Større bygg gir mer utslipp

Når vi snakker om nye boliger, tenker mange på trygghet, tilgjengelighet og lav energiforbruk. Det er helt riktig at kravene til universell utforming, heis, tekniske installasjoner og energiløsninger gjør bygningen sikrere og mer komfortabel for alle. Men det viser seg at disse samme kravene også kan føre til at bygningene blir større – og større bygninger betyr mer materialbruk, mer arbeid på byggeplassen og til slutt høyere CO₂‑utslipp.

En rapport laget av Oslo Economics for NBBL har sett nærmere på hvordan fire typiske byggekrav påvirker utslippene fra en vanlig boligblokk. Hovedkonklusjonen er klar: når boligene må bygges større for å oppfylle kravene, øker også klimaavtrykket. Rapporten anslår at de samlede CO₂‑utslippene kan gå opp med helt opp til 17 % hvis alle kravene blir innført samtidig.

Hvorfor blir bygningene større? La oss se på hvert krav for seg.

• Krav til tilgjengelighet og universell utforming – For at alle skal kunne komme seg inn og rundt i bygningen, trengs bredere ganger, større dører, rom for rullestol og ofte ekstra baderom. Disse tilpasningene kan øke arealet med rundt 2,6–4,8 %.
• Krav til heis og automatisk slokkeanlegg – En heis tar opp plass både i sjakten og i maskinrommet. Slokkeanlegget krever også ekstra rom for tanker og rør. Samlet gir dette en økning på 2,6–3,6 % i areal.
• Krav til energifleksibilitet – For at bygningen skal kunne lagre og bruke fornybar energi (som solpaneler eller batterier), trengs ofte teknikkrom, større vinduer eller ekstra isolasjon. Dette kan legge til rundt 2,6–3,8 % mer areal.
• Forslag om krav til tilfluktsrom – Selv om dette enda ikke er del av byggteknisk forskrift, har det blitt diskutert. Et tilfluktsrom er et trygt sted å søke ly ved brann eller andre nødsituasjoner. For å få plass til slikt rom, må ofte hele etasjen gjøres større, og det kan øke utslippene med rundt 5,3 %.

Når vi legger disse prosentene sammen, ser vi at hvert krav bidrar litt, men i sum kan de føre til en betydelig økning i materialbruk og byggeaktivitet. Mer betong, stål, tre og isolasjon betyr mer energi som går til å produsere og transportere disse materialene – og det er der utslippene kommer fra.

Materialvalg forsterker effekten

Det er ikke bare mengden av materiale som betyr noe; også hvilken type materiale vi velger har stor betydning for klimaet. Rapporten peker på at visse krav fører til at vi bruker mer av materialer med høye utslipp, spesielt betong.

Betong er sterkt og holdbart, men produksjonen av cement – en viktig komponent i betong – frigjør mye CO₂. Når krav til tilfluktsrom eller heis gjør at vi må støpe tykkere vegger eller større fundament, øker bruken av betong tilsvarende. Andre materialer som tre eller gjenbrukt stål har lavere utslipp per kilogram, men de passer ikke alltid til de tekniske kravene (for eksempel brannsikkerhet eller bæreevne).

På den andre siden viser analysen at utslipp fra materialproduksjon har endret seg over tid. Ny teknologi kan gjøre produksjonen av både betong og stål mindre utslippintensiv. Eksempelvis kan man bruke alternative bindemidler i betong som reduserer mengden cement, eller utvikle elektriske ovner som drives med fornybar energi. Hvis slike løsninger blir vanlige, kan den negative effekten av større areal delvis kompenseres.

Det er også verdt å merke seg at valg av materiale ikke bare handler om utslipp – det påvirker også pris, byggetid og hvor lett det er å vedlikeholde bygningen. En balanse må derfor finnes mellom å velge materialer som er klimavennlige og de som oppfyller alle sikkerhets- og funksjonskrav.

Gode intensjoner gir økte utslipp

NBBL mener at funnene i rapporten viser behovet for en mer helhetlig tilnærming til byggereguleringer. Kravene i tek (byggteknisk forskrift) er viktig for å sikre at boliger er trygge, tilgjengelige og energieffektive. Men når de samlet kan føre til vesentlig høyere utslipp, må vi også tenke på hvordan regelverket kan utformes smartere.

Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL, sier:

“Kravene i tek er viktige for kvalitet, sikkerhet og tilgjengelighet. Men når de samlet kan gi vesentlig høyere utslipp, må vi også vurdere hvordan regelverket kan utvikles smartere. Vi må gi slipp på noe hvis vi skal få bygget flere boliger og samtidig kutte utslipp.”

Med andre ord: hvis målet vårt er å bygge nok boliger til en vekstende befolkning og redusere klimagassutslipp, kan det være nødvendig å justere eller lett på noen av kravene. Det betyr ikke at vi skal gå kompromiss på sikkerhet eller tilgjengelighet, men at vi bør se på alternative måter å oppnå de samme målene med mindre areal og mindre materiale.

Noen konkrete idéer som ofte kommer opp i diskusjonen er:

1. Modulær byggeteknikk – Ved å produsere deler av bygningen i fabrikker og samle dem på stedet, kan man redusere spill og optimalisere materialbruk. Dette kan gjøre det lettere å holde arealet nede selv med krav om heis eller tilgjengelighet.
2. Smarte energiløsninger – I stedet for å bygge store teknikkrom for energilagring, kan man bruke decentraliserte løsninger som batterier i hver leilighet eller samordne energiprisene med nettet slik at bygningen trenger mindre plass til utstyr.
3. Fleksible rom – Rom som kan brukes til flere formål (for eksempel et rom som både kan være tilfluktsrom og fellesområde) kan redusere behovet for ekstra areal.
4. Kravbasert på resultat, ikke på preskripsjon – I stedet for å si nøyaktig hvor stor en heis eller hvor tykk en vegg må være, kan myndigheten sette mål for sikkerhet og tilgjengelighet og la byggeaktørene finne de mest effektive løsningene. Dette kan stimulere innovasjon og føre til lavere utslipp.

En tydeligere avveining mellom ulike hensyn fra myndighetenes side er nødvendig. Det handler om å veie fordeler som trygghet og tilgjengelighet mot kostnaden i klima og ressurser. Når vi har et godt kunnskapsgrunnlag – som rapporten fra Oslo Economics gir – blir det lettere å

Større bygg gir mer utslipp

Når vi snakker om nye boliger, tenker mange på trygghet, tilgjengelighet og lav energiforbruk. Det er helt riktig at kravene til universell utforming, heis, tekniske installasjoner og energiløsninger gjør bygningen sikrere og mer komfortabel for alle. Men det viser seg at disse samme kravene også kan føre til at bygningene blir større – og større bygninger betyr mer materialbruk, mer arbeid på byggeplassen og til slutt høyere CO₂‑utslipp.

En rapport laget av Oslo Economics for NBBL har sett nærmere på hvordan fire typiske byggekrav påvirker utslippene fra en vanlig boligblokk. Hovedkonklusjonen er klar: når boligene må bygges større for å oppfylle kravene, øker også klimaavtrykket. Rapporten anslår at de samlede CO₂‑utslippene kan gå opp med helt opp til 17 % hvis alle kravene blir innført samtidig.

Hvorfor blir bygningene større? La oss se på hvert krav for seg.

• Krav til tilgjengelighet og universell utforming – For at alle skal kunne komme seg inn og rundt i bygningen, trengs bredere ganger, større dører, rom for rullestol og ofte ekstra baderom. Disse tilpasningene kan øke arealet med rundt 2,6–4,8 %.
• Krav til heis og automatisk slokkeanlegg – En heis tar opp plass både i sjakten og i maskinrommet. Slokkeanlegget krever også ekstra rom for tanker og rør. Samlet gir dette en økning på 2,6–3,6 % i areal.
• Krav til energifleksibilitet – For at bygningen skal kunne lagre og bruke fornybar energi (som solpaneler eller batterier), trengs ofte teknikkrom, større vinduer eller ekstra isolasjon. Dette kan legge til rundt 2,6–3,8 % mer areal.
• Forslag om krav til tilfluktsrom – Selv om dette enda ikke er del av byggteknisk forskrift, har det blitt diskutert. Et tilfluktsrom er et trygt sted å søke ly ved brann eller andre nødsituasjoner. For å få plass til slikt rom, må ofte hele etasjen gjøres større, og det kan øke utslippene med rundt 5,3 %.

