Prognosesenteret ser svakere oppgang for bygg

Moderat vekst frem mot 2028, med nullvekst i 2027

Etter to år med nedgang i bygge- og anleggsbransjen viste 2025 at markedet begynte å vende. Prognosesenteret, som lager fremskrivninger for norsk økonomi, mener at vi fremover vil se en moderat vekst, men at flere faktorer trekker ned på hvor rask opphentingen kan bli. For 2026 anslår de en økning på 2,3 prosent i det samlede bygg- og anleggsmarkedet målt i faste priser – det vil si at verdien av alt som bygges og anlegges vil være litt høyere enn året før, når man justerer for inflasjon. I 2027 ventes imidlertid nullvekst, det vil si at markedet stort sett holder seg på samme nivå. Først i 2028 blir det igjen positivt, med en forventet vekst på 2,8 prosent.

Når vi ser på tallene i penger, betyr det at markedet vokser fra cirka 608,3 milliarder kroner i 2026 til omkring 625,2 milliarder kroner i 2028, stadig målt i faste priser. Selv om det lyder som en økning, er nivået i 2028 fortsatt omtrent 5 prosent lavere enn toppnivået vi så i 2022. Med andre ord har vi ikke helt kommet tilbake til der vi var før nedgangen begynte.

Prognosesenteret har også justert ned tallene som de hadde i mars. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig to ting: høyere renter og dyrere byggematerialer. I mai 2025 hevde Norges Bank styringsrenten til 4,25 prosent, og det ser ut som at den kan gå enda høyere senere i året. Høye renter gjør det dyrere å låne penger til byggeprosjekter, og det får både private og bedrifter til å tenke seg om en ekstra gang før de starter nye byggerier.

Samtidig har krigen i Midtøsten gjort at priser på stål, tre og andre viktige materialer har gått opp. Prognosesenteret regner med at dette vil legge til rundt 3 prosentpoeng til veksten i materialkostnadene og omkring 2 prosentpoeng til den totale byggekostnadsveksten sammenlignet med hva som ellers ville vært tilfellet. Effekten av denne prisstøten vil kunne mærkes frem til andre halvår av 2028.

En spesielt viktig indikator er BKI boligblokk, som måler prisutviklingen på boligbygging. Den forventes å øke med 5 prosent i 2026 og 4,5 prosent i 2027. Når byggingen blir dyrere, blir det vanskeligere å tjene penger på nye boligprosjekter, og det presser lønnsomheten i bransjen.

Nejra Macic, sjøkonom i Prognosesenteret, sier at den tregere opphentingen skyldes nettopp kombinasjonen av høyere renter og økte kostnader. Nullvekst i 2027 viser at veien tilbake ikke er en rett linje, og at nybygg sannsynligvis aldri vil nå de tidligere toppnivåene igjen.


Nybygg i forsiktig opphenting – alle delmarkeder utenom anlegg nedjusteres

Når vi ser nærmere på de forskjellige delene av byggemarkedet, blir bildet enda mer nuansert. Innenfor bygget selv – altså ikke anlegg som veier og broer – ventes den sterkeste veksten i 2026 å komme fra nye yrkesbygg. Dette inkluderer store sykehusprosjekter som Rikshospitalet og Aker i Oslo. Disse byggeplassene krever mye arbeid og materiale, og derfor trekker de opp den totale veksten i året.

Men prognosen viser også at etter denne oppgangen vil det komme en klar nedgang i produksjonsverdien for yrkesbygg i 2027. Årsaken er at mange av de store prosjektene vil være ferdige eller i sluttfasen, og det ikke er nok nye prosjekter på gang til å erstatte tapet. Først i 2028 ser det ut til at markedet igjen vil ta seg opp, hovedsakelig fordi Mjøs-sykehuset forventes å bli igangsatt da. Dette viser hvor avhengig bransjen er av enkelte store satsninger.

Boligbyggingen har også fått nedjustert prognosen siden mars. Bildet nå er at det først kommer en utflating i år – altså at antallet nye boliger som bygges ikke vokser eller synker tydelig – før det fra og med neste år ventes en forsiktig oppgang. Selv om dette er positivt, er det viktig å merke seg at den forventede produksjonsverdien for nye boliger i 2028 fortsatt er lavere enn i noe enkeltår mellom 2011 og 2023, når vi justerer for inflasjon. Faktisk er den hele 34 prosent lavere enn toppnivået vi så i 2017. Dette betyr at selv om vi bygger flere boliger enn før, bygger vi fortsatt langt mindre enn vi gjorde på det tidspunktet da boligmarkedet var på sitt sterkeste.

ROT-markedet – som står for reparasjon, ombygging og tilbygg – er interessant fordi det nå er dobbelt så stort som markedet for helt nye boliger. Selv om det vokser, forventes veksten her å være mer moderat de neste årene. Det skyldes at mange huseiere velger å vente med større renoveringsprosjekter når usikkerheten om økonomien og kostnadene er stor. Prognosene for ROT yrkesbygg har også blitt nedjustert siden mars, noe som viser at selv den delen av markedet som ofte er mer stabil føler presset fra høyere renter og kostnader.

