Hva skjedde?
Den 9. juli i år sendte Tensio et brev til RME (Reguleringsmyndigheten for energi) på vegne av de to konsesjonærene Tensio TN og Tensio TS. I brevet bad de om 20,33 millioner kroner i såkalt Kile‑dispensasjon. Grunnen var at flere ekstreme værsituasjoner i 2025 – spesielt ruskeværet i januar og oktober – førte til mange avbrudd i nettet. Tensio mener at disse hendelsene var så alvorlige at de fortjener unntak fra den ordinære Kile‑ordningen, som ellers krever at netselskapene selv bærer kostnadene ved værrelaterte avbrudd.

Hvorfor søkte Tensio om dispensasjon?
Tensio pekket på to hovedelementer i søknaden:

1. Ekstraordinært mange værforårsakede avbrudd gjennom hele året, ikke kun de to store stormene. De mener at samlet sett førte disse avbruddene til en økonomisk belastning som reduserte avkastningen med mer enn tre prosentpoeng – den grensen RME har satt for å vurdere om dispensasjon kan gis.

2. Urimelighet i dagens beregningsmetode. RME bruker anleggsalder når de beregner hvor mye kompensasjon et selskap skal få. Eldre anlegg er mer avskrevet, og får derfor mindre kompensasjon enn nyere investeringer, selv om den faktiske økonomiske belastningen kan være lik. Tensio påpeker at dette fører til forskjellsbehandling mellom Tensio TN (som har eldre nett) og Tensio TS (som har nyere anlegg), selv om begge selskaper hadde omtrent like stor kostnad på grunn av vær.

RMEs svar og avvisning
I sitt svarbrev, som Energiteknikk har sett, avviser RME søknaden. Myndigheten mener at de værforhold Tensio opplevde ikke er omfattende nok til å regnes som et «spesielt tilfelle». RME skriver at uvanlig vær i seg selv ikke gir grunnlag for dispensasjon; det må også være tydelig at de økonomiske konsekvensene er «svært store».

RME påpeker videre at Tensio er det første netselskapet som har søkt om dispensasjon basert på samlet Kile for et helt år. Tidligere søknader har som regel gjelder enkeltstående hendelser (for eksempel en stor storm eller en oversvømmelse). Myndigheten mener derfor at søknaden ikke passer inn i den etablerte praksisen.

Sammenligning med andre selskaper
For å vise at Tensios situasjon ikke er unik, vedla RME en tabell som viser Kile‑belastningen for alle norske netselskap fra 2015 til 2024. Tabellen viser median, gjennomsnitt og maksimal prosentpoengsreduksjon i avkastning for hvert år.

• I 2024 hadde Tensio TN en reduksjon på 3,3 prosentpoeng og Tensio TS på 2,0 prosentpoeng.
• I perioden 2015‑2024 har tolv andre nettsselskaper hatt en reduksjon på over 3,3 prosentpoeng i ett enkeltår uten å få dispensasjon.
• Bare ett selskap – Noranett Andøy AS i 2024 – har fått dispensasjon, og der reduserte en enkeltstående hendelse avkastningen med 6,19 prosentpoeng.

Tabellen viser også at både Tensio TN og Tensio TS har hatt en avkastning på henholdsvis 5,71 og 7,48 prosent i 2024, hvilket er over RMEs referanserente på 6,56 prosent for Tensio TS og litt under for Tensio TN. Over de siste ti årene har begge selskaper i gjennomsnitt hatt en avkastning på 7,32 (TN) og 8,47 (TS) prosent, altså bedre enn et typisk effektivt netselskap.

Avkastning og lønnsomhet
Selv med Kile‑kostnadene fra 2025 har Tensio TN og TS fortsatt vist seg lønnsomme. RME påpeker at dette gjør det vanskelig å argumentere for at selskapene trenger økonomisk kompensasjon for å overleve. Når ett selskap allerede tjener mer enn gjennomsnittet, blir behovet for dispensasjon mindre tydelig, særlig når de økonomiske tapene fra vær er under den fastsatte grensen på tre prosentpoeng.

