Vi utforsker det jo fordi vi tror det bør innføres på sikt
Vi utforsker det jo fordi vi tror det bør innføres på sikt, sier Hilde Marit Kvile i RME til Energiteknikk. Kvile er fungerende sjef for Seksjon for økonomisk regulering i RME og innledet onsdag om nettreguleringen på Nettreguleringsdagen 2025 på Gardermoen.

Samler data
I sitt innlegg viet hun mye tid på arbeidet RME er i gang med for å kunne ta med KILT i framtidig nettregulering. Dette ble på alvor satt på dagsorden av RME-sjef Tore Langset i 2023, men er fortsatt et stykke unna å bli realisert. – Vi begynte jo for en stund siden, og vi fant ut at vi manglet data. Nå begynner vi å få noe data. Så må vi finne ut om det er god nok kvalitet på dem, sier Kvile. – Idealet er jo at KILT skal gjenspeile den samfunnsøkonomiske kostnaden det er at kunden ikke får tilknytning, legger hun til.

Store kundekostnader
Ved at nettselskap tar hensyn til samfunnets kø-kostnader, er ideen at det skal bidra til kortere ledetider. Menon Economics leverte i februar en rapport hvor de kom fram til at den samfunnsøkonomisk kostnaden per 1 MW i kø er på 2,4 millioner kroner i året. Basert på en oversikt fra Statnett over modne prosjekter i nettkø i juni i fjor, var den samlede kostnaden 326 millioner kroner. – Det har en kostnad at produksjon og forbruk må vente på å koble seg på strømnettet. Et godt økonomisk virkemiddel vil gi nettselskaper, som tilknytter kunder raskt, en økonomisk gevinst. Nettselskapene som bruker for lang tid på tilknytning vil tilsvarende kunne tape på dette, sa Kviles forgjenger, Roar Amundsveen. KILT er et slikt virkemiddel.

Fortsatt “luft”
På Distriktsenergi og Fornybar Norge-konferansen onsdag viste Kvile fram grafer med tall over modne prosjekter i nettkøen, både de som skulle ha fått nettilgang og de som her meldt inn behov framover. Samtidig understreket hun at det fortsatt er behov for enda bedre data. – Vi har tatt bort “luft”, men så kan det jo hende de er noe luft i prosjekter som er vurdert som modne også, påpeker hun. Det er fortsatt behov å se nærmere på selve kostnadene, understreket seksjonssjefen, og fortalte at planen i år er å kunne publisere køtallene, som da vil vise hvordan forskjellige nettselskaper ligger an. Kvile anslår at en eventuell ferdig KILT-modell ikke vil bli sendt på høring før tidligst 2027.

Møtt med skepsis
Blant deltagerne på Nettreguleringsdagen ble Kviles KILT-innlegg møtt med skepsis. Flere ga uttrykk for lite behov for enda mer regulering og oppfordret RME til å la endringer som innføring av modenhetskriterier “synke inn” før nye ting blir lansert. Det ble også stilt spørsmål ved om næringen trenger mer “straff” gjennom reguleringen og usikkerhet om endringen faktisk ville føre til raskere tilknytninger. Kvile understreker på sin side at hele KILT-ideen handler om å gi lønnsomhet til tiltak som er smarte, men som reguleringen i dag ikke tar høyde for. – I dag har vi hørt om at det er ting som ikke lønner seg. Det lønner seg ikke å investere, det lønner seg ikke med bedriftstiltak, og det lønner seg bare å gjøre ingenting, sier hun og peker på at kundenes ventekostnad er “gratis” for nettsselskapene.

Vil premiere effektfrigjøring
– Det kan jo gjøre at det de sier i dag ikke er lønnsomt, blir mer lønnsomt og at kundene kan komme fortere på nett, sier hun og viser blant annet til en Energiteknikk-sak fra før sommeren om hvorvidt nettselskaper kan bruke penger på vannbåren varme hos kunder for å frigjøre effekt i nettet. – Trolig må økonomisk støtte til konvertering komme fra andre kilder enn direkte støtte fra nettselskapene. Men innsikt og kunnskap fra nettselskapene kan i et planmessig arbeid med dette bidra til å guide hvor slik støtte kan gi mest samfunnsverdi, blant annet i sparte investeringer for nettselskapene, sa kommunikasjonssjef Bengt Eidem i Tensio til Energiteknikk. Amundsveen var da ikke helt avvisende til at nettselskapet skulle kunne bruke penger direkte. – Det er ikke noe i veien for at nettselskapet kan gjøre slike tiltak bak måleren hos kunden, men de kan ikke hente inn kostnadene via nettleia, påpekte han. Med innføring av KILT kan likevel slike tiltak hos kunden kunne bli premiert. Kvile er samtidig aller mest opptatt av tiltak i selve nettet, som å være tidlig ute i planleggingen, investere og bygge – eller etablere smarte løsninger i nettet. – Hvis du får flere kunder på nett raskere, så er det eksempler på en type investering som blir mer lønnsom enn i dagens modell, sier hun.