Anleggsmarkedet – som omfatter veier, jernbaner, energi- og vann

Siste artikler

spot_img

Prognosesenteret ser svakere oppgang for bygg

Moderat vekst frem mot 2028, med nullvekst i 2027

Etter to år med nedgang i bygge- og anleggsbransjen viste 2025 at markedet begynte å vende. Prognosesenteret, som lager fremskrivninger for norsk økonomi, mener at vi fremover vil se en moderat vekst, men at flere faktorer trekker ned på hvor rask opphentingen kan bli. For 2026 anslår de en økning på 2,3 prosent i det samlede bygg- og anleggsmarkedet målt i faste priser – det vil si at verdien av alt som bygges og anlegges vil være litt høyere enn året før, når man justerer for inflasjon. I 2027 ventes imidlertid nullvekst, det vil si at markedet stort sett holder seg på samme nivå. Først i 2028 blir det igjen positivt, med en forventet vekst på 2,8 prosent.

Når vi ser på tallene i penger, betyr det at markedet vokser fra cirka 608,3 milliarder kroner i 2026 til omkring 625,2 milliarder kroner i 2028, stadig målt i faste priser. Selv om det lyder som en økning, er nivået i 2028 fortsatt omtrent 5 prosent lavere enn toppnivået vi så i 2022. Med andre ord har vi ikke helt kommet tilbake til der vi var før nedgangen begynte.

Prognosesenteret har også justert ned tallene som de hadde i mars. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig to ting: høyere renter og dyrere byggematerialer. I mai 2025 hevde Norges Bank styringsrenten til 4,25 prosent, og det ser ut som at den kan gå enda høyere senere i året. Høye renter gjør det dyrere å låne penger til byggeprosjekter, og det får både private og bedrifter til å tenke seg om en ekstra gang før de starter nye byggerier.

Samtidig har krigen i Midtøsten gjort at priser på stål, tre og andre viktige materialer har gått opp. Prognosesenteret regner med at dette vil legge til rundt 3 prosentpoeng til veksten i materialkostnadene og omkring 2 prosentpoeng til den totale byggekostnadsveksten sammenlignet med hva som ellers ville vært tilfellet. Effekten av denne prisstøten vil kunne mærkes frem til andre halvår av 2028.

En spesielt viktig indikator er BKI boligblokk, som måler prisutviklingen på boligbygging. Den forventes å øke med 5 prosent i 2026 og 4,5 prosent i 2027. Når byggingen blir dyrere, blir det vanskeligere å tjene penger på nye boligprosjekter, og det presser lønnsomheten i bransjen.

Nejra Macic, sjøkonom i Prognosesenteret, sier at den tregere opphentingen skyldes nettopp kombinasjonen av høyere renter og økte kostnader. Nullvekst i 2027 viser at veien tilbake ikke er en rett linje, og at nybygg sannsynligvis aldri vil nå de tidligere toppnivåene igjen.


Nybygg i forsiktig opphenting – alle delmarkeder utenom anlegg nedjusteres

Når vi ser nærmere på de forskjellige delene av byggemarkedet, blir bildet enda mer nuansert. Innenfor bygget selv – altså ikke anlegg som veier og broer – ventes den sterkeste veksten i 2026 å komme fra nye yrkesbygg. Dette inkluderer store sykehusprosjekter som Rikshospitalet og Aker i Oslo. Disse byggeplassene krever mye arbeid og materiale, og derfor trekker de opp den totale veksten i året.

Men prognosen viser også at etter denne oppgangen vil det komme en klar nedgang i produksjonsverdien for yrkesbygg i 2027. Årsaken er at mange av de store prosjektene vil være ferdige eller i sluttfasen, og det ikke er nok nye prosjekter på gang til å erstatte tapet. Først i 2028 ser det ut til at markedet igjen vil ta seg opp, hovedsakelig fordi Mjøs-sykehuset forventes å bli igangsatt da. Dette viser hvor avhengig bransjen er av enkelte store satsninger.

Boligbyggingen har også fått nedjustert prognosen siden mars. Bildet nå er at det først kommer en utflating i år – altså at antallet nye boliger som bygges ikke vokser eller synker tydelig – før det fra og med neste år ventes en forsiktig oppgang. Selv om dette er positivt, er det viktig å merke seg at den forventede produksjonsverdien for nye boliger i 2028 fortsatt er lavere enn i noe enkeltår mellom 2011 og 2023, når vi justerer for inflasjon. Faktisk er den hele 34 prosent lavere enn toppnivået vi så i 2017. Dette betyr at selv om vi bygger flere boliger enn før, bygger vi fortsatt langt mindre enn vi gjorde på det tidspunktet da boligmarkedet var på sitt sterkeste.

ROT-markedet – som står for reparasjon, ombygging og tilbygg – er interessant fordi det nå er dobbelt så stort som markedet for helt nye boliger. Selv om det vokser, forventes veksten her å være mer moderat de neste årene. Det skyldes at mange huseiere velger å vente med større renoveringsprosjekter når usikkerheten om økonomien og kostnadene er stor. Prognosene for ROT yrkesbygg har også blitt nedjustert siden mars, noe som viser at selv den delen av markedet som ofte er mer stabil føler presset fra høyere renter og kostnader.

Anleggsmarkedet – som omfatter veier, jernbaner, energi- og vann

Siste artikler

spot_img