Saken gjelder et NordLink-utfall
Saken gjelder et NordLink-utfall 6. september 2023 som reduserte overføringskapasiteten mellom Norge og Tyskland med 759 MW i over 7 timer. RME understreker i vedtaksvarselet at Statnett som TSO skulle ha publisert denne informasjonen senest én time etter utfallet fant sted, noe de langt fra gjorde.
Innsidehandel
Utfallet på pol 1 oppsto klokken 04:39, mens Statnett først klokken 10.39 publiserte en markedsmelding om utfallet. Dette er 6 timer etter at utfallet fant sted. RME mener det er klar sannsynlighetsovervekt for at Statnett har brutt plikten i transparensforordningen artikkel 10 nr. 3 til å offentliggjøre opplysninger omfattet av artikkel 10 nr. 1 bokstav b) så snart som mulig og senest én time etter endringen i faktisk tilgjengelighet.
Det svært sene varselet til markedet er også et brudd på reglene for innsidehandel i NEM-forskriften, argumenterer RME. De mener Statnett har brutt både på NEM § 5-3 ved ikke å “effektivt og uten ugrunnet opphold” publisere informasjon etter at hendelsen inntraff og også NEM § 5-2 ved å benytte innsideinformasjon om utfall på overføringsforbindelsen NordLink gjennom handel i aktiveringsmarkedet for mFRR og kapasitetsmarkedet for aFRR i perioden mellom klokken 05:39 og 10:39.
Menneskelig svikt
Statnett forklarer i sin redegjørelse til RME om saken at markedet ikke ble informert “ved en feiltakelse” etter at personell ble sendt til Ertsmyra stasjon for å undersøke feilen. Svenska kraftnät ble derimot informert og kapasiteten ble redusert ned i dialog med tyske Tennet. Også NVEs beredskapsvakt ble informert. Det ble også opprettet en markedsmelding i de nordiske TSO-enes publiseringsapplikasjon, Nordic Unavailability Collection System (NUCS), men det var den som ved en feiltakelse ikke ble publisert.
Like etter oppsto et helt annet utfall, i Østerdalen, som de samme operatørene måtte håndtere, forklarer Statnett og peker på at arbeidsbelastningene var høy akkurat denne septembermorgenen. Det førte til at Statnett trodde rutinene var blitt fulgt helt til det ble oppdaget at markedsmeldigen ikke var publisert da Regionsentralen 09:32 meldte at feilen var rettet og kapasiteten kunne gjenopprettes.
Objektiv vurdering
RME skriver i vedtaksvarslet at de har forståelse for at det var økt arbeidsmengde den aktuelle dagen, men kan ikke se at dette forholdet medfører at informasjonen likevel er publisert «uten ugrunnet opphold» og fastslår at kjennskap til hendelsen huker av på flere av vilkårene i definisjonen av innsideinformasjon. Informasjonen om utfallet var ikke offentliggjort og var kun kjent for Statnett, SvK og Tennet, konstaterer RME.
RME slår også fast at Statnett har brutt reglene for innsidehandel i etterkant av utfallet. Ettersom vurderingen er objektiv, er det uten betydning at Statnett handlet for å sørge for momentan balanse i kraftsystemet, og ikke med hensikt om å oppnå gevinst. Forbudet mot innsidehandel er ikke betinget av at handelen er skjedd for å berike seg eller av en misbruksreservasjon, resonnerer RME og fastslår at Statnett har opptrådt uaktsomt.
– Særlig grovt
Myndigheten understreker i varselet at enhver markedsaktør har ansvar for å etablere og vedlikeholde gode rutiner for å minimere sannsynligheten for at selskapet bryter plikter de er pålagt etter transparensforordningen og NEM kapittel 5. I vurderingen av gebyret legger RME vekt på at Statnett også tidligere har fått tilsvarende gebyr og at hendelsen 6. september innebar brudd på tre ulike bestemmelser i transparensforordningen og NEM.
Brudd på plikten til å publisere innsideinformasjon, kombinert med brudd på forbudet mot innsidehandel, anses som særlig grovt, skriver RME. Statnett har nå frist til 22. september for å uttale seg om varslet om boten på 2 millioner. Etter fristens utløp, vil RME fatte vedtak i saken basert på de opplysninger som foreligger, skriver RME. Energiteknikk har spurt Statnett hva de synes om varselet og om botens størrelse, så langt uten å ha fått svar.