Tensios forslag om ny metode
I søknaden foreslo Tensio også en alternativ måte å beregne kompensasjon på. Ideén er enkel:

• Se på selskapets egne Kile‑kostnader for de fem foregående årene og beregn et gjennomsnitt.
• Hvis Kile‑belastningen i ett år overstiger 2,5 ganger dette gjennomsnittet, skal selskapet få kompensasjon for halvparten av beløpet som ligger over terskelverdi.

Tensio mener at denne modellen er lett å forvalte, ikke favner noen bestemt type finansiering (egenkapital eller bidrag) og at den beholder dagens insentiver for å unngå unødvendige avbrudd.

RMEs vurdering av forslaget
RME takler forslaget med flere bekymringer:

1. Svake insentiver. Hvis nettsselskapet kun blir eksponert for halvparten av Kile‑kostnadene når terskelverdi overskrides, kan den marginale kostnaden for selskapet bli lavere enn den faktiske samfunnsøkonomiske kostnaden som Kile er ment å avspeile. Dette kan føre til at selskapet har mindre motiv til å investere i robuste løsninger som reduserer risikoen for værforårsakede avbrudd.

2. Behov for generell vurdering. RME mener at eventuelle endringer i dispensasjonspraksisen bør vurderes bredt og for fremtidige saker, ikke bli tatt opp i en enkelt sak som denne. De vil ta med seg innspillet om at dagens praksis kan virke uheldig når det er mange nye investeringer, men de vil ikke endre reglene uten en grundig analyse.

3. Presedensfare. Å la en enkel «2,5‑ganger»-regel bli praksis kan åpne for at mange selskaper søker dispensasjon basert på korte perioder med høy Kile, selv om de samlede økonomiske effektene ikke er særlig dramatiske. Dette kan undergrave formålet med Kile‑ordningen, som er å få netselskapene til å bære en del av risikoen for værrelaterte forstyrrelser.

Hva skjer nå?
Tensio har nå tre uker til å eventuelt klage på RMEs avslag til Energiklagenemnda. Hvis de velger å gå videre, vil klagenemnda vurdere om RME har fulgt loven og sine egne ret

Hva skjedde?
Den 9. juli i år sendte Tensio et brev til RME (Reguleringsmyndigheten for energi) på vegne av de to konsesjonærene Tensio TN og Tensio TS. I brevet bad de om 20,33 millioner kroner i såkalt Kile‑dispensasjon. Grunnen var at flere ekstreme værsituasjoner i 2025 – spesielt ruskeværet i januar og oktober – førte til mange avbrudd i nettet. Tensio mener at disse hendelsene var så alvorlige at de fortjener unntak fra den ordinære Kile‑ordningen, som ellers krever at netselskapene selv bærer kostnadene ved værrelaterte avbrudd.

Hvorfor søkte Tensio om dispensasjon?
Tensio pekket på to hovedelementer i søknaden:

1. Ekstraordinært mange værforårsakede avbrudd gjennom hele året, ikke kun de to store stormene. De mener at samlet sett førte disse avbruddene til en økonomisk belastning som reduserte avkastningen med mer enn tre prosentpoeng – den grensen RME har satt for å vurdere om dispensasjon kan gis.

2. Urimelighet i dagens beregningsmetode. RME bruker anleggsalder når de beregner hvor mye kompensasjon et selskap skal få. Eldre anlegg er mer avskrevet, og får derfor mindre kompensasjon enn nyere investeringer, selv om den faktiske økonomiske belastningen kan være lik. Tensio påpeker at dette fører til forskjellsbehandling mellom Tensio TN (som har eldre nett) og Tensio TS (som har nyere anlegg), selv om begge selskaper hadde omtrent like stor kostnad på grunn av vær.

RMEs svar og avvisning
I sitt svarbrev, som Energiteknikk har sett, avviser RME søknaden. Myndigheten mener at de værforhold Tensio opplevde ikke er omfattende nok til å regnes som et «spesielt tilfelle». RME skriver at uvanlig vær i seg selv ikke gir grunnlag for dispensasjon; det må også være tydelig at de økonomiske konsekvensene er «svært store».

