eller andre ulykker. Dessuten kan dronen fly med elektrisk drift, noe som betyr lavere utslip av CO2 sammenlignet med helikopter eller bensin-drevne utstyr. På miljøsiden vil prosjektet måle hvor meget plantevernmidlet faktisk når målvegetasjonen, og hvor meget som eventuelt drifter til omgivende områder. Dette vil gi viktig kunnskap om hvorvidt dronesprøyting kan være et mer miljøvennlig alternativ enn tradisjonelle metoder.

Kostnader og effektivitet
En av hovedårsakene til at Sygnir ser på droner er kostnad. Manuell rydding i bratt terreng krever mange arbeidstimer, spesielt når man må klatre eller bruke spesielt utstyr for å nå frem. Helikopter er effektivt til å dekke store områder, men er svært dyrt i drift og har de førnevnte problemer med spredning. En drone koster mye mindre i innkjøp og drift, og kan jobbe lengre tid på en dag uten å trenge pause for tanking eller besetting. Eggum anslår at hvis dronen viser seg å være like effektiv som helikopter – eller enda bedre – kan spare ti prosent eller mer av de årlige kostnadene til vegetasjonsbekjempelse.

Testområdet mellom Sogndal og Kaupanger
For å få kontrollerte resultater har Sygnir valgt en teststrekning mellom Sogndal og Kaupanger. Her er terrengen lettere enn i de mest utfordrende områdene, men nok bratt til å gi en god indikasjon på hvordan dronen vil fungere under realistiske forhold. Traseen har vært ryddet to år tidligere, slik at vegetasjonen har vokst opp til en halvannen meter – en høyde som er ideal for å teste hvor godt plantevernmidlet virker på unge skudd og busker.

Eggum forklarer at hvis man sprøyter en slik trasé med vanlig ryggsprøyter eller takesprøyter, går det vanligvis omtrent ti år før man trenger å gjøre noe nytt i området. Målet med dronetesten er å se om samme effekt kan oppnås med færre behandlinger og lavere kostnad.

Tillatelser og regelverk
I Norge er det ikke tillatt å spre plantevernmidler med droner uten spesialtilatelse. Mattilsynet kan imidlertid gi dispensasjon for forsøk. Sygnir har fått midlertidig tillatelse til å spryte opp til 15 mål (omtrent 1 kilometer med 15 meter bredde) per dag på en av strekningene i prosjektet. For å få tillatelse til hele testområdet må de også få endelig godkjenning fra den lokale kommunen, noe som Eggum regner med kommer på plass over sommeren.

RME (Reguleringsmyndigheten for energi) har allerede godkjent at Sygnir kan dekke kostnadene knyttet til prosjektet som et tillegg til inntektsrammen, noe som viser at myndighetene ser potensial i idéen.

Samarbeid og interesse fra andre netselskap
Sygnir har ikke jobbet alene. De har hatt dialog med andre

Innledning
I Sygnir, ett av Norges største nettbedrifter for kraftlinjer, har man i flere år slitt med å holde vegetasjonen unna ledningene i bratt og vanskelig tilgjengelig terreng. Nå tester de en ny løsning: sprøytedroner. Målet er å finne ut om droner kan bli en sikker, presis og billig måte å holde skogen unna kraftlinjene på. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva prosjektet går ut på, hvorfor det er nødvendig, og hva resultatene kan bety både for Sygnir og andre netselskap.

Hvorfor er vegetasjon et problem langs kraftlinjene?
Kraftlinjene må ligge fri for trær og busker for å unngå kortslutning og strømavbrudd. Når trær vokser seg for nær ledningene, kan grenene treffe ledningen og skape gnist eller, i verste fall, brann. I bratte fjellområder er det vanskelig å komme fram med mannskap og utstyr, og tradisjonelle metoder som manuell rydding eller bruk av ryggsprøyter blir både tidkrevende og dyre. Dessuten er mange av disse områdene svært følsomme for naturen, slik at man må unngå unødvendig skade på plante- og dyreliv.

Sygnirs nett – verdens bratteste
Sygnir driver rundt 2300 kilometer kraftlinje, og en stor del av den løper gjennom stejle fjellsider og dype daler. Ifølge Oddbjørn Eggum, som har ansvar for linjerydding i Sygnir, er nettet deres det breste i verden. Det betyr at vanlig utstyr som helikoller eller store maskiner ofte ikke kan komme til, og at arbeidet blir både farlig og kostbart. Derfor har Sygnir vært på utkikk etter alternativer som kan fungere i dette utfordrende landskapet.

Idéen bak sprøytedroner
Idéen er enkel: i stedet for å sende mennesker eller helikopter ut i terrenget, lar man en liten drone fly over vegetasjonen og sprøyte et plantevernmiddel (i dette tilfellet glyfosat) direkte på de uønskede plantene. Dronen kan fly lavt, selv under selve kraftlinjen, og dermed dekke en bred strofe med hvert pass. Dette reduserer behovet for å gå i terrenget og minner om risikoen for at sprøytemidlet spredes der det ikke skal være.

