Nedgang i fjernvarmeforbruk i 2025
I 2025 ble det målt 6 578 GWh fjernvarmeforbruk i Norge. Det tilsvarer om lag 2 % av landets totale energiforbruk. Tallene kommer fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og viser et tydelig mønster: jo varmere året er, jo mindre trenger vi å varme opp hus og bygninger. 2024 var allerede det tredje varmeste året som er registrert i Norge, og det førte til at fjernvarmeforbruket sank med rundt 3 % sammenlignet med 2023. Når 2025 kom inn som det varmeste året målt, fortsatte nedgangen. Fra 2024 til 2025 falt forbruket ytterligere 4 %. Dette betyr at i løpet av bare to år har fjernvarmeforbruket redusert seg med nesten 7 % totalt, hovedsakelig på grunn av milde vintre og tidligere vårsesonger.
Hvorfor påvirker vær fjernvarmeforbruket?
Fjernvarme leverer varme til bygninger gjennom et rørnet som transporterer varmt vann eller damp fra kraftverk til hus, skoler og kontorer. Når utetemperaturen er høy, trenger bygningene mindre tilført varme for å holde innendørstemperaturen behagelig. Derfor vil ett varm år redusere behovet for oppvarming, selv om produktionskapasiteten til fjernvarmeverkene er uendret. SSB forklarer at denne effekten er midlertidig: i kaldere år vil forbruket igjen stige, fordi behovet for oppvarming øker. På lang sikt viser imidlertid statistikk at fjernvarmeforbruket har en svakt økende trend, hovedsakelig fordi flere bygninger kobles til nettet og fordi vi bruker mer varme til prosesser som industri og oppvarming av vann i svømmehaller.
Fjernvarmeproduksjon 2025 – tall og fordeling
Nettoproduksjonen av fjernvarme i 2025 var 7 475 GWh, noe som er 2,5 % mindre enn året før. Produksjonen er ikke lik forbruket fordi noen av varmen går tapt i distribusjonen eller blir lagret til senere bruk. SSB har delt opp produksjonen i flere kategorier for å vise hvor energien kommer fra.
-
Avfallsforbrenning – 40 %
Den største delen av fjernvarmen kommer fra å brenne avfall. Når avfall brennes, frigjøres varme som kan brukes til å produsere damp eller varmt vann. Selv om avfall inneholder både fornybare og ikke‑fornybare materialer, er det bedre å utnytte varmen enn å la den gå tapt i atmosfæren. Noen avfallsanlegg brenner også om sommeren når varmebehovet er lavt, bare for å få avfallet borte. -
Fast brensel (flis, pellets) – ca. 30 %
Trebaserte brensler som flis og pellets er en viktig kilde. De er relativt lett å håndtere og kan lagres i lange perioder. Når de brennes, frigjøres energi som kan omsettes til fjernvarme. Dette er en fornybar kilde fordi tre kan vokse på nytt, forutsatt at skogbruket er bærekraftig. -
Elektrokjeler, varmepumper, bioolje, biogass og spillvarme – resten (ca. 30 %)
Denne gruppen inneholder flere teknologier:- Elektrokjeler bruker elektrisk energi til å varme vann direkte.
- Varmepumpeanlegg trekker varme fra luft, vann eller jord og løfter den til en høyere temperatur som kan brukes i fjernvarmenettet.
- Bioolje og biogass kommer fra organisk materiale som planteoljer eller gasser fra avfallsbehandling.
- Spillvarme er varme som ellers skulle ha gått tapt fra industri, datasenter eller kjølemaskiner, men som nå blir fanget opp og sendt ut i nettet.
- Fossile brensel – rundt 4 %
Kun en liten andel av produksjonen kommer fra fossile kilder som fyringsolje, naturgass eller LPG. SSB legger vekt på at denne andelen er svært liten sammenlignet med tidligere årtier, noe som viser at overgangen til renere energikilder går frem.
Fornybare energikilder – 52 % av produksjonen
Hvis vi regner både biobrensel (flis, pellets, bioolje, biogass) og elektrisitet som fornybar – fordi elektrisiteten i Norge i stor grad kommer fra vannkraft – så utgjør fornybare kilder om lag 52 % av den totale fjernvarmeproduksjonen i 2025. Dette betyr at mer enn halvparten av varmen vi får fra nettet kommer fra kilder som kan gjenopprette seg selv eller som ikke tilfører ny CO₂ til atmosfæren når de brukes. Resten kommer fra avfallsforbrenning (som har både fornybare og ikke‑fornybare deler) og en liten del fossilt brensel.
Spillvarme – en skjult ressurs
Omtrent 4 % av fjernvarmeproduksjonen kommer fra spillvarme. Dette er varme som oppstår som et biprodukt i andre prosesser:
- Industrielle anlegg som produserer stål, kjemikalier eller papir frigjøres ofte mye varme som ikke kan brukes direkte i produksjonen.
- Datasenter bruker mye elektrisk energi til å drive servere, og denne energien blir omgjort til varme som må kjøles bort.
- Kjølemaskiner i supermarkeder eller isfabrikker produserer også varme på bakside av kjølesyklussen.
I stedet for å la denne varmen gå ut i luften, kan den fanges opp gjennom varmevekslere og sendes inn i fjernvarmenettet. Det er en effektiv måte å øke energieffektiviteten på, fordi vi får nytte av energi som ellers skulle ha gått tapt. SSB påpeker at selv om andelen ser liten ut, kan den vokse hvis flere industri- og teknologibedrifter investerer i spillvarmefangst.
Mer fjernkjøling – når varmen blir til kulde
I 2025 ble det også brukt 199 GWh fjernkjøling, noe som er 7,7 % mer enn året før. Fjernkjøling fungerer på samme måte som fjernvarme, men i stedet for å levere varme leverer den kaldt vann eller glykol til bygninger som har behov for luftkondisjonering eller prosesskjøling. Økningen kan henge sammen med at somrene blir varmere og at flere kontorbygg, butikker og bosteder velger å installere sentral kjøling fremfor enkeltstående luftkondisjonerer.
Prisen på fjernkjøling uten mva. lå på om lag 133 øre per kWh i 2025. Det