RME påpeker videre at Tensio er det første netselskapet som har søkt om dispensasjon basert på samlet Kile for et helt år. Tidligere søknader har som regel gjelder enkeltstående hendelser (for eksempel en stor storm eller en oversvømmelse). Myndigheten mener derfor at søknaden ikke passer inn i den etablerte praksisen.

Sammenligning med andre selskaper
For å vise at Tensios situasjon ikke er unik, vedla RME en tabell som viser Kile‑belastningen for alle norske netselskap fra 2015 til 2024. Tabellen viser median, gjennomsnitt og maksimal prosentpoengsreduksjon i avkastning for hvert år.

• I 2024 hadde Tensio TN en reduksjon på 3,3 prosentpoeng og Tensio TS på 2,0 prosentpoeng.
• I perioden 2015‑2024 har tolv andre nettsselskaper hatt en reduksjon på over 3,3 prosentpoeng i ett enkeltår uten å få dispensasjon.
• Bare ett selskap – Noranett Andøy AS i 2024 – har fått dispensasjon, og der reduserte en enkeltstående hendelse avkastningen med 6,19 prosentpoeng.

Tabellen viser også at både Tensio TN og Tensio TS har hatt en avkastning på henholdsvis 5,71 og 7,48 prosent i 2024, hvilket er over RMEs referanserente på 6,56 prosent for Tensio TS og litt under for Tensio TN. Over de siste ti årene har begge selskaper i gjennomsnitt hatt en avkastning på 7,32 (TN) og 8,47 (TS) prosent, altså bedre enn et typisk effektivt netselskap.

Avkastning og lønnsomhet
Selv med Kile‑kostnadene fra 2025 har Tensio TN og TS fortsatt vist seg lønnsomme. RME påpeker at dette gjør det vanskelig å argumentere for at selskapene trenger økonomisk kompensasjon for å overleve. Når ett selskap allerede tjener mer enn gjennomsnittet, blir behovet for dispensasjon mindre tydelig, særlig når de økonomiske tapene fra vær er under den fastsatte grensen på tre prosentpoeng.

Tensios forslag om ny metode
I søknaden foreslo Tensio også en alternativ måte å beregne kompensasjon på. Ideén er enkel:

• Se på selskapets egne Kile‑kostnader for de fem foregående årene og beregn et gjennomsnitt.
• Hvis Kile‑belastningen i ett år overstiger 2,5 ganger dette gjennomsnittet, skal selskapet få kompensasjon for halvparten av beløpet som ligger over terskelverdi.

Tensio mener at denne modellen er lett å forvalte, ikke favner noen bestemt type finansiering (egenkapital eller bidrag) og at den beholder dagens insentiver for å unngå unødvendige avbrudd.

RMEs vurdering av forslaget
RME takler forslaget med flere bekymringer:

1. Svake insentiver. Hvis nettsselskapet kun blir eksponert for halvparten av Kile‑kostnadene når terskelverdi overskrides, kan den marginale kostnaden for selskapet bli lavere enn den faktiske samfunnsøkonomiske kostnaden som Kile er ment å avspeile. Dette kan føre til at selskapet har mindre motiv til å investere i robuste løsninger som reduserer risikoen for værforårsakede avbrudd.

2. Behov for generell vurdering. RME mener at eventuelle endringer i dispensasjonspraksisen bør vurderes bredt og for fremtidige saker, ikke bli tatt opp i en enkelt sak som denne. De vil ta med seg innspillet om at dagens praksis kan virke uheldig når det er mange nye investeringer, men de vil ikke endre reglene uten en grundig analyse.

3. Presedensfare. Å la en enkel «2,5‑ganger»-regel bli praksis kan åpne for at mange selskaper søker dispensasjon basert på korte perioder med høy Kile, selv om de samlede økonomiske effektene ikke er særlig dramatiske. Dette kan undergrave formålet med Kile‑ordningen, som er å få netselskapene til å bære en del av risikoen for værrelaterte forstyrrelser.

Hva skjer nå?
Tensio har nå tre uker til å eventuelt klage på RMEs avslag til Energiklagenemnda. Hvis de velger å gå videre, vil klagenemnda vurdere om RME har fulgt loven og sine egne ret