Vi utforsker det jo fordi vi tror det bør innføres på sikt
Vi utforsker det jo fordi vi tror det bør innføres på sikt, sier Hilde Marit Kvile i RME til Energiteknikk. Kvile er fungerende sjef for Seksjon for økonomisk regulering i RME og innledet onsdag om nettreguleringen på Nettreguleringsdagen 2025 på Gardermoen.

Samler data
I sitt innlegg viet hun mye tid på arbeidet RME er i gang med for å kunne ta med KILT i framtidig nettregulering. Dette ble på alvor satt på dagsorden av RME-sjef Tore Langset i 2023, men er fortsatt et stykke unna å bli realisert. – Vi begynte jo for en stund siden, og vi fant ut at vi manglet data. Nå begynner vi å få noe data. Så må vi finne ut om det er god nok kvalitet på dem, sier Kvile. – Idealet er jo at KILT skal gjenspeile den samfunnsøkonomiske kostnaden det er at kunden ikke får tilknytning, legger hun til.

Store kundekostnader
Ved at nettselskap tar hensyn til samfunnets kø-kostnader, er ideen at det skal bidra til kortere ledetider. Menon Economics leverte i februar en rapport hvor de kom fram til at den samfunnsøkonomisk kostnaden per 1 MW i kø er på 2,4 millioner kroner i året. Basert på en oversikt fra Statnett over modne prosjekter i nettkø i juni i fjor, var den samlede kostnaden 326 millioner kroner. – Det har en kostnad at produksjon og forbruk må vente på å koble seg på strømnettet. Et godt økonomisk virkemiddel vil gi nettselskaper, som tilknytter kunder raskt, en økonomisk gevinst. Nettselskapene som bruker for lang tid på tilknytning vil tilsvarende kunne tape på dette, sa Kviles forgjenger, Roar Amundsveen. KILT er et slikt virkemiddel.

Fortsatt “luft”
På Distriktsenergi og Fornybar Norge-konferansen onsdag viste Kvile fram grafer med tall over modne prosjekter i nettkøen, både de som skulle ha fått nettilgang og de som her meldt inn behov framover. Samtidig understreket hun at det fortsatt er behov for enda bedre data. – Vi har tatt bort “luft”, men så kan det jo hende de er noe luft i prosjekter som er vurdert som modne også, påpeker hun. Det er fortsatt behov å se nærmere på selve kostnadene, understreket seksjonssjefen, og fortalte at planen i år er å kunne publisere køtallene, som da vil vise hvordan forskjellige nettselskaper ligger an. Kvile anslår at en eventuell ferdig KILT-modell ikke vil bli sendt på høring før tidligst 2027.

Møtt med skepsis
Blant deltagerne på Nettreguleringsdagen ble Kviles KILT-innlegg møtt med skepsis. Flere ga uttrykk for lite behov for enda mer regulering og oppfordret RME til å la endringer som innføring av modenhetskriterier “synke inn” før nye ting blir lansert. Det ble også stilt spørsmål ved om næringen trenger mer “straff” gjennom reguleringen og usikkerhet om endringen faktisk ville føre til raskere tilknytninger. Kvile understreker på sin side at hele KILT-ideen handler om å gi lønnsomhet til tiltak som er smarte, men som reguleringen i dag ikke tar høyde for. – I dag har vi hørt om at det er ting som ikke lønner seg. Det lønner seg ikke å investere, det lønner seg ikke med bedriftstiltak, og det lønner seg bare å gjøre ingenting, sier hun og peker på at kundenes ventekostnad er “gratis” for nettsselskapene.

Vil premiere effektfrigjøring
– Det kan jo gjøre at det de sier i dag ikke er lønnsomt, blir mer lønnsomt og at kundene kan komme fortere på nett, sier hun og viser blant annet til en Energiteknikk-sak fra før sommeren om hvorvidt nettselskaper kan bruke penger på vannbåren varme hos kunder for å frigjøre effekt i nettet. – Trolig må økonomisk støtte til konvertering komme fra andre kilder enn direkte støtte fra nettselskapene. Men innsikt og kunnskap fra nettselskapene kan i et planmessig arbeid med dette bidra til å guide hvor slik støtte kan gi mest samfunnsverdi, blant annet i sparte investeringer for nettselskapene, sa kommunikasjonssjef Bengt Eidem i Tensio til Energiteknikk. Amundsveen var da ikke helt avvisende til at nettselskapet skulle kunne bruke penger direkte. – Det er ikke noe i veien for at nettselskapet kan gjøre slike tiltak bak måleren hos kunden, men de kan ikke hente inn kostnadene via nettleia, påpekte han. Med innføring av KILT kan likevel slike tiltak hos kunden kunne bli premiert. Kvile er samtidig aller mest opptatt av tiltak i selve nettet, som å være tidlig ute i planleggingen, investere og bygge – eller etablere smarte løsninger i nettet. – Hvis du får flere kunder på nett raskere, så er det eksempler på en type investering som blir mer lønnsom enn i dagens modell, sier hun.