Når vi legger disse prosentene sammen, ser vi at hvert krav bidrar litt, men i sum kan de føre til en betydelig økning i materialbruk og byggeaktivitet. Mer betong, stål, tre og isolasjon betyr mer energi som går til å produsere og transportere disse materialene – og det er der utslippene kommer fra.

Materialvalg forsterker effekten

Det er ikke bare mengden av materiale som betyr noe; også hvilken type materiale vi velger har stor betydning for klimaet. Rapporten peker på at visse krav fører til at vi bruker mer av materialer med høye utslipp, spesielt betong.

Betong er sterkt og holdbart, men produksjonen av cement – en viktig komponent i betong – frigjør mye CO₂. Når krav til tilfluktsrom eller heis gjør at vi må støpe tykkere vegger eller større fundament, øker bruken av betong tilsvarende. Andre materialer som tre eller gjenbrukt stål har lavere utslipp per kilogram, men de passer ikke alltid til de tekniske kravene (for eksempel brannsikkerhet eller bæreevne).

På den andre siden viser analysen at utslipp fra materialproduksjon har endret seg over tid. Ny teknologi kan gjøre produksjonen av både betong og stål mindre utslippintensiv. Eksempelvis kan man bruke alternative bindemidler i betong som reduserer mengden cement, eller utvikle elektriske ovner som drives med fornybar energi. Hvis slike løsninger blir vanlige, kan den negative effekten av større areal delvis kompenseres.

Det er også verdt å merke seg at valg av materiale ikke bare handler om utslipp – det påvirker også pris, byggetid og hvor lett det er å vedlikeholde bygningen. En balanse må derfor finnes mellom å velge materialer som er klimavennlige og de som oppfyller alle sikkerhets- og funksjonskrav.

Gode intensjoner gir økte utslipp

NBBL mener at funnene i rapporten viser behovet for en mer helhetlig tilnærming til byggereguleringer. Kravene i tek (byggteknisk forskrift) er viktig for å sikre at boliger er trygge, tilgjengelige og energieffektive. Men når de samlet kan føre til vesentlig høyere utslipp, må vi også tenke på hvordan regelverket kan utformes smartere.

Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL, sier:

“Kravene i tek er viktige for kvalitet, sikkerhet og tilgjengelighet. Men når de samlet kan gi vesentlig høyere utslipp, må vi også vurdere hvordan regelverket kan utvikles smartere. Vi må gi slipp på noe hvis vi skal få bygget flere boliger og samtidig kutte utslipp.”

Med andre ord: hvis målet vårt er å bygge nok boliger til en vekstende befolkning og redusere klimagassutslipp, kan det være nødvendig å justere eller lett på noen av kravene. Det betyr ikke at vi skal gå kompromiss på sikkerhet eller tilgjengelighet, men at vi bør se på alternative måter å oppnå de samme målene med mindre areal og mindre materiale.

Noen konkrete idéer som ofte kommer opp i diskusjonen er:

1. Modulær byggeteknikk – Ved å produsere deler av bygningen i fabrikker og samle dem på stedet, kan man redusere spill og optimalisere materialbruk. Dette kan gjøre det lettere å holde arealet nede selv med krav om heis eller tilgjengelighet.
2. Smarte energiløsninger – I stedet for å bygge store teknikkrom for energilagring, kan man bruke decentraliserte løsninger som batterier i hver leilighet eller samordne energiprisene med nettet slik at bygningen trenger mindre plass til utstyr.
3. Fleksible rom – Rom som kan brukes til flere formål (for eksempel et rom som både kan være tilfluktsrom og fellesområde) kan redusere behovet for ekstra areal.
4. Kravbasert på resultat, ikke på preskripsjon – I stedet for å si nøyaktig hvor stor en heis eller hvor tykk en vegg må være, kan myndigheten sette mål for sikkerhet og tilgjengelighet og la byggeaktørene finne de mest effektive løsningene. Dette kan stimulere innovasjon og føre til lavere utslipp.

En tydeligere avveining mellom ulike hensyn fra myndighetenes side er nødvendig. Det handler om å veie fordeler som trygghet og tilgjengelighet mot kostnaden i klima og ressurser. Når vi har et godt kunnskapsgrunnlag – som rapporten fra Oslo Economics gir – blir det lettere å