Vera Houck – ny plan- og bygningsdirektør i Oslo
Vera Houck har nylig blitt sett som den nye lederen av plan- og bygningsetaten i hovedstaden. Etter mange år som konsulent og rådgiver utenfor etaten, har hun nå fått muligheten til å jobbe innenfra. I den siste episoden av podkasten Byggeplassen forteller hun om sine første måneder, hva hun ønsker å endre, og hvorfor hun mener at dialogen mellom etaten og byggebransjen må bli mindre polariserende.
Første måneder i jobben – overveldende, men spennende
Houck beskriver starten på sin nye rolle som både kjempeinteressant og litt overveldende. Hun har kjent etaten som kunde i rundt 25 år, og har tidligere jobbet i det offentlige i starten av karrieren. Men å komme inn som ansatt har gitt henne et helt nytt perspektiv.
– Det er et enormt kunnskapsnivå i etaten, og det er en sterk vilje til å endre og skape nytt, sier hun.
Hun legger merke til at mange ansatte er engasjerte og nysgjerrige på nye måter å jobbe på. Samtidig erkjenner hun at det er mye å lære – både om interne prosesser og om hvordan beslutninger faktisk blir tatt. For en tenåring som kanskje aldri har tenkt på hva som skjuler seg bak en byggeansøknad, kan dette virke som en spennende verden av papirer, møter og kompromisser.
Dialog med byggebransjen – å lytte og bli utfordret
Et av Houcks hovedmål er å ha en åpen og konstruktiv samtale med utbyggerne. Hun understreker at etaten liker å bli utfordret og å få argumenter som kan føre til nye løsninger.
– Vi er ikke bange for kritikk, sier Houck. Vi vil forstå hva bransjen tenker, og vi vil bruke den informasjonen til å bli bedre.
Hun mener at når begge parter lytter til hverandre, blir det lettere å finne løsninger som fungerer for både byen og de som bygger boliger, kontor eller andre bygninger. Dette er særlig viktig i en tid der Oslo står overfor store utfordringer som boligmangel og behov for grønn omforming
Kritikk – Stockholm-syndrom
Kritikk fra Baard Schumann – Stockholm‑syndrom?
I podkasten blir Houck også utfordret av Baard Schumann, managing partner i Union Residential. Schumann bruker et sterk bilde når han sier at Houck risikerer å få et “Stockholm‑syndrom” – altså å begynne å føle med de som holder henne som gissel, i dette tilfellet de ansatte i plan‑ og bygningsetaten.
– Jeg tror det er viktig at hun ser litt utenfra, at hun ikke blir helt suket inn i systemet før hun har fått et klart bilde av hva som er rett og galt, sier Schumann.
Han legger til at han fortsatt tror på Houcks prosjekt og at han er optimistisk fordi byrådet viser vilje til å investere og utvikle byen. Samtidig advarer han om at hvis lederen blir for identifisert med etaten, kan det bli vanskelig å stille kritiske spørsmål som faktisk kan føre til forbedringer.
Houcks svar: ikke et gisseltak
Houck tar sterk avstand fra Schumanns sammenligning. Hun pointerer at hun har tatt jobben frivillig og med glede, og at hun ikke ser seg selv som noen som holdes mot sin vilje.
– Plan- og bygningsetaten er ikke en gisseltaker. Jeg har begynt i denne jobben helt frivillig og med stor glede. Jeg er ikke noe gissel, sier hun.
Hun forklarer at selv om hun setter pris på de ansatte og deres arbeid, betyr det ikke at hun må akseptere alt uten spørsmål. Hun vil fortsatt kunne stille kritiske spørsmål og foreslå endringer, men hun vil gjøre det fra en posisjon der hun respekterer både de ansattes ekspertise og utbyggeres behov.
Ønsker mindre polariserende debatt
Både Houck og Schumann er enige om at tonen i debatten kan bli bedre. Houck etterspør en mindre polariserende dialog, der begge parter unngår ekstremt språk og i stedet fokuserer på saklige argumenter.
– Det er lurt at bransjen begynner å uttale seg litt mer forsiktig, sier hun. Når man bruker sterke ord som “gisseltaker”, kan det lett føre til at folk blir defensiv og mindre vill til å lytte.
Houck mener at hvis ledere og bransjerepresentanter kan unngå å sette hverandre i bås, blir det lettere å finne felles løsninger. Hun vil selv være et “friskt pust” i etaten – noen som husker hvordan det er å være utbygger, men som også vil bidra til å bygge bro mellom de to sidene.
Transformasjon, boligmangel og byggetakt
I podkasten snakker Houck også om noen av de største temaene som står på dagensorden i Oslo: transformasjon av eksisterende områder, boligmangel og hvor raskt vi faktisk får bygget nytt.
Hun forklarer at mange av de boliger som mangler i dag kan løses ved å omforme eldre kontorbygg, industrielle områder eller underutnyttede tomter til boliger. Dette krever både kreative planløsninger og vilje til å ta chanser.
Når det gjelder byggetakt, påpeker Houck at det ikke alltid er nok å endre på overordnede planer. Noen ganger kan mindre justeringer på byggesaksnivå – altså i den konkrete søknaden om å bygge et spesielt hus eller kompleks – føre til raskere godkjenninger og dermed flere boliger på kortere tid.
– Vi kan løse mange saker på byggesaksnivå fremfor på plannivå, sier hun. Det betyr at vi kan være mer fleksible og tilpasse oss raskere til hva som faktisk skjer på grunnet.
Dette er et poeng som kan virke teknisk, men for en tenåring kan det sammenlignes med å justere en oppskrift mens du lager mat: i stedet for å skrive en helt ny oppskrift fra bunnen av, kan du justere litt på krydder eller steketid for å få bedre resultat.
Fremtidsutsikter for Oslo
Ser man frem i tid, tror Houck at Oslo har gode muligheter for å bli en grønnere, mer inkluderende og bedre planlagt by – hvis alle aktører jobber sammen. Hun ser flere muligheter:
- Grønn omstilling – ved å bygge energieffektive hus og bruke fornybar energi i nye områder.
- Sosial balanse – ved å sikre at det finnes boliger for ulike inntektsnivå, slik at unge familier, studenter og el
