Gigantkraner på 130 meters høyde
Når man tenker på Sagrada Familia, kommer straks de snoede tårnene og de detaljerte fasadene i hode. Men bak den imponerende arkitekturen ligger en enorm teknisk utfordring: hvordan får man tunge stein- og stålelementer opp i luft når byggeplassen ligger midt i ett av Europas mest tettbebygde områder? Svaret kommer fra to enorme tårnkraner fra Liebherr. Hovedkranen, en 710 HC‑L 32/64 Litronic, står fastforankret rundt 130 meter over bakken. Den har en maks løftekapasitet på 64 tonn og kan nå ut over hele tårnet som skal bli verdens høyeste kirkebygg. For å holde kranen stabil i den høye vindfølsomme atmosfæren over Barcelona, utviklet Liebherr en spesialkonstruert avstivningsramme på 27 tonn som er tilpasset nøyaktig til dette prosjektet. Den andre kranen, en 125 HC‑L, jobber ved siden av for å håndtere lettere løft og assistere ved montering av de mindre fasadepanelene. Begge kranene har knekkbare bomer, noe som gjør det mulig å manøvrere i trange gater uten å skade nabobygg eller blokkere gator. Værforholdene spiller også en stor rolle: kranene kan kun operere når vindstyrken er under en viss grense, og samtidig må turisttrafikken rundt kirken holdes åpen. Dette krever nøye daglig planlegging, hvor byggelederen konstant sjekker vindprognoser og justerer arbeidstidene slik at både bygg og besøkende kan sameksistere.
Lim erstatter tradisjonelle forbindelser
Mens kranene løfter tunge byggeklosser, jobber et annet team med noe som ikke kan sees med blotte øyet: lim. Henkel har levert den strukturelle limteknologien som binder sammen stein- og stålelementene i de seks sentrale tårnene. I stedet for å stole utelukkende på mørtel eller mekaniske bolter, brukes en epoksidbasert lim kalt Loctite EA 9497. Totalt har man brukt rundt 24 tonn av dette limet, hvilket tilsvarer om lag 30 kg på hvert av de 826 prefabrikkerte fasadepanelene. Hvert panel består av over 2.100 mindre steinbitar som først formes i fabrikken, deretter transporteres til byggeplassen og til slutt limes fast på stålskelettet. Limet har flere viktige egenskaper: det tåler store temperaturveskifter, høy luftfuktighet, saltsprøyt fra Middelhavet og de kontinuerlige vibrasjonene som kommer fra to metrolinjer som går under området. På denne måten blir stål og stein én samlet konstruksjon som kan laste laster likt som om de var støpt i ett stykke. Fordelen er at montasjen går mye raskere – arbeiderne trenger ikke å vente på at mørtel skal hardne, og de kan justere panelene med millimeterpresisjon før limet setter seg.
Ti ganger raskere bygging
Den største endringen i hvordan Sagrada Familia bygges i dag sammenlignet med da Antoni Gaudí startet arbeidet i 1882, er overgangen til modulbasert prefabrikasjon. I stedet for å hauge hver steinbit for hånd på stedet, produserer fabrikker store fasadepaneler og komplekse stålelementer under kontrollerte forhold. Disse modulene transporteres deretter til Barcelona og monteres med kranene. Ifølge Henkel har denne metoden redusert byggetiden med opptil en faktor ti sammenlignet med tradisjonell steinbygging, samtidig som bæreevnen og sikkerheten er bevart eller endog forbedret. En av grunnene til at tidsvinsten er så stor er at arbeidet kan utføres parallelt: mens ett team forbereder neste sett med paneler i fabrikken, monterer et annet team de allerede levert modulene på byggeplassen. Dette betyr at man ikke lenger er avhengig av værforhold på samme måte som før – selv om kranene fortsatt har vindbegrensninger, kan meget av forberedelsesarbeidet skje inne i tørre, temperaturstabile haller. Resultatet er at det som før skulle ha tatt tiår nå kan fullføres på noen år, noe som gjør det mulig å se Gaudís oprinnelige visjon bli virkelighet innen vår levetid.
Utfordringer med plass og naboer
Selv om teknologien har gjort bygget mer effektiv, er Sagrada Familia fortsatt omgitt av utfordringer som ingen maskin kan løse alene. Byggeplassen ligger i hjertet av Barcelona, omgitt av smale gater, boligblokker og ett mylder av turister som kommer hver dag for å se det berømte mesterværket. Dette betyr at hver løft, hver transport av ett panel og hver arbeidstime må koordineres nøye med bystyret og lokale beboere. For å unngå å blokkere viktige gater eller skape farlige situasjoner, har byggelederne utviklet detaljerte trafikkplaner som inkluderer midlertidige omleitninger, signalerte arbeidsområder og strenge tidsvinduer for når tung utstyr kan være i bruk. Dessutom må man ta hensyn til at bygget ikke skal skade de historiske bygningene i nærheten. Vibrasjoner fra kraner og tunge laster må overvåkes kontinuerlig, og hvis nivåene blir for høye, settes arbeidet midlertidig på pause. Like viktig er det å holde tilgjengeligheten for fotgjengere og kollektivtransport – metroen som går under området må fortsatt kunne driftes uten avbrudd, noe som stiller ekstra krav til hvordan laster plasseres og hvordan arbeidsområdet avgrenses.
Tidsplan og fremtidsutsikter
Da bygget startet i 1882, var målet å ha kirken ferdig innen noen tiår. Gaudís død i 1926 satte imidlertid en ny dagsorden, og siden da har prosjektet gått gjennom perioder med både rask fremdrift og lange pauser på grunn av økonomiske problemer, borgerkrig og endringer i ledelsen. I de senere årene har målet vært å avslutte de seks sentrale tårnene innen 2026 for å markere 100-årsjubileet for Gaudís død. På grunn av de tekniske og logistiske kompleksitetene er imidlertid den nye estimerte ferdigstillelsedatoen flyttet fram til mellom 2033 og 2035. Den tredje og siste fasaden, som inkluderer en massiv trapp og flere dekorative detaljer, er den delen som tar lengst tid på grunn av arealkonflikter med eksisterende boliger. Byggherrene jobber nå med å finne løsninger som både respekterer naboenes rettigheter og tillater at arbeidet kan fortsette uten unødvendige forsinkelser