Hvordan fungerer dronen i praksis?
En typisk sprøyte-drone som Sygnir bruker har en tank på noen liter plantevernmiddel og et dysesystem som kan justere sprøytebredden. Når dronen flyr rett over ledningen, får den et utkast på omtrent syv meter på hver side. Ved å fly tur og retur over samme strekning dekker den dermed en totalt bredde på rundt 14 meter – nok til å dekke hele traseen under ledningen. Flyhøyden holdes lavt, ofte bare noen meter over vegetasjonen, for å sikre at midlet lander der det skal og ikke blåser bort i vinden.

Presisjon – et viktig krav
En av de største utfordringene med å bruke plantevernmidler fra luften er at de kan drifte langt fra målet. Mattilsynet har derfor strenge avstandskrav: normalt må man holde fem meter unna vann og 20 meter unna bebyggelse når man sprøyter fra bakken. Når det gjelder luftsprøyting, øker kravene betydelig – fem ganger så langt unna vann (25 meter) og ti ganger så langt unna bebyggelse (200 meter). Dette skyldes frykten for at midlet spredes i vinden og havner der det ikke skal være, for eksempel i drikkevann eller i nærheten av boliger.

Oddbjørn Eggum forklarer at Sygnir vil teste om disse avstandene faktisk er nødvendige, eller om dronens lavflyging og kontrollerte sprøyte kan redusere driften betydelig. Hvis det viser seg at dronen kan holde seg godt innenfor de tillatte avstandene, kan det åpne for mer fleksible regler i fremtiden.

Sikkerhet og miljø (HMS)
Foruten presisjon ser Sygnir også på helse, miljø og sikkerhet (HMS). Ved å bruke droner reduserer man behovet for at personer skal gå ut i bratt terreng, noe som minner risikoen for skred, fall eller andre ulykker. Dessuten kan dronen fly med elektrisk drift, noe som betyr lavere utslip av CO2 sammenlignet med helikopter eller bensin-drevne utstyr. På miljøsiden vil prosjektet måle hvor meget plantevernmidlet faktisk når målvegetasjonen, og hvor meget som eventuelt drifter til omgivende områder. Dette vil gi viktig kunnskap om hvorvidt dronesprøyting kan være et mer miljøvennlig alternativ enn tradisjonelle metoder.

Kostnader og effektivitet
En av hovedårsakene til at Sygnir ser på droner er kostnad. Manuell rydding i bratt terreng krever mange arbeidstimer, spesielt når man må klatre eller bruke spesielt utstyr for å nå frem. Helikopter er effektivt til å dekke store områder, men er svært dyrt i drift og har de førnevnte problemer med spredning. En drone koster mye mindre i innkjøp og drift, og kan jobbe lengre tid på en dag uten å trenge pause for tanking eller besetting. Eggum anslår at hvis dronen viser seg å være like effektiv som helikopter – eller enda bedre – kan spare ti prosent eller mer av de årlige kostnadene til vegetasjonsbekjempelse.

Testområdet mellom Sogndal og Kaupanger
For å få kontrollerte resultater har Sygnir valgt en teststrekning mellom Sogndal og Kaupanger. Her er terrengen lettere enn i de mest utfordrende områdene, men nok bratt til å gi en god indikasjon på hvordan dronen vil fungere under realistiske forhold. Traseen har vært ryddet to år tidligere, slik at vegetasjonen har vokst opp til en halvannen meter – en høyde som er ideal for å teste hvor godt plantevernmidlet virker på unge skudd og busker.

Eggum forklarer at hvis man sprøyter en slik trasé med vanlig ryggsprøyter eller takesprøyter, går det vanligvis omtrent ti år før man trenger å gjøre noe nytt i området. Målet med dronetesten er å se om samme effekt kan oppnås med færre behandlinger og lavere kostnad.

Tillatelser og regelverk
I Norge er det ikke tillatt å spre plantevernmidler med droner uten spesialtilatelse. Mattilsynet kan imidlertid gi dispensasjon for forsøk. Sygnir har fått midlertidig tillatelse til å spryte opp til 15 mål (omtrent 1 kilometer med 15 meter bredde) per dag på en av strekningene i prosjektet. For å få tillatelse til hele testområdet må de også få endelig godkjenning fra den lokale kommunen, noe som Eggum regner med kommer på plass over sommeren.

RME (Reguleringsmyndigheten for energi) har allerede godkjent at Sygnir kan dekke kostnadene knyttet til prosjektet som et tillegg til inntektsrammen, noe som viser at myndighetene ser potensial i idéen.

Samarbeid og interesse fra andre netselskap
Sygnir har ikke jobbet alene. De har hatt dialog med andre